26 år på dugnad for samme klubb

Rune Bjørnstad har ført statistikk for Vålerenga i 26 år. Foto: Roy Kvatningen

I hver hjemmekamp siden 1992/93-sesongen har Rune Bjørnstad sittet på tribunen og ført statistikk for Vålerenga.

FURUSET (Nitten.no): Første periode er over. Rune Bjørnstad (59) trykker på «skriv ut». Så tusler han ned fra pressetribunen og finner printeren. Der plukker han opp noen papirer, som han tar med seg til underetasjen, der garderobene er.

Han gir papirene til Vålerenga-trener Roy Johansen.

Så tusler han opp igjen, henter seg en kaffe og skravler med kjentfolk fram til det nærmer seg start for andre periode. Bjørnstad finner plassen sin på pressetribunen, på nest øverste rad, nest ytterst til venstre. Skravler litt med sidemannen.

Så starter andre periode og Bjørnstad begynner på plottingen igjen. Han trykker på tallet 46, tallet 20. Så trykket han på 46 én gang til og deretter på «Win» i et gammelt DOS-program på en like gammel datamaskin.

– Nå har Tobias Lindström vunnet sju av sju dropper i dag, forteller Bjørnstad til sidemannen.

Han sier det uten å ta øynene fra kampen, for han kan ikke gå glipp av noe av det som skjer på isen. Like etter plotter han inn at Villiam Strøm blokkerer et skudd.

Vi avtalte å møtes to timer før kampstart. Rune Bjørnstad liker å være ute i god tid. Han liker å hilse på de andre som bidrar til at driften av Vålerenga Ishockeyklubb. Sikre seg plassen sin på pressetribunen. Kjenne på stemningen.

– Dette er min siste sesong, forteller Bjørnstad til Nitten.no.

Han smiler. Tenker over de 26 årene. Så slår det ham:

– Dette kan faktisk være min siste kamp.

Vålerenga tapte 1-7 mot Frisk Asker i forrige kamp og tåler bare ett tap til. Hvis det blir tap i dagens kamp også, den femte semifinalekampen, og tap i den sjette i Asker, er sesongen over for Vålerenga.

Bjørnstad slår det fra seg. Dette blir nok ikke den siste kampen hans. Årets Vålerenga-mannskap er bra og ble nettopp seriemester.

– Dette er den 20. sesongen jeg har hatt ansvaret for dette alene. For noen år tilbake hadde jeg med meg noen sånn sporadisk, som hjalp meg med pluss/minus. Men det går bra alene også. Hvis jeg er usikker på noe, går jeg inn på TV 2 Sumo etterpå og sjekker opp, forklarer han.

– Det har blitt mer og mer viktig for meg å rette opp, når det gradvis har gått opp for meg hvor mye dette betyr for spillerne. Det skal jo være rett, konstaterer Bjørnstad, som er fullt klar over at statistikken i Get-ligaen ikke alltid er det.

– Hvor mange kamper har du gått glipp av denne sesongen her?

– Ingen, svarer en journalistvenn ved siden av oss.

– Jeg har ikke gått glipp av noen kamper denne sesongen. Jeg tror du må mange sesonger tilbake for å finne sist jeg gikk glipp av en kamp, delvis på grunn av TV 2 Sumo. Jeg tror den forrige kampen jeg ikke førte statistikk for, var da Espen spilte den romjulsmatchen i 2003. Det var før han skulle tilbake til Djurgården. Den var jeg ikke på. Da var jeg faktisk på hyttetur på Kvitfjell eller hvor det var.

– Hva er det som gjør at du gidder dette?

– Ja, det kan du spørre om. Det er vel at jeg er genuint interessert i statistikk. Jeg synes det er utrolig ålreit, men jeg er opptatt av at det skal være riktig også. Når man ser hva klubbene presterer på hockey.no/live, så er det rett og slett flaut mange ganger.

Bjørnstads er engasjert når han snakker om dette temaet. Han spinner videre på eksempler hvor istiden er blitt helt riv, ruskende gal hos klubber som vi er for høflige til å navngi.

