19 tanker om NHL

Chris Kreider scorer på Sergej Bobrovskij. Foto. Russell LaBounty-USA TODAY Sports

Den faste spalten er tilbake. Og denne gang har vi mye å ta tak i.

Hvor skal vi starte? Det har skjedd ubegripelig mye i NHL siden forrige utgave av denne spalten. Heldigvis er ikke målet med «19 tanker» å oppsummere nyhetsbildet, men å krydre tilværelsen din som NHL-fan.

Vi får se hva slags krydder vi finner i hyllene her.

1. Sergej Bobrovskij ble ilagt én kamps karantene av Columbus Blue Jackets nylig. Kanadiske Sportsnet har funnet ut hvorfor. Columbus sendte ut en svært kryptisk pressemelding om at «det er visse forventninger og verdier vi krever av våre spillere og som definerer vår kultur».

Ifølge Sportsnet skyldes straffen at den russiske keeperen ikke satte seg i båsen da han ble byttet ut på 0-4 mot Tampa Bay Lightning, men i stedet gikk rett i garderoben, tok av seg utstyret og gikk i dusjen. Det gjensto over elleve minutter av kampen da han ble byttet ut. Dermed kunne det ha oppstått en pinlig situasjon dersom Joonas Korpisalo hadde blitt skadet.

Lagkameratene satte ikke pris på oppførselen til Bobrovskij. Ifølge Aaron Portzline i The Athletic tok flere av dem en alvorsprat med stjernekeeperen før de bordet flyet på vei hjem fra Florida.

Dette er en arroganse som fort kan dukke opp når du tjener 7,25 millioner dollar per sesong, er inne i den siste sesongen av kontrakten din og har en klausul i den som gir deg full bestemmelsesrett over om du kan trades eller ikke. For meg er det vanskelig å forstå at ikke managerne i NHL står hardere imot krav om slike klausuler.

Nå har Bobrovskij uansett bedt klubben og medspillerne om unnskyldning, og trener John Tortorella har gitt russeren ros for måten han har håndtert situasjonen etter at han ble straffet av klubben.

Det blir interessant å se om en slik oppførsel vil skade Bobrovskij når han fra 1. juli av er free agent og kan signere for et hvilket som helst lag i NHL. Sannsynligvis ikke. Keepere av hans format er nesten umulig å få tak i, så det blir mest sannsynlig en budkrig om hans tjenester selv om han ikke alltid oppfører seg slik konservative NHL ønsker.

2. Nå som vi er i gang med kontroversiell oppførsel, skal vi like gjerne gå rett videre til Dallas? I et intervju med The Athletic 28. desember omtalte administrerende direktør Jim Lites i Dallas Stars innsatsen til klubbens to største stjerner – kaptein Jamie Benn og rekkekompisen Tyler Seguin – som hestemøkk.

Det har i lang tid versert rykter om at stjerneduoen ikke jobber hardt nok på treninger, og vi har vel egentlig sett det selv i kampene. De to spillerne hadde henholdsvis 30 (Benn) og 32 (Seguin) poeng på de 38 kampene Dallas hadde unnagjort før Jim Lites gikk ut med kritikken offentlig.

Etter tiraden fra Lites, har Jamie Benn scoret tre mål og bidratt med null assists på sju kamper, mens Tyler Seguin har seks mål og fem assists. Hva er egentlig mest irriterende? At Benn fortsatt underleverer eller at Seguin har tatt seg sammen og åpenbart underleverte før tiraden?

Jamie Benn er (før kampene natt til onsdag) nummer 88 i poengligaen, men helt oppe på fjerdeplass i NHL i faktisk lønn denne sesongen. Han drar inn 13 millioner dollar. Bildet ser ikke like mørkt ut for Seguin, som er nummer 80 på lønnslisten (6,5 millioner dollar) og 40 i poengligaen.

Dallas Stars vant tre av de fire første kampene etterpå, men har nå tapt tre av de fire siste.

Hvis texanerne ikke kommer til sluttspill denne sesongen, er det stor sannsynlighet for at det blir en storstilt opprydding der.

3. Når vi først skal utlevere spillere som underleverer denne sesongen, kan vi jo slenge med noen flere navn.

Sett ut fra det faktum at 48 spillere (Merk: Igjen er tallene fra før kampene natt til onsdag. Det gjelder hele denne artikkelen) har produsert minst 1,0 poeng per kamp, må det anses som skuffende at Anze Kopitar (7. best betalt i NHL) bare har 31 poeng på 45 kamper (0,69 poeng per kamp).

