Antti Raanta – en føniks i Phoenix

Antti Raanta stopper Sean Monahan og Calgary Flames i en NHL-kamp 19. mars. Foto: Matt Kartozian / USA Today Sports / Reuters / NTB scanpix

Karrieren i NHL var døden nær. Nå har den steget til himmels.

«Antti Raanta flørter med karriereselvmord hvis han heiet imot Chicago Blackhawks» var tittelen i en artikkel i Chicago Sun-Times for tre år siden.

Karriereselvmord.

Et sterkt ord.

Karriereselvmord. Vi kommer tilbake til det ordet. Først må vi formidle begynnelsen på historien til Antti Raanta.

Han hadde kommet til Chicago som en av de beste keeperne i finsk toppserie noensinne. I 2013 vant Antti Raanta det såkalte Lasse Oksanen-trofeet som SM-liigas beste spiller i grunnserien og Jari Kurri-trofeet som den beste spilleren i sluttspillet. Raanta ble da den andre i historien (etter Saku Koivu i 1995, red.anm.) som ble tildelt begge trofeene samme sesong.

Det var fortjent, også.

I grunnserien postet han en redningsprosent på 94,3 over 45 matcher, med bare 1,85 baklengsmål imot per kamp. Disse fenomenale tallene forbedret han i sluttspillet, da han ledet Ässät til sluttspilltittelen med 95,5 i redningsprosent og 1,33 i innslupne mål per kamp over 16 matcher.

Han fulgte opp storspillet i VM for Finland, der han som førstekeeper ledet finnene til bronsefinale.

Chicago Blackhawks vant dragkampen om signaturen til Raanta, som sommeren 2013 altså var finsk landslagskeeper og SM-liigas beste spiller. Han skal ha takket nei til mer lukrative tilbud fra KHL. Muligheten til å spille sammen med de ferske Stanley Cup-mesterne ble for fristende.

Raanta øynet dessuten en åpning: Corey Crawford var ikke like etablert som NHL-keeper den gang som han er i dag. Han hadde bare tre sesonger bak seg som førstekeeper i NHL.

Crawford var rett nok fenomenal i 2012/13-sesongen, både i grunnserien og sluttspillet, men bare ett år tidligere hadde han levert beskjedne 90,3 i redningsprosent og 2,72 i innslupne mål i snitt over 57 kamper.

I gresk mytologi er Føniks en hellig fugl som brenner opp seg selv. Antti Raanta er verken fugl eller hellig, men klarte likevel å brenne opp seg selv i Chicago. Han klarte ikke å overvinne Crawford, og til tross for imponerende gjennomsnitt på 1,89 innslupne mål og 93,6 i redningsprosent over 14 matcher i sin andre sesong, mistet han også plassen som back-up til Scott Darling.

Darlig og Crawford kjempet for Stanley Cup, mens Raanta ble sendt ned til AHL. Da sluttspillet startet, ble Raanta kalt opp for å være tredjevalg – og altså se kampene fra tribunen.

Blackhawks vant Stanley Cup for andre gang på tre sesonger, mens Raanta var frustrert over at han ikke kom overens med trener Joel Quenneville, hadde blitt degradert til tredjevalg og ikke engang fikk spille AHL-sluttspillet med Rockford IceHogs.

– Jeg håpte virkelig at Nashville skulle slå oss i fire kamper, så jeg kunne reise hjem til Finland. Jeg var så forbannet over hvordan Chicago behandlet meg, sa Raanta i et intervju med finske Iltasanomat.

– Jeg la merke til at treneren ikke likte meg. I denne posisjonen er det ganske vanskelig å slåss mot vindmøller, la han til.

Slik ærlighet er man ikke vant med fra idrettsutøvere i NHL. Lokalavisen Chicago Sun-Times virket å ha vondt for å tro at Raanta virkelig kunne ha sagt noe slikt. Deres artikkel bar tittelen «Antti Raanta flørter med karriereselvmord hvis han heiet imot Chicago Blackhawks».

Forholdet til Chicago Blackhawks var så iskaldt at Antti Raanta allerede før dette hadde blitt tradet til New York Rangers i bytte mot Ryan Haggerty – en udraftet forward på 22 år som hadde gjort 33 poeng på 76 kamper i AHL sesongen før. Haggerty har fremdeles ikke spilt en eneste match i NHL.

Fuglen Føniks brenner ikke bare opp seg selv, den stiger fornyet opp av asken. Den er blitt et symbol på oppstandelse i gresk mytologi. Antti Raantas ferd opp fra asken etter sin selvpåtenning gikk gjennom New York Rangers.

Først måtte han bedrive krisehåndtering i amerikanske medier.

– Dette var bare et uttrykk for hva jeg følte den ene dagen før sluttspillet startet. Det kom selvsagt litt for hardt ut da det ble oversatt til engelsk, forklarte Raanta ifølge Newsday.

Antti Raanta gjenoppsto i New York Rangers, der han var lagkamerat med Mats Zuccarello (i midten). Raanta deltok i veldedighetskampen Summer Classic i Oslo tidligere i sommer. Foto: Vincent Carchietta / USA Today Sports / Reuters / NTB scanpix

I Rangers viste han seg som en meget kapabel keeper, selv på NHL-nivå. Han spilte så godt under sesongene 2015/16 og 2016/17 at han ved enkelttilfeller også henviste selveste Henrik Lundqvist til benken.

Oppstandelsen var ikke fullført. Raanta ble ignorert av Vegas Golden Knights under ekspansjonsdraften sommeren 2017. Ridderne fra gamblerbyen valgte i stedet Oscar Lindberg fra Rangers, og valgte heller Calvin Pickard fra Colorado Avalanche, Marc-Andre Fleury fra Pittsburgh Penguins og Jean-Francois Berube som sine keepere.

