19 tanker om «deadline day» i NHL

Mark Stone feirer Max Paciorettys scoring for Vegas Golden Knights. Foto: AP Photo/John Locher

Vi ser på vinnerne og taperne, mangelen på trekk og de kuriøse trekkene som NHL-klubbene gjorde mandag 25. februar.

Aller først vil jeg bare beklage at oppfølgingen av det som skjedde i overgangsvinduets siste dager har vært meget sparsom her hos Nitten.no når det gjelder den skriftlige biten. Vi prioriterte å ha en ti timer lang direktesending (Nitten vil fortsette å bruke twitch.tv/nitten_no til slikt framover) med spennende gjester og verbal diskusjon av hendelsene. Når forberedelsene til dette falt sammen med at Mats Zuccarello lørdag ble tradet til Dallas Stars, ble det helt enkelt ikke nok tid.

Jeg håper de fleste av dere så direktesendingen. Den er jeg stolt av. Sverre Krogh Sundbø gjorde en fenomenal jobb som programleder, Markus Sandø Iversen var som alltid en behagelig og kyndig sidekick og Kevin Skabo, Patrick Gandolfi Hellman og Frank Dahllstrøm stilte velvillig opp som gjester og krydret sendingen med sin ekspertise på forskjellige områder. Jeg vil også takke alle som stilte opp på telefonintervjuer: Reporter Mathias Ask fra New York, Aftonbladets Per Bjurman, Denver-talentet Mathias Emilio Pettersen og Dallas-manager Jim Nill.

Den aller største takken går til dere som så på, og spesielt alle dere som bidro til høy aktivitet på Twitter, i chatterommet på Twitch og på Facebook! Ti av dere vant et årsabonnement som jeg skal sette opp for dere etter at denne artikkelen er publisert. Kenneth Zachariassen vant en New York Rangers-drakt signert av Mats Zuccarello, mens Anders Næs stakk av med en Dallas Stars-drakt som nå skal fraktes til Texas for å få Zuccarellos signatur og deretter sendes hjem til Næs.

Nå som dette er sagt, kan vi gå over til det som skjedde i NHL på «deadline day».

1. Dallas Stars valgte å holde seg i ro, til tross for at Mats Zuccarello er ute med brudd i armen de neste fire ukene og kanskje enda lenger. Det er mye man kan si om det, men at en manager som risikerer å miste jobben dersom laget ikke kvalifiserer seg for sluttspillet, så er det imponerende uselvisk av Jim Nill å ikke ofre et stortalent som Ty Dellandrea for å få inn en profilert spiller som kan hjelpe Stars med å trygge sluttspillplassen.

Mange andre managere hadde gitt blaffen i lagets framtid for å trygge sin egen jobb. Det er ikke rart Jim Nill er en høyt respektert fagmann i NHL-kretser.

At han i tillegg ringer Nitten.no bare 80 minutter etter at overgangsvinduet stengte, vitner om en person og en klubb som virkelig er opptatt av å vise Zuccarello at de verdsetter hans norske røtter og norske fans.

Eksklusivt intervju med Dallas-manager Jim Nill om Mats Zuccarello

2. Vi har tidligere her i Nitten vært inne på at det var uvanlig mange forwards tilgjengelig på overgangsmarkedet denne gang. Vi fikk virkelig se konsekvensen av dette på deadline day. Flere av de spillerne som kunne ha blitt tradet, ble ikke det, og prisene på mange av dem som byttet klubb, viste seg å bli lavere enn normalt. Det er ingen tvil om at dette skyldes at det var en ubalanse mellom tilbud og etterspørsel.

Philadelphia Flyers fikk for eksempel kun Ryan Hartman og et fjerderundevalg i 2020 for Wayne Simmonds, mens Florida måtte gi fra seg et sjetterundevalg for å få et tredjerundevalg i betaling for Derick Brassard. De får tilbake sjetterundevalget dersom Brassard blir værende i Colorado Avalanche, men dette er likevel en billig investering for denverlaget. Spesielt med tanke på at Brassard for ett år siden kostet Pittsburgh Penguins et førsterundevalg, et tredjerundevalg, Ian Cole og keepertalentet Filip Gustavsson.

3. Den manageren som kan si seg mest fornøyd med betalingen på deadline day, er etter vår mening Jeff Gorton i New York Rangers, som forhandlet seg til Brendan Lemieux, et førsterundevalg i 2019 og et mulig fjerderundevalg i 2022 (hvis Winnipeg vinner Stanley Cup i år) som betaling for Kevin Hayes.

