Mens vennene i Storhamar-laget holder sommerens første treningsøkt foran et par tusen tilskuere i CC Amfi, sitter Eirik Skadsdammen i et tomt hus noen kilometer unna.
HAMAR (Nitten.no): Vi er i 1999. Euroen er nettopp blitt introdusert som valuta i elleve land. Dow Jones-indeksen vokser til 11.000 poeng for første gang. Lance Armstrong vinner sitt første Tour de France. Filmene «Notting Hill» og «American Pie» kommer ut. Og menneskeheten passerer seks milliarder i antall.
Et av disse menneskene er en 18-åring fra Finnskogen utenfor Kongsvinger. Han heter Eirik Skadsdammen og liker å spille ishockey. Han er dessuten såpass talentfull i dette at han får debutere i eliteserien sesongen 1999-2000.
Det skjer i Storhamar, en av Norges største klubber, med fire seriemesterskap og tre NM-titler siden 1993. Laget består av norske hockeystjerner som Petter Salsten, Ole Eskild Dahlstrøm og Pål Johnsen, samt den russiske verdensmesteren Alexander Smirnov. Og nå også Eirik Skadsdammen.
Dahlstrøm forteller at Skadsdammen gjorde inntrykk umiddelbart.
– Vi klarte å plukke ham ut med én gang, at det var ham fra Kongsvinger. Han trengte ikke å åpne kjeften for at vi skulle se hvor han kom fra. Jeg skal ikke si at det var cowboyhatt og skinnhatt, men han tok vi med én gang, sier en lattermild Ole Eskild Dahlstrøm til Nitten.no.
I kjøretid er det lite å tjene på å reise til Hamar framfor Oslo, men for Skadsdammen var det likevel aldri noen tvil om at det var i Storhamar han ville prøve seg.
– Det var to andre fra Kongsvinger, sju-åtte år eldre enn meg, som prøvde seg først. Og de dro til Storhamar. Så da det ble det sånn for meg også, forteller Skadsdammen til Nitten.no.
Sesongen 1999-2000 spilte han ni kamper og noterte seg for to assists i eliteserien, etter ett år på juniorlaget. Dahlstrøm husker at Skadsdammen ikke produserte all verden den første sesongen.
– De to poengene må han ha fått ved å gi meg pucken bak eget mål og så har jeg tatt den med meg og spilt fri Tom Erik Olsen, ler Dahlstrøm.
– Men han var maskin. Han var fysisk klar. Og han var lydhør. Han spilte vel med meg noen sesonger, så med Mads Hansen. Skadsdammen ble bedre og bedre. Taktisk skolering var ikke det Kongsvinger var sterkest på 90-tallet, men han starta med bra fysikk og har klart å plukke opp ting underveis.
Beslutningen
Nå sitter vi i et hus i tettstedet Ingeberg, fem kilometer nordøst for Hamar og rundt åtte kilometer unna CC Amfi, der Storhamar-spillerne er i gang med sin første offisielle istrening foran opp mot tre tusen tilskuere. Treningen startet ifølge Hamar Arbeiderblad med at hele støtteapparatet og spillerne ble presentert.
Her i Ingeberg er det ikke nødvendig med noen presentasjoner. Jeg vet at han som sitter på den andre siden av bordet heter Eirik Skadsdammen, er 37 år gammel og har spilt 907 kamper for Storhamar. Jeg vet også at han er god kamerat av mange av de spillerne som akkurat nå blir presentert i CC Amfi. Og Skadsdammen vet at jeg kommer fra Nitten.no og ønsker å skrive denne saken om hans fenomenale karriere.
Det er én ting til jeg også vet. Skadsdammen skulle akkurat nå fryktelig gjerne ha vært i CC Amfi i stedet for her sammen med meg. Sportsutvalget i Storhamar valgte imidlertid å ikke tilby 37-åringen en ny kontrakt.
