«Årets rookie» mener at flere unge spillere må gis samme sjanse som han fikk

Jacob Lundell Noer slapper av hjemme i Drøbak. Foto: Roy Kvatningen / Nitten.no
Jacob Lundell Noer slapper av hjemme i Drøbak. Foto: Roy Kvatningen / Nitten.no

Jacob Lundell Noer imponerte stort i sluttspillet, da han fikk spille i sin naturlige posisjon som senter.

DRØBAK (Nitten.no): De innbydende småbåtene ligger radet opp langs kaia. Det er som om de forsøker å si at denne dagen er som skapt for en tur på fjorden. Sola har jagd vekk alle skyene fra himmelen og steker oss godt. Vi hører den sjelebalsamerende lyden av vann som treffer land. Jacob Lundell Noer (20) spør hvor jeg vil at han skal stå oppstilt. «Hvor som helst», svarer jeg. Det er så idyllisk her i Drøbak at bakgrunnen blir fin, uansett.

– Jeg vet ikke om en by i verden som er finere og koseligere enn Drøbak. Jeg har fortsatt mange gode venner her, og familien min bor jo fortsatt her, så jeg er hjemme hver sommer, sier Lundell Noer til Nitten.no.

Han liker at dette er et sted hvor alle kjenner omtrent alle andre.

– Jeg trenger ikke å ha det så stort, smiler han.

Lundell-navnet har han fra sin svenske mor. Noer stammer fra hans norske far. Han gir dem begge æren for at han har blitt en toppseriespiller i ishockey.

– Det hadde ikke gått uten dem. Pappa var trener for laget mitt da jeg spilte ute i Ski. Han var der hver dag. Mamma var ofte med og kjørte oss. Hun er også utrolig engasjert. Pappa er trener for lillebroren min nå, i Ski. De engasjerer seg utrolig mye. De ser alle kamper og jeg snakker med dem både før og etter kampene mine.

– Hvor stort er hockeymiljøet i Ski?

– Når det gjelder seniorhockey og U20 og U18, er det ikke noe særlig interesse, eller det blir kanskje litt for useriøst, men på junioravdelingen opp til U15 og U16 er det veldig bra, synes jeg. Det er mange som bidrar av foreldre og slikt. Det er et ekstremt bra miljø der. Alle kjenner alle, alle snakker med alle. Det var veldig viktig for min del. Vi var den samme gjengen i Ski fra vi startet til vi vant forbundscupen som U16. Når du har det gøy, er det lettere å trene mye og å bli bedre.

Jacob Lundell Noer forlot begge foreldrene – og sitt kjære Drøbak – da han som 16-åring fikk plass på Norges Toppidrettsgymnas på Lillehammer.

Det var tøft i starten, innrømmer han. 16 år og alene på hybel i en fremmed by.

– Jeg var absolutt ikke voksen da, nei.

Takket være en fryser full av hjemmelagd mat, mikrobølgeovn og gode kompiser i samme boligblokk, gikk det greiere etter hvert som Lundell Noer ble mer vant med å bo hjemmefra. Det hjalp nok også på humøret at den tidligere Ski-spilleren utmerket seg med skøyter på beina.

16 år gammel gjorde Lundell Noer 45 poeng på 26 matcher for U18-laget til Lillehammer det første året han gikk på NTG. Den sesongen fikk han også fem matcher for U18-landslaget og 13 matcher for U20-laget til Lillehammer.

Sesongen etter ble det flere matcher for U20-laget enn U18-laget, samt tre scoringer på fire kamper for U18-landslaget til Norge.

– NTG har betydd ekstremt mye for meg. Jeg mener at det er det beste stedet i Norge for å utvikle seg som spiller, sier 20-åringen til Nitten.no.

Han har fått med seg utviklingsdebatten som oppsto i strømningen etter VM i Danmark. Den debatten er en av årsakene til at Nitten ba om å få møte Lundell Noer her i Drøbak. Han ble kåret til «årets rookie» i Get-ligaen forrige sesong. Det gir ham et unikt perspektiv på spillerutvikling.