Her gjorde Gorton en veldig god jobb med å få betalt. Det samme kan man si om betalingen han fikk for Mats Zuccarello, som var et andre- og tredjerundevalg fra Dallas. Begge kan bli førsterundevalg. Det ene dersom Zuccarello signerer ny kontrakt med Dallas og det andre dersom Stars går helt til semifinale denne sesongen.

Når det er sagt, gjelder denne rosen kun betalingen Gorton fikk for spillerne når han først bestemte seg for å bytte dem bort. Sjansen for at Rangers sitter igjen med spillere som vil kunne bidra mer enn Hayes og Zuccarello sportslig sett i framtiden, er i realiteten nokså liten og uansett flere år fram i tid.

4. Gorton fikk også den svenske AHL-backen Julius Bergman (23), et fjerderundevalg og et sjuenderundevalg for Adam McQuaid. Rangers har nå samlet opp mange draftvalg. Manhattanlaget har to i første runde, tre i andre runde og ett i hver av tredje, fjerde, femte, sjette og sjuende runde. Årets draftkull sies å være bedre enn fjorårets, så her er det mulig å finne framtidige nøkkelspillere.

Det ene andrevalget i år kan dessuten bli et førsterundevalg, hvis Dallas Stars går til semifinale, og i så tilfelle sitter Rangers på tre førsterundevalg. New York Rangers plukket tre førsterundevalg i fjor: Vitali Kravtsov, K’Andre Miller og Nils Lundkvist.

Likevel sitter Gorton ennå ikke på en spiller som han med sikkerhet vet vil utvikle seg til å bli en nøkkelspiller på ypperste NHL-nivå. Du kan telle på én hånd – uten å bruke fingre – hvor mange lag som har vunnet Stanley Cup i lønnstak-æraen uten en slik spiller i laget.

Hvor mye er et draftvalg egentlig verdt?

5. Denne ubalansen mellom tilbud og etterspørsel kostet Ottawa Senators dyrt. Tidligere år har stjernespillere gjerne gitt et førsterundevalg, en solid NHL-spiller og et stort talent i retur. Pierre Dorian satt på en virkelig stjernespiller i Mark Stone, som kanskje kunne ha gitt enda høyere betaling i tidligere år, men Dorian fikk ikke mer enn et andrerundevalg, en perifer NHL-spiller og et stort talent. Og i årets marked var dette en av de bedre dealene som ble gjort av et selgende lag.

Dorian fikk i det minste Erik Brännström, som regnes som et av verdens største backtalenter. Han er 19 år og allerede en dominerende spiller på AHL-nivå.

6. Winnipeg Jets sikret seg Kevin Hayes, som trolig vil finne seg godt til rette som andresenter mellom spillere som Patrik Laine eller Kyle Connor på venstrevingen og Nikolaj Ehlers på høyrevingen. I tillegg gjorde Jets faktisk fem andre trades – men alle disse var små. Pär Lindholm ble hentet inn fra Toronto Maple Leafs i bytte mot Nic Petan, noe som gir Winnipeg en defensivt sterk fjerdesenter.

Ellers ble Matt Hendricks, Alex Broadhurst, Bogdan Kiselevitsj og Nathan Beaulieu også hentet inn for til sammen to sjuenderundevalg og et sjetterundevalg. Dette er ikke forsterkninger av laget, men av dybden i spillerstallen og åpenbart gjort med tanke på at et langt sluttspill ofte medfører flere skader. Winnipeg har planer om å vinne Stanley Cup, med andre ord.

7. Dealen mellom Jets og Maple Leafs er småinteressant. Hvis man har tenkt at trener Mike Babcock har like mye å si som manager Kyle Dubas når beslutningene om spillerpersonell i Toronto skal tas, er det mulig at man har tenkt feil. Jeg har vanskelig for å se for meg analytikeryndlingen Nic Petan som en Babcock-type. Han slår meg som en det stikk motsatte og mer en Dubas-type. 23-åringen er liten og lett og en god playmaker, det vil si fenomenal på AHL-nivå og foreløpig uten meritter på NHL-nivå.

Dubas forklarte også etterpå at han ser på Petan som et utviklingsprosjekt og en spiller som trolig blir billigere å ha i stallen neste sesong enn Lindholm ville ha blitt. Mest sannsynlig betyr dette at Trevor Moore blir Torontos fjerdesenter resten av sesongen.

8. Mark Stone gikk inn i andrerekka til Vegas Golden Knights, der han fikk med seg Paul Stastny som senter og Max Pacioretty som venstreving. Trener Gerard Gallant valgte å holde førsterekka med Jonathan Marchessault, William Karlsson og Reilly Smith intakt. Det er nok ikke mange andrerekker i NHL som er bedre enn Stone –Stastny -Pacioretty.