– Vi har måttet ta en vurdering, uten å tenke på nostalgi og følelser. Jeg har forståelse hvis han er skuffet og lei seg, men på sikt kan si snakke sammen når dette har lagt seg litt, forklarte trener Fredrik Söderström til H-A da beslutningen ble tatt.
Skadsdammen godtok beslutningen. Det eneste han hadde å bemerke, er at den gjerne kunne ha kommet litt tidligere enn 19. juni.
I slike situasjoner er det fristende for journalister å jakte på konfliktsaker. «En klubblegende nektes ny kontrakt etter The Double». «Suksesstreneren er nådeløs». Av og til blir slikt først og fremst meningsløst. Det er forståelig at sportsutvalget tok denne beslutningen og det er forståelig at Skadsdammen er skuffet og har lyst til å spille videre.
Hamar Arbeiderblad ser ikke ut til å ha jaktet på noen konfliktsaker her. Eirik Skadsdammen har dessuten slått den pucken ut av spill. Han bærer på ingen måte nag.
Nå skal han dessuten hylles med en testimonialkamp 24. august.
– Det blir moro! konstaterer Skadsdammen.
– Jeg gleder meg mest til å treffe de gamle lagkameratene. Jeg har jo plukket ut lagene selv.
– Hva er du mest stolt over i karrieren din?
– Det må være at jeg har klart å spille på så høyt nivå, selv om jeg kommer fra et lite sted.
– Hva husker du best fra alle disse årene?
– Det er alle jeg har blitt kjent med. Mange hyggelige folk. Venner for livet. Selv om man ikke har spilt sammen med alle i så mange år, er det blitt mange venner for livet, sier Skadsdammen til Nitten.no.
– Når det gjelder hockey, er det den helgeturen vi hadde i Champions League ned til Praha og Genève. Vi visste ikke så mye om dem, annet enn at det var tøff motstand, og så klarte vi å vinne begge kampene. Spesielt den andre kampen, for det var så vidt vi rakk flyet til Genève. Da vi kom fram, fikk vi bare et kvarter på hotellrommet før vi måtte komme oss til hallen.
Storhamar vant 2-1 mot Sparta Praha en fredagskveld i august 2015, og fulgte opp med 3-0-seier mot Genève-Servette dagen etter.
– Det er litt artig at du nevner lagkamerater og venner først. Garderoben betyr mye for hockeyspillere?
– Ja, det er noe spesielt. Det samholdet du får i en hockeygarderobe, er unikt.
Enorme doser bordtennis
Skadsdammen forteller at han nærmest måtte jages ut av garderobene ofte, fordi han var så glad i å sitte der med lagkameratene og snakke om alt mellom himmel og jord.
– Jeg husker da jeg kom og ikke hadde så mange kompiser (på Hamar), da var det bare å være i hallen. Der var det både yngre og eldre spillere, som ble hengende i garderoben. Den gang hadde vi også et bordtennisbord i garderoben. Jeg tror at Rune Gulliksen og Ole Eskild Dahlstrøm var mer der enn de var hjemme, humrer Skadsdammen.
– Var det sånn at du «måtte» tape, siden du var yngst?
– Nei, de satte opp en diger tavle. Navnet ditt sto på en lapp, og du kunne bare utfordre de som var inntil to plasser over deg. Hvis du slo en som var to plasser over deg, byttet du plass på tavlen med ham. Du kunne ikke stå nederst og utfordre han på toppen. Du måtte jobbe deg oppover.
Dahlstrøm husker godt dette bordtennisbordet. Han husker også at Gulliksen var god og at Petter Salsten var nummer fire. Vi gambler på å la det stå uimotsagt.
– Det bordtennisbordet savner jeg, faktisk. Det ble rulla ut etter hvert, uten at vi visste om det. Vi kom jo ofte klokka elleve og holdt på til vaktmesteren kastet oss ut. Det var åtte timer bordtennis hver dag. Det ble for massivt. Vi orket jo nesten ikke å spille kamper, sier Dahlstrøm.