Stan Bowman tradet bort Artemi Panarin for å få tilbake Brandon Saad. Den traden ser direkte stygg ut nå. Mens Panarin har 50 poeng på 43 matcher, sitter Saad med 25 poeng på 46 kamper.

Før Vladimir Tarasenko puttet fire mål og to assists på de fem siste kampene, var hans utbytte i 2018/19-sesongen beskjedne 11 mål og 23 poeng på 38 kamper.

Vi kan ikke la keeperne slippe helt unna, heller. En personlig favoritt er Winnipegs Connor Hellebuyck, men hans 90,8 i redningsprosent holder ikke til mer enn en 27.-plass i NHL. Han er bedre enn Henrik Lundqvist, Jonathan Quick, Sergej Bobrovskij, Martin Jones og Roberto Luongo, men det er likevel skuffende.

4. I den motsatte enden av skalaen, finner vi Robin Lehner. Svensken sto fram med sin vanskelige fortid i The Athletic og har det siste året vært inne til avrusning. Nå er han blant ligaens aller beste keepere med sin redningsprosent på 92,6 for New York Islanders. Det er faktisk bare Jack Campbell og hans 93,0 over ham på listen (Campbell er en annen feelgood-historie, ettersom mange hadde avskrevet ham som NHL-keeper).

5. Nikita Kutsjerov har spilt 28 kamper for Tampa Bay Lightning siden 15. november. På disse 28 kampene har han gjort 42 assists. Ikke 42 poeng, men 42 assists. Tar vi med at han også har scoret 15 mål, ser vi at han har gjort 57 poeng på sine 28 siste kamper. Det er et snitt på 2,04 poeng per kamp, det.

Karrieresnittet til Wayne Gretzky var 1,92 poeng per kamp. Mario Lemieux gjorde 1,88 poeng per kamp. Jaromir Jagr 1,11. Steve Yzerman 1,16. Hvis vi sammenligner med spillere som er aktive i NHL i dag, finner vi eksempelvis at Sidney Crosby i snitt har gjort 1,29 poeng per kamp i karrieren sin, mens Connor McDavid ligger på 1,28 og Alexander Ovetsjkin 1,12.

Det er bare å nyte Nikita Kutsjerov, folkens! Han er helt fantastisk!

6. «Jeg har helt ærlig ikke ord som kan beskrive hvor god hockeyspiller jeg mener han er. Han er nødt til å være en av de mest undervurderte, under-verdsatte spillerne i NHL. Det mener jeg virkelig», sier Matt Murray til The Athletic.

Pittsburgh-keeperen snakker ikke om Kris Letang, Phil Kessel eller Jevgenij Malkin, men om Brian Dumoulin. Jeg elsker dette sitatet fra Matt Murray. Jeg simpelthen elsker det.

Dumoulin har bare scoret ett mål denne sesongen og har beskjedne 13 poeng på 45 kamper. Du aner sannsynligvis ikke hvordan han ser ut. Han er ganske anonym. Du må se etter ham for å legge merke til ham på isen.

Gjør det. Se etter ham. Legg merke til ham. Han er mye bedre enn du kan forestille deg.

Legg merke til hvordan han posisjonerer seg når motstanderne angriper. Legg merke til hvordan han bruker kølla for å gjøre det vanskeligere å slå pasninger eller finte seg forbi ham. Legg merke til hvordan han bruker kroppen sin. Ofte vinner han duellene så raskt at du ikke tenker over det. Det er derfor han er så anonym. Legg også merke til hvor effektiv han er i å sende pucken kontrollert framover på banen.

Hvis du er en ung back som ønsker å bli bedre defensivt, eller er en trener med ansvar for backer, vil jeg anbefale deg å studere Brian Dumoulin.

7. Selv dere som ikke liker pluss/minus-statistikk, må erkjenne at +26 indikerer at en spiller har vært god. Dumoulins +26 er tredje best i NHL.

La oss se på en bedre indikator: Corsi. Altså hvor mange skuddforsøk (skudd på mål + skudd utenfor + blokkerte skudd) et lag har mens en bestemt spiller er på isen, delt på hvor mange skuddforsøk laget slipper til fra motstanderen. Dette er en god indikator på hvem som styrer spillet.