Jacob Lundell Noer slapper av hjemme i Drøbak. Foto: Roy Kvatningen / Nitten.no

(Jacob Lundell Noer slapper av hjemme i Drøbak. Foto: Roy Kvatningen / Nitten.no)

– Hvor mener du at skoen trykker?

Lillehammer-senteren titter ut mot fjorden og tenker seg om. Rensker strupen. Så kan jeg se at han har funnet svaret sitt.

– Det er mange juniorer som ikke slipper til. Det er en del som får være med på seniornivå, men de får stort sett bare små roller i laget. De spiller kanskje to-tre bytt her og der, hvis laget ligger under med fem mål eller leder med fem mål. Jeg mener at problemet er at man ikke får spille i de rollene man er vant til å spille fra junioralderen. Hvis det er én som er bra på å score mål, så blir han brukt til helt andre ting enn det, sier Lundell Noer til Nitten.no.

Han påpeker at det selvfølgelig er stor forskjell på junior- og seniorhockey.

– For å bedre, må man bli testet på akkurat det man er god på, så man kan utvikle seg. Trenere tør ikke å bruke juniorer, for de er så opptatt av å vinne der og da. De tror at juniorene er så mye dårligere.

– De som er uenige med dette argumentet, mener at de unge spillerne ikke får spille fordi de ikke er gode nok. Hva tenker du om det?

– Hvordan vet de det? De har jo ikke fått muligheten til å vise seg ordentlig fram. Det er selvfølgelig ikke alle som klarer det – det er nok få som klarer det, men det er heller ikke mange som får muligheten. Jeg mener at man må gi dem muligheten. Går det dårlig, får du kanskje vente noen uker med å gi ham en ny sjanse.

Der er Lundell Noer inne på en ganske kjent form for spillerutvikling: Gi en spiller sjansen på høyere nivå i en kort periode, selv om det er litt for høyt for ham, for erfaringens skyld. Så kan han sendes ned et nivå, spille på seg selvtillit, og prøve igjen litt senere. Neste gang sjansen kommer på høyere nivå, er han mer erfaren og bedre forberedt.

– Jeg mener selvfølgelig at det høres smart ut. Hvis du kommer opp og det går dårlig, får du dårlig selvtillit og så kan du gå ned på et nivå man mestrer for å få tilbake selvtilliten og så kanskje få en ny sjanse.

Og helst i den rollen man har på juniornivå, mener Lundell Noer. Det gir mening – det høres vanskeligere ut å lykkes på et høyere nivå hvis man samtidig også må beherske en uvant rolle.

Ingen bør bli overrasket over at Jacob Lundell Noer har dette synspunktet. Han har spilt senter hele livet, helt til han kom opp på A-laget til Lillehammer, der han er blitt brukt som ving. Det er vanlig i hockey at unge sentere plasseres på ving tidlig i seniorkarrieren, for å ha en mindre krevende rolle mens man blir komfortabel med å spille mot sterkere spillere i høyere tempo.

Det er ingen garanti for at Lundell Noer hadde taklet senterrollen like godt i første seniorsesong. I sluttspillet av sesong to viste han seg mer enn moden nok for oppgaven, da han fikk sjansen som senter i tredjerekka fordi Joakim Eidsa Arnestad pådro seg en skade i kvartfinalen mot Vålerenga.

Etter seks mål på 42 kamper i grunnserien, scoret Jacob Lundell Noer sju mål på 14 kamper i sluttspillet. Han gikk fra 16 poeng – eller 0,38 per kamp – i grunnserien til ti poeng – 0,71 per kamp – i sluttspillet.

– Jeg fikk mer istid, mer overtallsspill og litt undertallsspill. Å spille senter, er en naturlig ting for meg, da tenker jeg ikke når jeg spiller, alt bare skjer automatisk. Det som skjer når jeg blir satt på vingen, er at jeg begynner å tenke. Det er ikke bra i hockey å overtenke.

I sluttspillet fikk han endelig vist hvilken spiller han har vært i juniorhockeyen, der han virkelig har utmerket seg.