Dahlstrøm mener at Skadsdammen «ikke var noen høydare» i bordtennis.
– Skadsdammen er et treningsprodukt. Noen får en del ting gratis. Han har fått noe av det viktigste, som folk ikke setter pris på før det er for sent. Det er at du må trene så og så mange dager på rad for at det skal virke. Det var ikke han som sjonglerte fire appelsiner i garderoben. Det var nesten så jeg måtte teipe køllene hans hver dag. Men han var rask, sterk og taktisk skolérbar, mener Dahlstrøm.
Hierarki og hockey er et ekteskap som holder ut. Jeg spør Eirik Skadsdammen om hierarkiet er typisk for hockeygarderober.
– Ja, det er kanskje det. De eldste styrer mer enn de yngre.
– Du skal ikke komme inn som 18-19-åring og sjefe i garderoben?
– Nei, du blir fort satt på plass da. Det er alltid noen som prøver seg, men det er jo bøtesystemer og slikt, så du får merke det da.
– Hvordan oppsummerer du karrieren din selv?
– Jeg har ikke tenkt så mye over det. Jeg har bare vært fornøyd med at jeg har fått muligheten til å spille på det nivået jeg har gjort. Det kommer sikkert noen tanker om det nå som jeg er ferdig på toppnivå. Nå framover kommer jeg sikkert til å reflektere litt mer over karrieren.
Motgangen
Storhamar har vunnet en rekke mesterskap under Skadsdammens tid i klubben også. Det ble seriemesterskap i 2001, 2004, 2006 og 2018, samt NM-titler i 2000, 2004, 2008 og 2018.
Før dobbeltriumfen nå i 2018 var det altså tørke i et tiår.
– Det har vært medgang og motgang i Storhamar også. En nesten-konkurs. For sju-åtte år siden ble vi nummer åtte i serien. Det handlet mye om økonomi, men vi klarte jo å snu det. Å være med på den snuoperasjonen, har vært lærerikt. Jeg husker at vi hadde spillermøte med oss som hadde kontrakt – det var ikke så mange av oss – i mai et år og lurte på om vi skulle slå klubben konkurs.
– Men så tok det ikke så mange år før vi hadde et tilskuersnitt på fire tusen, smiler Skadsdammen.
Forklaringen ligger blant annet i at Storhamar har tiltrukket seg fans fra områder også utenfor Hamar.
– Det er ikke bare tilskuere fra Hamar på kampene våre, men fra områdene rundt også. Folk fra Elverum og Brumunddal. Vi har spilt en del grasrotkamper. I fjor var vi i Åsbygda, året før var vi i Rendalen. Det var stor ståhei i bygda da.
Sesongen 2017/18 dro Storhamar i gjennomsnitt 4300 tilskuere per hjemmekamp. Det står i skarp kontrast til bunnpunktet, for fem år siden, da Storhamar bare dro 1742 tilskuere i snitt per match. Så ja, det har vært både opp- og nedturer under Skadsdammens tid i klubben.
Når jeg spør om det er noe i karrieren han angrer på, for eksempel tilbud han har avslått, er svaret et kontant «nei».
– Jeg hadde noen tilbud fra Sverige, men jeg angrer ikke på at jeg ikke slo til på dem.
Det er likevel én ting han angrer på:
– Jeg spilte fotball samtidig som hockey tidlig i 20-årene, for et sjettedivisjonslag der jeg kommer fra. Jeg spilte ikke alle kampene, men noen på sommeren. Jeg skadet meg så jeg mistet en hel sesong med ishockey. Jeg tok både korsbånd, menisk og alt, sier Skadsdammen til Nitten.no.
Mens han forsøkte å skyte på hel volley, kom en motspiller i veien. Dette skjedde i mai.