Hvis vi henter ut Corsi-statistikken til de Pittsburgh-spillerne som har mest istid sammen med Brian Dumoulin fra nettstedet naturalstattrick.com, finner vi følgende resultater:

Kris Letang med Dumoulin: 55,01 i Corsi
Kris Letang uten Dumoulin: 51,88

Jake Guentzel med Dumoulin: 57,039
Jake Guentzel uten Dumoulin: 52,99

Sidney Crosby med Dumoulin: 57,68
Sidney Crosby uten Dumoulin: 54,50

Bryan Rust med Dumoulin: 56,33
Bryan Rust uten Dumoulin: 47,32

Phil Kessel med Dumoulin: 49,61
Phil Kessel uten Dumoulin: 45,24

Jevgenij Malkin med Dumoulin: 53,74
Jevgenij Malkin uten Dumoulin: 49,89

Derick Brassard med Dumoulin: 49,1
Derick Brassard uten Dumoulin: 40,88

Dominik Simon med Dumoulin: 60,47
Dominik Simon uten Dumoulin: 52,50

Brian Dumoulin gjør ikke bare medspillerne sine bedre. Han gjør dem mye bedre.

8. Vi får ta med Henrik Jokiharju hos Chicago Blackhawks også, siden jeg ble spurt om dette på Twitter tirsdag kveld og ble imponert over funnene. Henri Jokiharju er bare 19 år gammel og ble draftet av Chicago Blackhawks som nummer 29 i første runde i 2017. Han ble nylig verdensmester med Finland i U20-VM i Canada og har allerede etablert seg i Blackhawks-laget.

Gutten er med andre ord et stort talent. Han er imidlertid mer enn talentfull. Han er allerede svært god. Her er funnene jeg gjorde da jeg sjekket Corsi-statistikken til en håndfull av de spillerne som har mest istid sammen med Henri Jokiharju denne sesongen:

Duncan Keith med Jokiharju: 53,79 prosent Corsi
Duncan Keith uten Jokiharju: 48,25

Alex DeBrincat med Jokiharju: 55,17
Alex DeBrincat uten Jokiharju: 47,87

Jonathan Toews med Jokiharju: 56,59
Jonathan Toews uten Jokiharju: 44,96

Patrick Kane med Jokiharju: 54,08
Patrick Kane uten Jokiharju: 48,85

Artem Anisimov med Jokiharju: 47,81
Artem Anisimov uten Jokiharju: 53,47

9. Litt mer statistikk her (Advarsel: Det følgende kan oppfattes som snikskryt.) Jeg er tydelig inspirert etter å ha vært gjest hos Ekko på P2 i et program om avansert statistikk i sportens verden tirsdag.

Erik Karlsson har den beste Corsi-statistikken i NHL med 59,98 prosent. Han har vært i forrykende form for San Jose Sharks med 15 poeng på sine åtte siste matcher der. Svensken starter imidlertid hele 64,91 prosent av gangene i offensiv sone. Da er det opplagt kortere vei til skudd for Sharks enn skudd for motstanderlagene.

Mark Giordano i Calgary Flames og Kris Letang i Pittsburgh Penguins skiller seg ut som poengproduserende backer med knallsterk Corsi som samtidig ligger under 50 prosent starter i offensiv sone. Det fikk meg til å lure på hvordan bildet ser ut dersom man vurderer backenes Corsi-statistikk opp mot hvor ofte man starter i offensiv sone.

Hos naturalstattrick får jeg opp 151 backer på første side når jeg søker på Corsi. Disse 151 spillerne blir utvalget jeg bruker. Dette er de 151 backene i NHL med best Corsi. Når jeg regner ut Corsi-prosenten minus offensiv sonestart-prosenten, får jeg opp en interessant liste. Niklas Hjalmarsson i Arizona Coyotes er best med 22,39 poeng. Sterke navn som Jake Muzzin, Alexander Edler, Hampus Lindholm, Brian Dumoulin, Kris Letang, Mark Giordano og Josh Manson er topp 30. Defensivt suspekte backer som Torey Krug, Kevin Shattenkirk og Dion Phaneuf er i bunnsjiktet. I bunnsjiktet ligger også Oliver Ekman-Larsson, Zach Werenski, Brent Burns, John Klingberg, Tyson Barrie og Duncan Keith.

