Analyse: Nashville Predators

Mattias Ekholm (til venstre) og Viktor Arvidsson (til høyre) gratulerer Ryan Johansen med scoring i kamp to mot Colorado Avalanche i sluttspillet. Foto: Christopher Hanewinckel / Reuters / NTB scanpix
Mattias Ekholm (til venstre) og Viktor Arvidsson (til høyre) gratulerer Ryan Johansen med scoring i kamp to mot Colorado Avalanche i sluttspillet. Foto: Christopher Hanewinckel / Reuters / NTB scanpix

Finale i fjor og President’s Trophy i år. Nashville Predators har etablert seg som et elitelag i NHL.

NEW YORK (Nitten.no): Nashvilles fangst på 117 poeng på 82 kamper var best i National Hockey League sesongen 2017/18, og bidro til at Predators gikk inn i sluttspillet som den største favoritten av alle til å vinne Stanley Cup. Sju av fjorten skribenter hos NHL.com spådde eksempelvis Predators som sluttspillmester.

I andre runde ble det likevel en brå slutt, da Winnipeg Jets – grunnseriens nest beste lag – viste seg som et enda sterkere lag og vant 4-3 i kamper mot fjorårets tapende finalist.

Manager David Poiles prosjekt, som startet i 1997, er med andre fremdeles under utarbeidelse.

Poile har brukt lang tid, men har også skaffet seg god tid. Dagens spillerstall er bygd for å være god i flere år framover. 14 av utespillerne har kontrakt i minst to sesonger til. Alle tre i førsterekken, altså Ryan Johansen, Filip Forsberg og Viktor Arvidsson, har kontrakt i minst fire sesonger til. Det samme gjelder viktige P.K. Subban og Mattias Ekholm.

Mike Fisher (37) skal legge opp, og Scott Hartnell (36) vurderer angivelig å gjøre det samme, mens Alexej Jemelin (32) står uten kontrakt. Dette betyr at Matt Irwin (30) og Nick Bonino (30) er de eneste utespillerne med kontrakt for neste sesong som har rundet 30 år – resten er yngre.

Framtiden er med andre ord fortsatt svært lys for Nashville Predators. Dette laget vil bli regnet som en tittelkandidat også i 2018/19.

Pekka Rinne slapp inn to enkle mål i den avgjørende kampen mot Winnipeg. Foto: Christopher Hanewinckel / Reuters / NTB scanpix
Pekka Rinne slapp inn to enkle mål i den avgjørende kampen mot Winnipeg. Foto: Christopher Hanewinckel / Reuters / NTB scanpix

Resultat 2017/18:
Vant President’s Trophy som grunnseriens beste lag med 117 poeng på 82 kamper, og vant følgelig også Central Division. Slått 3-4 i kamper av Winnipeg Jets i andre runde av Stanley Cup.

Det positive:
Grunnstammen i laget er på plass og har skaffet seg verdifull sluttspillerfaring to år på rad. Filip Forsberg har utviklet seg til en stjernespiller i NHL, etter 64 poeng på 67 kamper i grunnserien og 16 poeng på 13 kamper i sluttspillet. Svensken scoret totalt 33 mål på 80 kamper denne sesongen. I tillegg viste Arvidsson at forrige sesong ikke var et blaff – han fulgte opp med 29 mål og 61 poeng denne gang, pluss 9 poeng på 13 sluttspillkamper. Vi kan også trekke fram at Craig Smith, Kevin Fiala og Kyle Turris sørget for å gi Predators mer enn én rekke.

David Poile har dessuten lønnsrom til å styrke laget ytterligere. Eeli Tolvanen kommer inn i laget nå, og det bør ikke koste mye å forlenge avtalene med Ryan Hartman, Miikka Salomäki og keeperreserve Juuse Saros, hvilket betyr at Predators vil kunne ha 13 forwards, 7 backer og 2 keepere under kontrakt neste sesong for rundt 71 millioner dollar.

