19 tanker om NHL

Tom Wilsons straff er redusert til 14 kamper. Resultatet kom etter at han sonet 16. Foto: Geoff Burke / Reuters / NTB scanpix

Tom Wilson har allerede sonet flere kampen enn hans endelige suspensjon ble på. Hva spillerforeningen NHLPA holder på med, er ikke godt å si.

Wilson ble utestengt i 20 kamper for sitt overfall på Oskar Sundqvist hos St. Louis Blues i den siste kampen av lagenes sesongoppkjøring. Wilson presterte dermed å få sin andre karantene mellom grunnserien 2017/18 og grunnserien 2018/19.

Washington Capitals-spilleren ble også suspendert i sluttspillet, da han med en stygg takling påførte Zach Aston-Reese kjevebrudd og hjernerystelse.

Spillerforeningen NHLPA anket dommen mot Tom Wilson videre til en uavhengig mekler, Shyam Das. Han konkluderte tirsdag med at Wilson fortjener 14 kampers utestengelse i stedet for de 20 som NHL ga ham.

Hvordan spillerforeningen her er mer opptatt av å løpe Tom Wilsons ærend enn Oskar Sundqvists, er vanskelig å forstå. Wilson er en såkalt «repeat offender», eller gjengangsovertreder. Man skulle tro at spillerforeningen var mer opptatt av å beskytte medlemmenes helse enn en enkeltspillers lommebok, men da tror man altså feil.

Wilson får nå tilbake 378.049 dollar av det opprinnelige lønnstrekket på 1,26 millioner dollar.

Han er dessuten spilleklar umiddelbart, ettersom han allerede har stått over 16 kamper. Han har altså stått over to kamper mer enn den endelige karantenen tilsier. Dette imponerer vel heller ingen.

1. Man skulle tro at det var mulig å komme fram til en endelig dom i en såpass liten sak som dette raskere enn tilfellet er her. Det er seks uker siden taklingen skjedde. Dette er tregt saksbehandling, dette er feil fokus fra spillerforeningen og dette reduserer den ønskede læringen for en spiller som hittil har vist seg for å være svært tunglært.

2. Mats Zuccarello er trolig tilbake for New York Rangers torsdag, etter at han har slitt med en liten lyskeskade.

3. I 13 av de 14 siste kampene har Mikael Granlund gjort minst ett poeng. Han har scoret mål i ni av disse kampene. Det er en imponerende stabilitet. 26-åringen er allerede omtrent halvveis til å matche målproduksjonen for hele forrige sesong. Han scoret 21 ganger i 2017/18 og har puttet 10 ganger allerede i 2018/19. Minnesota Wild ser per dags dato ut som et av NHLs beste lag. Vi får se om det holder ut sesongen og inn i sluttspillet. Tradisjonelt har lag uten superstjerner slitt med å vinne Stanley Cup. Kanskje Mikael Granlund i en alder av 26 år kan bli superstjernen til Wild?

4. I Nord-Amerika var det stort fokus på at Joel Quenneville ikke fortjente å få sparken. Det er åpenbart riktig. Det ble også snakket og skrevet mye om en «konflikt» med manager Stan Bowman. Jeg tror denne situasjonen er overspilt. De to hadde ikke jobbet sammen i et tiår hvis de ikke kom ålreit overens. Bowman hadde faktisk aldri tidligere ansatt en hovedtrener som Blackhawks-manager, før han ansatte Jeremy Colliton. Som for øvrig ser ut til å være en meget spennende trenertype. Det er ikke utenkelig at Chicago har gjort to gode treneransettelser på rad nå. Først Quenneville, så Colliton. Jeg tror han er en riktigere trener for Chicago i tiden som kommer enn Quenneville ville ha vært. Det betyr ikke at jeg synes Quenneville fortjente å få sparken. Han fortjente å få gå av når han selv ønsket det.

– Jeg merket med én gang at han kom til å bli trener i NHL

5. New York Rangers var ganske bra til å bygge et topplag, men etter at lønnstaket la sin stramme løkke rundt klubben, og det er på tide å jobbe innenfra og ut igjen med en «rebuild», er det blitt ganske åpenbart at klubben ikke er like flink til dette. Manhattanlaget vinner jo hele tiden! Rangers har i skrivende stund tatt poeng i sju kamper på rad. Det er gøy for fansen her og nå, men skadelig for klubben på lang sikt. Akkurat nå ligger Mats Zuccarellos lag på andreplass i Metropolitan-divisjonen, hvor de tre beste går til sluttspill. Rangers vil åpenbart være sjanseløs på Stanley Cup – så bra er ikke laget og så bra kan ikke dette laget bli på noen år – så det er egentlig bortkastet. Klubben bør kjempe om Jack Hughes, ikke sluttspill.

6. Trener David Quinn har begynt å skjerme Kevin Shattenkirk, den best betalte backen hos New York Rangers. Han er god offensivt, men regelrett dårlig defensivt. I stedet for å bruke ham i første backpar og la ham møte motstandernes beste spillere, er han nå i tredjeparet og møter langt enklere motstand.