– Jeg har vært en som bidrar offensivt. Nå i sluttspillet fikk jeg en gyllen mulighet til å få prøve meg på det flere ganger. Og det gikk jo også utrolig bra, smiler han.

Bra nok til at han beholdt plassen som tredjesenter da Eidsa Arnestad returnerte fra skade.

Optimisten Jacob Lundell Noer tror Lillehammer vil bite fra seg kommende sesong. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix

(Optimisten Jacob Lundell Noer tror Lillehammer vil bite fra seg kommende sesong. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix)

Fotoseansen er over og vi har forflyttet oss noen få hundre meter opp fra kaia, til Peppes Pizza. Den unge ishockeyspilleren på motsatt side av bordet har allerede rukket å gjøre unna både en solid frokost og en enda mer solid treningsøkt før Nitten.nos ankomst i byen, så han nøyer seg med et glass vann og går beskjedent med på å dele et hvitløksbrød.

– Sluttspillet må ha gitt deg selvtillit?

– Ja, utrolig mye. Det å komme langt i et sluttspill, gir deg mye erfaring videre. Da har man vært der og vet hva som kreves. Man kan senke skuldrene litt.

– Hva fokuserer du på under treningsøktene nå i sommer?

– Jeg har fått beskjed av treneren – av flere trenere, egentlig – at jeg må trene på hurtigheten. Toppfarten min er grei, men jeg må bli litt kvikkere de første meterne. Jeg har fått et program av fysiotreneren vår, som retter fokus mot det. Jeg følger den planen, så får vi se om det fungerer.

I forbindelse med utmerkelsen som årets nykommer i Get-ligaen, kommenterte landslagstrener Petter Thoresen også at han bør fokusere på å utvikle hurtigheten. I tillegg mener Thoresen at 20-åringen bør bli sterkere i duellspillet. Det punktet står også på treningsplanen. Nå gjelder det å forbedre styrken uten at det ødelegger for utviklingen av hurtigheten.

Da hjelper det kanskje ikke å trene masse biceps og triceps, men heller å trene «core», altså rygg og mage. Det blir man ikke tregere av, og det blir man sterkere i duellspillet av, mener Lundell Noer.

– Hvor fornøyd er du selv med din egen utvikling forrige sesong?

– Jeg føler at jeg utviklet meg ganske bra. Både mentalt og i selve spillet på isen. Det var en del nedturer, synes jeg selv, i midten av sesongen, hvor jeg spilte lite og selvtilliten var på bunn. Så klarte jeg å grave meg opp igjen fra det og få tilbake selvtilliten igjen.

– Hvordan kom du deg dit?

– Det var egentlig bare å høre på det folk sa; at man ikke måtte grave seg ned, at det ikke hjalp å tenke negativt, at man måtte opp på hesten igjen, og fokusere mer på treninger og gjøre det beste ut av hver situasjon.

På torget nedenfor oss ser det ut til å være en slags sommerbasar eller noe sånt. Vi hører smil og latter. Antall mennesker som ser ut til å ha dårlig tid: 0. Småbyidyllen er virkelig postkortverdig her.

Jeg spør om han har blitt kontaktet av andre klubber etter det sterke sluttspillet. Svaret er – noe overraskende – nei. Det fører til det naturlige oppfølgingsspørsmål om han har skaffet seg en agent. Igjen er svaret nei. Men akkurat det er til vurdering nå, forklarer 20-åringen.

– Jeg har alltid hatt et mål om å komme til Sverige. Det er det første målet. Jeg håper at jeg gjør en veldig bra sesong i Lillehammer neste sesong, så det åpner seg en mulighet for det, sier Lundell Noer.

Det er et naturlig mål for de beste norske spillerne, og litt ekstra naturlig for en spiller som jo er halvt svensk. Jeg spør om hvilke ambisjoner han har når det gjelder A-landslaget, som er neste skritt og neppe kan være langt unna for en spiller som gjorde ti poeng på fem kamper i C-VM for U20-landslag. Det viser seg at Lundell Noer har ett mål til, foruten spill i Sverige.