Lønnstaket ventes å stige til nærmere 80 millioner dollar, noe som vil gi Poile 7-9 millioner dollar å rutte med i sommer.

Det negative:
Pekka Rinne storspilte under grunnserien og ble helt fortjent nominert til Vezina Trophy. Det er en rimelig god sjanse for at han også kommer til å vinne kåringen av årets keeper. I sluttspillet gikk det ikke like bra. Det var fysisk vondt å se 35-åringen slippe inn to billige mål i åpningsminuttene av kamp sju. Dette kan føre til at den finske keepere blir et spørsmålstegn neste vår, når et nytt forsøk på å vinne Stanley Cup skal påbegynnes. Rinne presses i tillegg bakfra av sin landsmann Juuse Saros, som virker moden for en startjobb i NHL nå. Mest sannsynlig fortsetter Rinne sitt storspill neste år, han er rutinert nok til å riste av seg en slik opplevelse, men det er verdt å merke seg at dette potensielt kan bli et tema.

Det som definitivt vil være et tema under møtene i klubbens sportslige ledelse i tiden framover, er hva man skal gjøre med det tredje backparet. Subban og Ekholm pluss Roman Josi og Ryan Ellis er backpar av ypperste klasse og en fenomenal styrke for Nashville, men duoen Jemelin og Matt Irwin ble eksponert gang etter gang i sluttspillet. Som regel gikk det bra, duoen slapp bare inn henholdsvis tre og to mål i spill fem mot fem i sluttspillet, men det kunne ha gått langt verre.

Heldigvis har Nashville – som vanlig – flere spennende backer på vei opp. Dante Fabbro (fyller 20 i juni) har vist seg fra en svært løfterik side hos Boston University. I AHL har Nashville også unge backer som Frederic Allard (20), Alexandre Carrier (21) og Jack Dougherty (straks 22).

Spillere på vei ut av kontrakt:
Mike Fisher (legger opp), Scott Hartnell (legger trolig opp), Alexej Jemelin og Anders Lindbäck er UFA-er (står fritt til å forhandle med alle klubber fra 1. juli), mens Ryan Hartman, Miikka Salomäki og Juuse Saros er RFA-er (uten kontrakt fra 1. juli, men klubben eier NHL-rettigheten deres)

Spillere under kontrakt neste sesong:
Pekka Rinne – P.K. Subban, Roman Josi, Mattias Ekholm, Ryan Ellis, Yannick Weber, Matt Irwin, Anthny Bitetto, Jack Dougherty, Frederic Allard, Alexandre Carrier – Ryan Johansen, Filip Forsberg, Viktor Arvidsson, Craig Smith, Kyle Turris, Kevin Fiala, Calle Järnkrok, Nick Bonino, Eeli Tolvanen, Austin Watson, Colton Sissons, Emil Pettersson, Tyler Moy, Frederick Gaudreau, Yakov Trenin.

Behov før 2018/19-sesongen:
Å forsterke tredje backpar, bør toppe listen til manager Poile. Det kan enten gjøres ved at Dante Fabbro avslutter collegekarrieren og innfrir i sin første sesong som profesjonell, ved at Carrier, Allard eller Dougherty viser seg modne for opprykk fra AHL eller ved å hente inn en free agent eller to. Det kommer ikke all verdens spennende backer på markedet i sommer, men navn som Jack Johnson, Ian Cole, Calvin de Haan, Thomas Hickey og Michal Kempny er noen av alternativene.

Ellers er det vanskelig å finne store behov. Ryan Johansen er kanskje ikke en elitesenter, om vi virkelig skal lete etter områder å forbedre, så dersom Predators skulle klare å lande en enda bedre førstesenter, vil det hjelpe. Det er imidlertid langt viktigere å styrke det tredje backparet – og neppe nok lønnsrom til å ordne begge deler.

Utsikt for neste sesong:
Nashville Predators bør kunne kjempe om førsteplassen i grunnserien og være en utfordrer til Stanley Cup neste sesong også. Kanskje den største favoritten av alle!

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Leave a Reply