9. Noe av det som overrasket meg mest på deadline day, var at Calgary Flames ikke hentet inn en keeper som for eksempel Jimmy Howard for å styrke sitt svakeste ledd. Calgary har et fenomenalt lag, men Mike Smith og David Rittich er nok ikke gode nok mellom stengene til å hjelpe Calgary til suksess i sluttspillet.

10. Den desidert mest fascinerende traden, gjorde Minnesota Wild med Nashville Predators. Minnesota ga fra seg Mikael Granlund for å få Kevin Fiala. Finske Granlund har flørtet med 70-poengsgrensen de to siste sesongene og sitter nå med 49 poeng på 63 matcher. Han er den beste playmakeren Wild hadde og en publikumsfavoritt. Granlund har også vært i Wild hele sin NHL-karriere, etter at han ble draftet som nummer ni i 2010.

Kevin Fiala er 22 år gammel og mindre erfaren. Han ble også draftet i første runde, nærmere bestemt som nummer elleve i 2014. Sveitseren gjorde 48 poeng på 80 kamper forrige sesong, som var hans første hele sesong i NHL. Han har «bare» 32 poeng på 64 kamper denne sesongen.

Vi får trolig se Mikael Granlund sammen med Kyle Turris og Wayne Simmonds i andrerekka til Nashville framover, mens Fiala tar plass sammen med Zach Parise og Luke Kunin hos Wild.

Nashville vant denne traden, ikke sant?

Ikke ifølge Minnesotas manager Paul Fenton. Han jobbet i Nashville Predators før selv, og var involvert i beslutningen om å drafte Fiala i 2014. Fenton mener at Fiala er en «elektrisk spiller» med eksepsjonelle ferdigheter som står overfor sitt store NHL-gjennombrudd.

Det er naturligvis betryggende for Minnesota-fansen at Fenton kjenner Fiala godt, men det gjorde jo også Nashville-ledelsen, som tross alt valgte å sende ham bort for å få Mikael Granlund.

11. Tirsdag 26. februar 2019 er neppe en dato Mikael Granlund kommer til å glemme med det første. Han ble far for første gang, han fylte selv 27 år og han flyttet fra St. Paul til Nashville etter traden som skjedde dagen før.

12. Carolina Hurricanes valgte å beholde Micheal Ferland (dere aner ikke hvor irriterende det er å måtte passe på stavemåten «Micheal» i hver eneste artikkel han nevnes!) i stedet for å trade ham, selv om klubben mister ham uten kompensasjon i sommer. Jeg liker den beslutningen. Carolina har sjansen til å kvalifisere seg for sluttspillet, og spillerne har vært i god form den siste tiden.

Det er smart å belønne garderoben for den gode innsatsen gjennom å gi dem en bra sjanse til å lykkes. Det er sånt spillere husker senere. Det er også sånt spillere i andre lag merker seg og derfor noe som vil kunne telle positivt når Carolina senere forhandler med free agents.

13. Et klubbskifte innebærer at man også må flytte, og den siste uka før overgangsvinduet stenger er stressende for spiller. Den er spesielt stressende for spillere med kone og barn, som har slått skikkelig rot i et samfunn. Om det er noen som har hatt en dårligere uke enn Anthony Duclair, er jeg likevel usikker på.

«Jeg tror ikke han vet hvordan man spiller hockey. Det virker på meg som om han er en spiller som føler at han kan få tak i pucken fordi han har så gode ferdigheter. Han kan skøyte. Han kan alle disse tingene som dere vet. Jeg mener bare at han tror han kan gjøre hva faen han vil på isen. Du kan ikke det i NHL. Vi har brukt mye tid på å forsøke å lære ham opp, forsøke å lære ham å spille i forskjellige situasjoner, når motstanderen har pucken. Av og til ser det ut som han forstår, men jeg vet ikke. Jeg vet ikke om han er ute av stand til å begripe det eller om han bare er sta», sa John Tortorella i forrige uke.

Mandag ble Duclair tradet fra Columbus til Ottawa, sammen med to andrerundevalg, for Ryan Dzingel. Duclair er bare 23 år gammel, men tilhører nå sitt femte lag i NHL.