Samtalen pensles inn på hvordan han startet som statistikkfører i Vålerenga. Det skjedde via en mann ved navn Jack, som jeg ikke helt fanger opp etternavnet på.

Bjørnstad spilte selv hockey da han var yngre, i Rosenhoff, mens Erik Ask var trener for A-laget der.

– Det satte sine begrensninger med knær som var dårlig, rygg som var dårlig og nakke som var dårlig.

Dermed satte han fra seg skøytene og ble med Jack på tribunen for å føre statistikk i stedet. Dette gjorde de sammen i seks år, inntil Bjørnstad ble overlatt til seg selv.

Intervjuet vårt avbrytes når en engasjert journalist dukker opp på pressetribunen og spør om vi har noen oppdateringer på omgangssyken som har plaget Vålerenga. Stefan Espeland er fortsatt ute, svarer Bjørnstad, mens jeg legger til at Villiam Strøm er «gametime decision».

Praten glir over til forrige match og deretter videre til den andre semifinaleserien, før vi kommer på at vi var midt i et intervju her.

MS-DOS fungerer fremdeles. Foto: Roy Kvatningen

I 1992 betalte Vålerenga 24.000 kroner for lisensen til dette DOS-programmet, forteller Bjørnstad mens han viser et skjermbilde fra det til Nitten.no.

– Jeg begynner med å legge inn hvem vi spiller mot, og målvakter, og om det er hjemme eller borte. Så må jeg styre tida. Det begynner med dropp. Da begynner tida å gå. Når det kommer et skudd, må jeg plotte inn hvem som skyter, hvor han skyter fra og hvor han treffer hen, hvis det ikke blir blokkert eller går utafor.

– Hvis det kommer en utvisning, må jeg legge inn hvem som blir utvist og hva det var utvisning for. Da kommer det opp øverst at det er undertall.

– Hva er det trenerne er mest interessert i?

– Rett etter kampslutt er det ikke så veldig mye, men i pausene er jeg nede med skudd og dropper. Det er litt delte meninger, men Roy (Johansen) sa før denne sesongen at jeg skulle drite i droppene, men da sa Espen (Knutsen) at «jeg vil ha droppene».

Bjørnstad plotter ikke bare inn hendelsene under kampen, han oppdaterer også et excelark med totalstatistikken for hele sesongen når han kommer hjem etter hver kamp.

– Det varierer fra trener til trener hva de vil ha?

– Ja. Da Stubben (Knut Jørgen Stubdal) var trener i Vålerenga, spurte jeg om han ville ha dropper og skudd i pausen. «Nei, det trenger vi ikke før sluttspillet», fikk jeg beskjed om av ham. Petter (Thoresen) var veldig opptatt av skudd i sektor, at vi ikke skulle slippe til så mange skudd i sektor.

Bjørnstad finner fram statistikken fra Vålerengas forrige match, det forsmedelige 1-7-tapet i Askerhallen, og viser en oversikt som forteller at 37 prosent av skuddene til Vålerenga «kom i sektoren», mens 64 prosent av Frisks skudd kom derfra. Petter Thoresen hadde revet seg i håret hvis han hadde sett disse tallene her. Da hadde det gått søplebøtter og TV-kanner veggimellom i garderoben, ler Vålerenga-statistikeren.

I grunnserien endte Vålerenga med 1518 skudd på mål, ifølge tallene til Bjørnstad, samt 1284 skudd imot. 42 prosent av Vålerengas var «skudd i sektor» og 41 prosent av skuddene imot kom fra samme sted på isen.

Statistikkelskeren Rune Bjørnstad har brukt rundt sju tusen timer på å hjelpe Vålerenga. Foto: Roy Kvatningen

Dugnad er grunnmuren i norsk idrett. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) utføres det 58 millioner dugnadstimer i norsk idrett hvert eneste år. Verdien av dette vurderes av SSB til 17,3 milliarder kroner.