I forrige match, 2-1-seieren mot Vancouver Canucks, spilte Brady Skjei (18,16 minutter), Tony DeAngelo (17,28), Fredrik Claesson (15,53) og Neal Pionk (14,35) mer i fem mot fem enn Shattenkirk (13,58). Bare Marc Staal (13,33) spilte mindre. Shattenkirk spilte heller ikke et sekund i undertall.

I kampen før – mot Columbus – spilte alle de fem andre backene mer i fem mot fem enn Shattenkirk gjorde. Det er sånn Kevin Shattenkirk må brukes. Om det er verdt 6,65 millioner dollar fram til 2021, er et annet spørsmål.

Belønningen for Quinn er at Rangers ifølge naturalstattrick.com produserer flere målsjanser når Shattenkirk er på isen enn laget slipper til bakover (123-103). Målt i store målsjanser, opplyser nettstedet at det er 59-41 i favør Shattenkirk når han er på isen i fem mot fem.

7. Neal Pionk, ladies & gentlemen:

For en fantastisk scoring!

Pionk så suspekt ut defensivt forrige sesong, hans første i NHL. Han ser bedre ut denne sesongen, men statistikken tilsier fremdeles at han holder NHL-kaliber offensivt og ikke defensivt. Hans Corsi er 40,58 – nest svakest blant alle i Rangers med mer enn 100 minutter på isen fem mot fem. I målsjanser er tallene 92 for og 128 imot – altså 41,82 prosent (50 eller mer er bra).

8. Metropolitan-divisjonen har vært NHLs beste de siste årene. Pittsburgh Penguins har vunnet Stanley Cup to ganger og Washington én gang de siste tre årene. Nå fremstår divisjonen som ligaens svakeste sammen med Pacific. Columbus Blue Jackets topper, mens både Capitals og Penguins ligger utenfor sluttspillplass.

9. Blake Wheeler scorer ikke like mange mål som Mikael Granlund, men du verden som han produserer dem likevel. Winnipeg Jets-kapteinen har tolv assist på sine fire siste kamper (dette er skrevet tirsdag kveld) og har ti kamper på rad med minst ett poeng. De fire siste med minst to poeng. Wheeler er inne på topp 10 i poengligaen med 23 poeng på 16 kamper.

10. Når vi først er inne på enkeltspillere, har jeg lyst til å nevne noen flere. Max Domi ser ut til å ha funnet seg svært godt til rette hos Montreal Canadiens. Sønnen til Tie har gjort 21 poeng på 17 matcher. Patrice Bergeron har gjort poeng i 25 av Boston Bruins’ 53 mål. Thomas Chabot blomstrer nå som Erik Karlsson er borte fra Ottawa Senators. Den unge backen viser seg å være så løfterik som speiderne mente at han var. Chabot har gjort 22 poeng på 18 kamper og er beste back i poengligaen akkurat nå.

11. Apropos Erik Karlsson: Han er nå i San Jose Sharks, og der ser han ut til å slite. «Verdens beste back» har null mål, sju assists og stygge -10 i pluss/minus. Alt er likevel ikke negativt. San Jose Sharks ligger på sluttspillplass og backkollega Brent Burns leverer som normalt. Han har gjort 20 poeng på 18 kamper.

Graver man dypere i tallene til Karlsson, ser man dessuten av Sharks produserer langt flere sjanser mens svensken er på isen enn når han ikke er utpå. Karlsson har en fenomenal Corsi på 60,09 prosent (skuddforsøk for delt på skuddforsøk imot Sharks mens han er på isen, red.anm.). Sharks har dessuten kommet til 170 målsjanser og bare sluppet til 126 (57,43 prosent) mens Karlsson er på isen fem mot fem.

12. Vi må innom en enkeltspiller til. Austin Czarnik. Han ble jaktet på av rundt 20 klubber i NHL i sommer, og valgte Calgary Flames etter at klubbledelsen der møtte ham fysisk, for å signalisere nøyaktig hvor interessert klubben var i ham. Likevel har han blitt benket en rekke ganger av Calgary Flames og egentlig ikke fått så mange reelle sjanser. Man kan jo undres over hvorfor, når man ser at Calgary har produsert 67 målsjanser og bare sluppet til 35 mens Czarnik har vært på isen i fem mot fem. Hans prosenttall på 65,69 er nest best i hele NHL blant spillere med minst 100 minutter istid. Igjen tar jeg meg i å lure på om en spiller hadde blitt behandlet slik om han var 185 i stedet for 175 centimeter høy.

13. Årets Hall of Fame-kull består av Martin Brodeur, Martin St. Louis, Willie O’Ree, Jayna Hefford og Aleksander Jakusjev – og ligaens sjef Gary Bettman. Du kan høre hva jeg tenker om Bettmans plass i Hall of Fame her:

… men i tilfelle du ikke har to timer å avse til en podkast (de siste 25 minuttene er et intervju med NISO-leder Joachim Walltin om avtalen som norsk ishockey nettopp landet), kan jeg oppsummere mitt syn på Bettman her: Han har løftet NHL til å bli verdens kuleste liga uansett sport.