I 1868 slo en liten koloni nybyggere seg ned i ruinene av Pueblo Grande, et område som hadde vært bebodd fra år 700 til år 1400. Det antas at beboelsen forsvant på grunn av langvarig tørke. Nybyggerne bestemte seg for å slå rot her. Etter å ha vært innom flere navneforslag, fra Swilling’s Mill via Helling Mill til Mill City, foreslo Darrel Duppa navnet Phoenix.

Byen skulle bygges på ruinene av en tidligere sivilisasjon. Den skulle gjenoppstå som fuglen Føniks. Navnet ble vedtatt. 15. juni 1868 åpnet Phoenix sitt første postkontor, med den tidligere konføderasjonssoldaten Jack Swilling som postmester.

129 år senere kom Antti Raanta til Phoenix for å fullføre sin Føniks-ferd mot himmelen. Phoenix Coyotes har rett nok skiftet navn til Arizona Coyotes og flyttet til forstaden Glendale, men dette er fremdeles hockeylaget til Phoenix. Og det er noe poetisk over at det er nettopp her selvantennende Antti Raanta steg til himmels.

Coyotene ga fra seg Anthony DeAngelo og sjuendevalget i 2017-draften for å få Raanta og senteren Derek Stepan. Tross et par ubeleilige skader, viste Raanta at han fortjener å være førstekeeper i NHL. Han varter opp med en redningsprosent på 93,0 over 47 kamper, med 2,24 innslupne mål i snitt per kamp.

Oppstandelsen er fullført. Antti Raanta har slått ut vingene og flyr høyt i NHL.

Hvor gode disse tallene er, kan vi jo illustrere gjennom å nevne at de andre keeperne i klubben – Scott Wedgewood (20 kamper) og Darcy Kuemper (10 kamper) leverte redningsprosenter på henholdsvis 89,3 og 89,9 og innslupne mål per kamp på 3,45 og 3,22.

Hvis ikke dette er nok til å overbevise deg, kan vi legge til at 93,0 var nest best i hele NHL forrige sesong. Bare Carter Huttons 93,1 var bedre. Blant keepere som sto minst 40 kamper, var Raanta den beste i hele ligaen.

Pekka Rinne vant Vezina Trophy som årets keeper i NHL med sin redningsprosent på 92,7 og 2,31 baklengsmål per kamp. Raanta var altså bedre på begge felt, men Rinne spilte 59 matcher mot Raantas 47.

The Hockey News rangerer nå Antti Raanta som den 8. beste keeperen i NHL.

Hvor høyt Antti Raanta kan fly, får vi trolig se kommende sesong. Arizona Coyotes startet forrige sesong på supporter-torturerende vis med tap i de elleve første kampene og vant bare to av de første 20 kampene. Raanta slet med skade innledningsvis og spilte bare åtte av dem.

Sesongavslutningen, med en skadefri Raanta i storform, ble noe helt annet. Coyotes vant 17 av de siste 29 kampene.

– Vi begynte å få noen seirer på rad og det ga oss bedre selvtillit. Når de unge spillerne får selvtillit, er det lettere for dem å spille bra. Vi fikk også noen spillere tilbake fra skader. Det var morsomt å spille, sier en beskjeden Raanta til Nitten.no.

Det sies at det tok tid for klubben å bli kjent med spillesystemet til trener Rick Tocchet, som kom fra Stanley Cup-triumf som assistenttrener i Pittsburgh Penguins. Raanta forteller til Nitten.no at litt av utfordringen var at Tocchet forsøkte å få Coyotes til å spille som Penguins.

– Det var begge deler. Det var en ny situasjon for alle i starten. Da vi kom til sesongstarten, håpte vi å komme godt i gang, men så tapte vi noen få kamper og klarte ikke å stoppe nedturen. De første 20 kampene var virkelig ille for oss.

– Da vi satte oss ned og snakket igjennom alt, fikk vi en bedre forståelse av hvordan vi ønsket å spille. Vi tror at vi fant vårt spill. De unge spillerne begynte å spille bedre, de eldre spilte bedre og plutselig var hele laget bra, forteller Raanta.

Arizona Coyotes var det 12. beste laget i NHL i løpet av de siste 29 kampene forrige sesong. Det gir klubben en selvtillit som blir viktig når 2018/19-sesongen setter i gang.

– Ja, helt klart. Det er store forventninger til neste sesong akkurat nå. Vi har fått et par nye spillere og kan forhåpentlig starte sesongen på en ordentlig måte, vi kan forhåpentlig spille fra start av sånn som vi spilte andre halvdel av forrige sesong. Vi vet at vi må jobbe hardt for å få det til, sier Antti Raanta til Nitten.no.

Selv ble han belønnet med en ny treårskontrakt verdt 105 millioner norske kroner.

– Og du må være frisk?

– Ja, det er sant. Jeg må være på mitt beste. Jeg må gjøre de viktige redningene og utgjøre en forskjell. Det er spennende for meg også.

Når jeg påpeker at det er stor sannsynlighet for at han nomineres til Vezina Trophy neste sesong dersom han unngår skader og kan varte opp med lignende tall som i 2017/18, og spør om det er et personlig mål for ham, er jeg spent på svaret.

– Ikke egentlig Det viktigste er å vinne kampene. Når du spiller på et bra lag, vil enkeltspillere som regel også få litt anerkjennelse, men jeg vil bare gi laget mitt en sjanse til å vinne hver kamp. Jeg vil prøve å være stabil og unngå for mange formsvingninger, sier Raanta.

Han flyr høyt nå.

Som en føniks i Phoenix.

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Leave a Reply