Dette tilsvarte 62 prosent av idrettens totale verdiskapning på 27,9 milliarder kroner i 2017, ifølge Idrettsforbundet.

Rune Bjørnstad aner ikke hvor mange timer han har brukt i løpet av de 26 årene som statistiker i Vålerenga. Hvis vi regner fem arbeidstimer per kamp og ganger dette med antall seriekamper og europacupkamper klubben har spilt siden starten av 1992/93-sesongen, er vi oppe i 5785 timer. I tillegg kommer et betydelig antall sluttspillmatcher. Sannsynligvis er det snakk om rundt 7000 timer frivillig arbeid.

Deler vi dette på antall timer i en vanlig arbeidsdag (åtte) og antall arbeidsdager per år (230), kan vi konkludere med at Rune Bjørnstads dugnadsinnsats for Vålerenga tilsvarer en heltidsjobb i nesten fire år.

– Hele norsk idrett er totalt avhengig av dugnadsånden og frivilligheten. Vi er så heldig i Vålerenga at vi har mange som stiller opp for oss og hjelper oss med å gjennomføre oppgaver på kampdager. Det er vi utrolig takknemlige for. Vi hadde ikke klart å gjennomføre kamper uten de frivillige, sier Vålerengas markedssjef Glenn Jensen (31) til Nitten.no.

Jensen var spiller i Vålerenga fra 2006 til 2016 og selv en av dem som sjekket statistikken til Rune Bjørnstad på veggen i garderoben. Som målvakt var han opptatt av at alle skuddene han reddet skulle bli ført opp, slik at redningsprosenten ble riktig.

Det er ikke sjelden at spillere i Vålerenga har spurt Bjørnstad om han er sikker på at det tallet som står i en bestemt kolonne, er det riktige tallet. Jensen hadde en mer pragmatisk tilnærming; han forholdt seg til det tallet som var gunstigst for ham.

Markedssjefen forteller at statistikken til Rune Bjørnstad blir satt pris på.

– Runes statistikk har vært et bra hjelpemiddel for trenerne under kampene. Du ser jo hvor hockeyen er på vei nå, hvor mye statistikk som føres i ishockey. Det kan være avgjørende når du får riktig statistikk på spillerne. Hvis du har statistikk på droppene i den kampen du spiller, er det lettere å sette utpå riktig mann til å ta en viktig dropp i sluttminuttene, poengterer Jensen.

Snart kommer mikrobrikker til å overta. Storhamar og selskapet Innit AS gjennomfører et pilotprosjekt nå, der spillerne har drakter med mikrobrikker sydd inn i skuldrene og bruker en puck hvor det også er en mikrobrikke installert. Disse brikkene sendes radiosignaler til 20 mottagere som er plassert rundt hele banen.

Det tar 0,005 sekunder fra en hendelse skjer på isen til den er registrert i softwaren Wisehockey og du kan hente ut helt nøyaktig informasjon om istid, antall skudd, fart på skudd, fart på spillerne og utallige andre data.

– Istid har jo vært … jeg vet ikke engang hva jeg skal kalle det … sier Bjørnstad. Han stopper før han sier ordet «skandale».

– Mikrobrikker må være en gave til statistikk-U-landet Norge. Man må legge litt ressurser i dette i stedet, mener Bjørnstad.

– Jeg gir meg tydeligvis i tide, ler han.

Vi gir oss her, vi også. Kampen er i ferd med å starte.

Det viser seg at dette blir den siste kampen til Rune Bjørnstad som statistikkansvarlig i Vålerenga. Oslolaget taper 0-4 her og 3-4 i Asker to dager senere.

26 år med plotting i MS-DOS er tilbakelagt. 26 år med overlevering av papirutskrifter til treneren i Vålerenga. 26 år med dugnad.

Jeg håper noen sa «takk» til Rune Bjørnstad idet han gikk ut døra.

Denne brikken kan forandre norsk hockey som vi kjenner den

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Leave a Reply