– Det var jo vondt, men jeg klarte å jogge og trene styrke og slikt, selv om jeg ikke klarte å rette ut beinet helt. Jeg var jo ung, så jeg turte ikke å si ifra til klubben eller legen. I stedet trente jeg hele sommeren. Det var først da jeg begynte å trene på is i august at jeg merket det skikkelig. Da måtte jeg bare si ifra at det var noe galt.
Skadsdammen gjorde 38 poeng på 40 kamper for Storhamar som 20-åring sesongen 2001/02. Fotballskaden sørget for at han gikk glipp av hele sesongen 2002/03.
Det skulle ta enda lenger tid før han kom tilbake på tilsvarende nivå i poengproduksjon som da han var 20. De første sesongene etter skaden gjorde han 10, 15, 23 og 28 poeng.
– Det tok et par sesonger, ja. Jeg stod over én hel sesong, og gikk med krykker og skinne fra august til desember. Etter det var beinet så tynt, og da skulle jeg liksom ta igjen det tapte og trente altfor mye styrke, og glemte spenst- og hurtighet-delen. Dermed ble ikke neste sesong bra heller. Styrken var der, men ikke hurtigheten. Så det gikk et par sesonger før jeg begynte å komme tilbake igjen.
Først sesongen 2007/08 var han tilbake på 38 poeng (på 38 kamper). Da fikk han også med seg 14 landskamper, inkludert seks i VM.
Husker debuten
Som så mange andre ishockeyspillere, spilte altså Eirik Skadsdammen også fotball i oppveksten. At han valgte å satse på ishockey, tilskriver han først og fremst garderobekulturen i ishockey. Det å henge sammen med kompiser i timevis der, er noe han verdsetter høyt. En annen avgjørende faktor var at Kongsvinger fikk en ishall i 1992. Før dette hadde han og kompisene spilt på en lokal innsjø i Finnskogen hver vinter. Nå ble det i stedet hockey i organisert form.
Der utviklet talentet seg altså såpass at han fikk plass hos Storhamar noen år senere.
– Husker du din aller første kamp for Storhamar?
– Ja, det gjør jeg faktisk. Det var en treningskamp i august 1999. Det var jo uvant med spillesystem og slikt, for det hadde vi ikke i Kongsvinger. Der var jeg mer som en radiobil. Jeg gikk vel egentlig feil, men jeg klarte å rote med meg pucken og kom nesten alene med keeper. Så husker jeg at jeg skjøt og at pucken ble sittende fast på høykant mellom leggskinna til keeper. Det var nesten så jeg scoret etter bare å ha vært borti pucken fem-seks ganger. Det husker jeg godt.
– Min første offisielle kamp hvor jeg fikk spille, var den samme kampen hvor Patrick Thoresen ble tidenes yngste målscorer. Jeg hadde vært på benken i noen kamper, men det var den første hvor jeg kom utpå.
Nå er han altså ferdig med den siste kampen for Storhamar. Etter 19 år ble kamp nummer 907 i Skadsdammens karriere 4-2-seieren mot Lillehammer 11. april 2018. Den kampen sikret NM-tittelen for Storhamar.
Dette var Skadsdammens fjerde NM-tittel. Han har også bidratt til fire seriemesterskap.
Og nå sitter han her, i et tomt hus på Ingeberg sammen med Nitten.no, mens kompisene hylles av tre tusen tilskuere i CC Amfi.
– Det er litt rart å sitte her, ja. Jeg tenkte at jeg ikke skulle dra dit, for det blir vel bare enda verre, men jeg tenker på det, så klart, at jeg skulle ønske at jeg var utpå der. Samtidig har jeg slått meg til ro med at det ikke skjer.
– Hva skal du gjøre nå?
– Nå i sommer har jeg ikke savnet hockeyen så mye, for nå har jeg jobbet både på dag og kveld med oppussing av hus. De har jo et førstedivisjonslag i Storhamar også, for de rykket opp, og jeg har pratet med dem. Det kan hende at jeg blir med der.
Aller først skal Eirik Skadsdammen få sin velfortjente hyllest gjennom testimonialkampen 24. august.