Og Erik Karlsson? Han er blant de 35 nederste med -4,93.

Jeg er usikker på hva resultatene forteller oss, men føler at dette styrker kandidaturene til Kris Letang og Mark Giordano når det gjelder Norris Trophy. Begge omtales som aktuelle vinnere av dette trofeet denne sesongen.

10.  Vi bør forresten kanskje se litt nærmere på managersiden i Dallas Stars også, nå som vi har «kastet Jamie Benn og Tyler Seguin under bussen»? Hva har egentlig Jim Nill gjort for å gjøre Dallas Stars bedre?

Den forrige store traden han gjorde, kom helt tilbake i 2014, da han hentet inn Jason Spezza (han var ganske god den gang) og ubetydelige Ludwig Karlsson i bytte mot Alex Chiasson, Alexander Guptill, Nicholas Paul og et andrerundevalg i 2015.

Denne traden skjedde ett år etter monsterdealen som ga Dallas nettopp Seguin sammen med Rich Peverley mot at Boston Bruins fikk Loui Eriksson, Joe Morrow, Reilly Smith og Matt Fraser.

Vi nærmer oss fem år siden Jim Nill hentet inn en spiller som hører hjemme i topp seks på forwardsiden eller topp to på backsiden. Han har gjort drøyt 20 trades, men i realiteten ikke brukt dette verktøyet til å forsterke byggverket Dallas Stars.

På free agent-fronten har han heller ikke markert seg særlig positivt. Nill fikk rett nok kloa i Alexander Radulov sommeren 2017, men utover dette har han hentet spillere som Blake Comeau (2018), Martin Hanzal (2017) og Dan Hamhuis (2016).

Dermed gjenstår draften som eneste rekrutteringskanal. Etter at Jim Nill kom inn i 2013, har Dallas brukt sine førsterundevalg på Valeri Nitsjusjkin, Jason Dickinson (begge 2013), Julius Honka (2014), Denis Gurianov (2015), Riley Tufte (2016), Miro Heiskanen, Jake Oettinger (begge 2017) og Ty Dellandrea (2018). Av disse er det bare Heiskanen som har slått til. Dellandrea og Oettinger er det for tidlig å evaluere, mens resten må kategoriseres som fiaskoer av større eller mindre grad.

Dårlig drafting i første runde kan selvsagt kompenseres gjennom god drafting i senere runder. Totalt har Dallas under Nill draftet 36 spillere i runde 2-7. Av disse 36 er det kun Nick Paul, Remi Elie og Roope Hintz som har spilt i NHL. Dallas Stars er kanskje det aller dårligste laget i NHL til å drafte talenter.

Det mest positive Jim Nill har foretatt seg, er vel å trade til seg forhandlingsretten med Ben Bishop og signere ham til en seksårskontrakt i 2017.

Konklusjon: Jeg håper ikke du er Dallas-fan. Det er bekmørkt i Texas.

11. Hopp til punkt 12 dersom du er fan av Toronto Maple Leafs. På de siste 18 kampene har lønnebladene bare vunnet halvparten. Går vi tilbake til 6. desember, var Toronto nummer to i NHL med 41 poeng og hadde allerede 12 poengs margin til sluttspillstreken i den østre avdelingen. Nå er avstanden bare seks poeng.

Siden 6. desember har Toronto bare scoret seks power-play-mål. Bare Montreal Canadiens (5), Anaheim Ducks (4) og Columbus Blue Jackets (4) har færre.

På toppen av dette, blir backen Jake Gardiner buet ut av egne fans for tiden. Jeg forstår at man kan være misfornøyd med spillere i det laget man holder med, men hjelper det å bue?

12. Vi får tro at Toronto løfter seg. Det vil være et sjokk dersom Mike Babcocks lag skulle snuble og ende utenfor sluttspill. Det skjer jo normalt ikke så mange utskiftninger fra hvem som ligger over sluttspillstreken i midten av januar til hvem som ender der til slutt.

I fjor var det kun New York Rangers som falt ut i øst (Philadelphia Flyers klatret opp) og St. Louis Blues, Dallas Stars og Calgary Flames som falt ut i vest. Bare fire av 16 lag endret seg altså.

13. Denne sesongen tipper jeg at sluttspillet i øst kommer til å bestå av Tampa Bay, Pittsburgh, Toronto, Boston, Washington, Columbus, Buffalo og Montreal, mens jeg i vest vurderer det som mest sannsynlig med Winnipeg, Calgary Nashville, San Jose, Vegas. Dallas, St. Louis og Colorado.