14. Det er 148 backer i NHL som har spilt minst 700 minutter i fem mot fem denne sesongen. Utskjelte Jack Johnson i Pittsburgh Penguins er en av disse 148. Hvis vi ser på hvilke spillernes evne til å drive motstanderen bakover og bidra til at laget deres kommer til flere skudd enn motstanderlaget, er Johnson en av de dårligste i hele NHL. Det er bare 14 spillere i NHL som har dårligere corsi, som dette kalles, enn Johnsons 45,58. Det er rett og slett problematisk for Pittsburgh Penguins å ha Johnson på isen.

På deadline day klarte Pittsburgh det fenomenale kunststykket å hente inn en av de 14 spillerne som er enda dårligere enn Johnson. Erik Gudbranson ble hentet inn fra Vancouver Canucks for Tanner Pearson. Gudbranson har den fjerde dårligste corsistatistikken – 43,45 – blant alle backer i NHL med minst 700 minutter i fem mot fem.

Gudbranson har attpåtil en kontrakt som gir ham fire millioner dollar helt fram til 2021. Pittsburgh skal altså betale Gudbranson og Johnson til sammen 7,25 millioner dollar både neste sesong og sesongen deretter. Og så feite lønninger innebærer nok at de kommer til å få 15-18 minutter hver per kamp.

Det er blitt sagt at Pittsburgh Penguins kommer til å gå all-in så lenge Sidney Crosby og Jevgenij Malkin er på høyden av sine fantastiske karrierer. Det manager Jim Rutherford har gjort det siste året, er å gå all-in med 7-3 på hånda.

15. Argumentet for å hente inn Erik Gudbranson, er at Rutherford føler at Pittsburgh trenger mer tøffhet for å beskytte Crosby, Malkin og Kris Letang. Han hentet inn Ryan Reaves, men trener Mike Sullivan brukte ham ikke, så Rutherford måtte gi opp det. Så hentet han gigantiske Jamie Oleksiak, men måtte trade ham bort igjen for å få råd til Nick Bjugstads kontrakt.

Og nå er altså Gudbranson inne.

Fordi «Pittsburgh må beskytte stjernene».

Er det meg det er noe galt med? Jeg trodde at Pittsburgh Penguins vant Stanley Cup i både 2016 og 2017 uten slike «beskyttere», jeg. Det må ha vært noe jeg drømte.

16. Brandon Montour-traden til Buffalo liker jeg veldig godt. Dette er en 24 år gammel høyrefattet back med høyt potensial til 3,4 millioner dollar i halvannet år til. Montour har hatt en svak sesong, men det har hele Anaheim Ducks-laget. Buffalo Sabres fikk ham for Brendan Guhle og et førsterundevalg i 2019. Det er han verdt.

17. Ok, så hvem er favorittene til å vinne Stanley Cup denne sesongen nå? Jeg har hatt Pittsburgh Penguins blant en håndfull kandidater hele sesongen, men det går ikke an å vinne med både Johnson og Gudbranson i laget. Det er game over for Pittsburgh med tanke på Stanley Cup.

Dermed sitter jeg igjen med Winnipeg Jets, Tampa Bay Lightning, Nashville Predators og San Jose Sharks som de kandidatene jeg har størst tro på. I den rekkefølgen.

18. Vinnerne av trade deadline 2019: Nashville Predators (Granlund og Simmonds inn), Columbus Blue Jackets (beholdt Artemi Panarin og Sergej Bobrovsky og fikk inn Matt Duchene, Ryan Dzingel og Adam McQuaid), New York Rangers (fikk bedre betalt enn andre selgere), OIttawa Senators (Duchene-traden ser fenomenal ut nå!) og Vancouver Canucks (klarte å trylle bort marerittkontrakten til Erik Gudbranson).

19. Taperne: Pittsburgh Penguins (se over + game over), Calgary Flames (keepere er viktige i hockey) og Edmonton Oilers (sesongen har gått i vasken og klubben gjorde ingenting for å styrke laget på lang sikt).

Bonus-tanke: Mange New York Rangers-fans drømmer om at Mats Zuccarello skal komme tilbake til Manhattan 1. juli. Den drømmen kan de våkne opp fra umiddelbart. Det kommer ikke til å skje. Jeff Gorton viste ingen reell interesse for å beholde nordmannen nå og kommer neppe til å gjøre det i sommer. Rangers kom ifølge New York Post med et kontraktstilbud på to år, mens Zuccarello angivelig krevde fem. Mon tro hvorfor Post ikke skrev hva lønna var i dette tilbudet? Kan det ha vært fordi lekkasjen kom fra Rangers, som ønsket å påvirke fansen til å tenke at det er helt naturlig at klubben ikke beholdt Zuccarello? Jeg bare spør …

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

1 Reply to “19 tanker om «deadline day» i NHL”

Legg igjen en kommentar