Uten ham hadde NHL vært som europeisk fotball, hvor bare en håndfull lag har en realistisk sjanse til å vinne og resten av lagene bare er statister. Hadde det ikke vært for Gary Bettman, ville ikke NHL hatt et lønnstak. Hadde det ikke vært for lønnstaket, hadde ikke lag som Edmonton Oilers, Calgary Flames, Winnipeg Jets, Carolina Hurricanes og Vegas Golden Knights eksistert.

14. Situasjonen til William Nylander i Toronto Maple Leafs er fascinerende. De færreste hadde vel trodd at det skulle gå så langt som dette. Vi er i midten av november og han står fortsatt uten kontrakt. Hvis han ikke signerer innen 1. desember, sier regelverket til NHL at han ikke får spille i ligaen denne sesongen.

Det betyr at det haster for Toronto å trade Nylander, hvis det er et alternativ manager Kyle Dubas vurderer. Det laget som trader ham til seg, trenger jo også tid til å forhandle ferdig en kontrakt med ham.

Hva om han signerer i Toronto? Hvordan vil lagkameratene ta imot ham der? Jeg støtter spillere som først og fremst tenker på seg selv, for all del – klubbene gjør jo ikke det, med mindre det er i klubbens beste interesse, men hvordan passer Nylander inn i Torontos arbeid med å bygge en garderobe med lagånd og vinnerkultur?

15. Noe av det morsomme med NHL, er at sporten ishockey og ligaen NHL er så kompleks at det stadig oppstår situasjoner som er unike i historisk sammenheng. Akkurat nå tenker jeg på Arizona Coyotes. 16 kamper inn i sesongen – 20 prosent av grunnserien – har Coyotes bare sluppet inn fire mål i løpet av 49 undertall. Det er en undertallsprosent på 91,8.

Ingen lag har klart å holde buret rent i over 90 prosent av undertallene siden NHL begynte å måle dette i 1933. New Jersey Devils-laget i 2011/12 var nærmest, med 89,6 prosent. Det mest oppsiktsvekkende med dette, er vel egentlig at dette ikke er det mest oppsiktsvekkende ved undertallet til Arizona Coyotes … Ørkenlaget har nemlig scoret ni mål i undertall på disse 16 kampene.

Hvis du allerede har lagt sammen målene for og imot når Arizona har vært i undertall, vet du at Coyotes har en målforskjell på +5 med færre spillere på isen enn motstanderlaget. Det er helt rått!

Aldri tidligere har et lag i NHL scoret flere mål enn laget har sluppet inn i undertall. To lag har vært ett mål unna å nulle målene for og imot. 1939/40-laget til New York Rangers slapp inn 11 mål og scoret selv 10 scorede i undertall, mens 1937/38-laget til Boston Bruins slapp inn 6 og scoret 5. Det ble kun spilt 48 seriekamper i NHL den gang i disse årene.

16. Forrige sesongs storsjarmør i NHL, altså Vegas Golden Knights, er nå et av bunnlagene i ligaen. Det er St. Louis Blues også. Jeg tror at Blues hever seg – for der får nok Mike Yeo snart sparken. Vegas blir nok å finne sør for sluttspillstreken hele veien til april.

17. Her er et tilfeldig utvalg av noen av mine favorittspillere i NHL: Brayden Point, Colton Parayko, John Carlson, Vincent Trocheck, Duncan Keith, Alex Goligoski, Mathew Barzal, Victor Arvidsson. Listen er selvfølgelig veldig mye lenger. Hvem er dine favorittspillere (som ikke tilhører favorittlaget ditt)?

18. NHL har inngått et forlik med spillerne som saksøkte ligaen for ikke å verne eller advare dem tilstrekkelig om farene ved hodeskader. Ligaen betaler 18,9 millioner dollar, noe som gir hver enkelt saksøker 22.000 dollar. Det er ynkelig sammenlignet med hva NFL betalte, men et par faktorer bidro til det: NFL-søksmålet fikk «class action»-status og inkluderte til slutt over 20.000 spillere, mens advokatene til NHL-saksøkerne gjorde en taktisk blemme som medførte at søksmålet ikke fikk godkjent «class action»-status. Dermed ble bare 318 eks-spillere med i søksmålet. Trusselen om skyhøye advokatkostnader forbundet med en rettsprosess som ville ha tatt mange år, bidro nok til at det ble forlik om en såpass lav sum.

19. Etter at eks-spillernes betenkningstid på 75 dager er omme, vil det ikke overraske meg om NHL og Gary Bettman omsider innrømmer at det er en økt fare for hjerneskade for spillerne i ligaen. Bettman har så langt avfeid alle forbindelser til CTE, tross overveldende bevis for at gjentatte hodesmeller kan føre til CTE.

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Leave a Reply