14. Mats Zuccarello er tilbake i form. Den konklusjonen er enkel å trekke etter å ha sett ham i aksjon mot Carolina Hurricanes natt til onsdag. 31-åringen serverte blant annet denne lekkerbiskenen:

Zuccarello serverte pasningsspill som i glansdagene og endte kampen med tre assists. Det betyr at han har gjort sju poeng på de fem siste kampene sine. MSG-kommentator Joe Micheletti konstaterte også etter kampen at Zuccarello er tilbake på det nivået vi er vant til å se ham.

15. En Zuccarello i form er gode nyheter for New York Rangers’ mål om å få best mulig betalt for nordmannen før overgangsvinduet stenger 25. februar klokken 21.00 norsk tid. Hvis jeg skal gjette – og jeg er fullt klar over at jeg mest sannsynlig kommer til å bomme – på hvilken klubb han havner i, tipper jeg at det blir i enten desperate Dallas Stars, topptunge Colorado Avalanche, bunnsolide Nashville Predators eller hardtsatsende Vegas Golden Knights.

16. Både Craig Button hos TSN og Corey Pronman i The Athletic har publisert sine midtsesong-rangeringer av talentene utenfor NHL. Pronman har Mathias Emilio Pettersen på 52.-plass. Det er svært gledelig, selvsagt. Selv mener jeg at Pettersen fortjener en plass enda høyere oppe, etter å ha sett mange av disse talentene i junior-VM i Canada.

Pronmans topp tre er Quinn Hughes (Vancouver Canucks), Martin Necas (Carolina Hurricanes) og Owen Tippett (Florida), mens Button foretrekker Vitali Kravtsov (New York Rangers), Grigori Denisenko (Florida Panthers) og Cale Makar (Colorado Avalanche). Den spilleren disse to talentspeiderne er mest uenige om, er Owen Tippett. Button har ham helt nede på 40.-plass.

Personlig ville jeg nok ha plassert Quinn Hughes eller Cody Glass øverst.

17. Under Peter Chiarellis ledelse har Edmonton Oilers gitt fra seg Taylor Hall, Jordan Eberle, Justin Schultz og et førsterundevalg som ble brukt på Mat Barzal, og fått inn Ryan Spooner, Adam Larsson, Zack Kassian og Cam Talbot. Dette er fasiten dersom man stryker uvesentlighetene. Chiarelli har også signert Milan Lucic, Tobias Rieder og Mikko Koskinen som free agent, og bommet med fjerdevalget i 2016-draften, som han brukte på Jesse Puljujärvi. Selv om finnen skulle bli en god NHL-spiller på sikt, er det rimelig åpenbart at Matthew Tkachuk eller Clayton Keller hadde vært bedre valg.

Chiarelli trenger et sluttspill med Edmonton denne våren. Jeg tror jobben hans avhenger av det.

18. Carolina Hurricanes feirer alle seirer på hjemmebane på mange kreative måter. I konservative NHL finnes det sikkert noen som ikke liker dette. Jeg elsker det. Hockey skal være gøy. Hvordan kan man mislike at noen har det gøy? Jeg fatter det ikke.

Se på dette her:

Og min favorittfeiring:

19. Rick Nash er en spiller jeg har kritisert en hel del de siste årene. Han var en vanskelig rekkekamerat for Mats Zuccarello, ettersom Nash har sin styrke i å føre pucken selv og de siste årene var relativt svak på å posisjonere seg foran mål eller slå pasninger. Likevel har jeg enorm respekt for den karrieren han har hatt. Nash ble toppscorer i NHL som 19-åring, med 41 mål for Columbus Blue Jackets i 2003/04. Det er imponerende. Han scoret 437 mål og 805 poeng på 1060 grunnseriekamper i sin NHL-karriere.

Det er synd at hjernerystelser ødela resten av karrieren hans. Han var en skygge av seg selv de siste sesongene og måtte legge opp som 34-åring. Sånt er bare trist. La oss huske den Rick Nash vi så fra 2002 til 2015, da han var en av ligaens mest målfarlige spillere. Jeg håper inderlig at han blir helt frisk fra hjernerystelsene og får et praktfullt liv etter at hockeykarrieren nå er over.

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Legg igjen en kommentar