– Jeg har et mål om å få være med på A-landslaget kommende sesong. Jeg banket litt på døra i fjor, føler jeg selv. Men da gjelder det å være bra over tid, ikke ha så mange berg-og-dal-bane-turer. Jeg må bli mer stabil.

– Hvordan blir man mer stabil?

– Hadde jeg visst det, hadde det vært lettere, ler han.

Drøbakgutten tar en bit av hvitløksbrødet mens han tenker seg om.

– Det er kanskje det å tenke at hvert bytt kan være ditt siste. Du må gripe sjansen når du får den. Når du gjør det, får du mer spilletid, og da får du flere muligheter til å lykkes.

(Lillehammer jubler etter at Jacob Lundell Noer har gitt laget ledelsen 2-0 under den fjerde semifinalen mot Sparta. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix)

Lillehammer kom altså helt til sluttspillfinale forrige sesong. Det var stort for en klubb som bare har vunnet norgesmesterskapet én gang, tilbake i 1994, da laget hadde profiler som Geir Hoff, Svein Enok Nørstebø og Tommy Jakobsen i stallen.

Denne gang var det importspillere som hadde nøkkelrollene. Kanadierne David Morley, Stephan Vigier og Brett Cameron, samt amerikanerne Joey Benik og Nick Dineen, gjorde til sammen 256 poeng på 219 grunnseriekamper og 54 poeng på 70 sluttspillkamper.

Ettersom vi blant annet snakker om norsk ishockeys utvikling her, er det ikke til å komme utenom at jeg må be Jacob Lundell Noer om å mene noe om antall utlendinger i Get-ligaen.

Vi vet allerede at han ønsker at flere unge spillere blir gitt sjansen tidligere. Betyr dette at han mener at det bør være færre utlendinger i den norske toppdivisjonen?

– Jeg ser at mange har diskutert akkurat dette. Det er litt både og, men ja, jeg synes det er for mange utlendinger. Folk mener at det vil senke nivået på ligaen hvis man kutter importkvoten, men skal vi bry oss for mye om at ligaen muligens blir litt dårligere eller at norsk hockey blir bedre generelt? spør han retorisk.

Det er en interessant debatt. Det eneste Nitten.no vet med sikkerhet, er at Nitten.no ikke sitter med fasiten her. Vi går videre til å snakke om Lillehammer Ishockeyklubb.

– Hva fungerte så bra for Lillehammer forrige sesong?

– Jeg mener at det var hele laget og hvordan det var satt sammen. Det var gode importer og eldre spillere som viste vei, og så klarte vi yngre å følge etter. Alle på laget godtok rollene sine.

– Hva tenker du om at de tre profilene Stephan Vigier, David Morley og Patrick Ulriksen forsvinner til Stavanger Oilers?

– Det kom som et lite sjokk. Det gjorde det. Jeg synes det er litt merkelig at de drar til en annen norsk klubb, sier Lundell Noer til Nitten.no.

Han aner kanskje at dette virker som en krass melding, så han modererer seg i neste åndedrag.

– Men selvfølgelig skjønner jeg det også godt. Stavanger har et bra lag og bra økonomi, så jeg har forståelse for det, selv om jeg synes det var litt merkelig.

Lillehammer har også mistet Brett Cameron til Chaux-de-Fonds og Fredrik Johansson, som har lagt opp. Klubbledelsen har vært aktiv etter sesongslutt og har signert den unge, norske keeperen Jørgen Hanneborg fra finske Blues, den tidligere Storhamar- og Stjernen-backen Adrian Saxrud Danielsen (25) fra Tingsryds AIF i Sverige og nordamerikanerne Austin Cangelosi (fra AHL), Justin Hickman (AHL) og Parker Bowles (fra Tyskland).

– Hvordan synes du Lillehammer ser ut foran neste sesong?

Det er litt vanskelig å si, jeg vet ikke hvor gode importene er. Av oss andre, vet jeg jo hva vi er gode for. Alle vi var en del av grunnen til at vi kom så langt i fjor. Vi har beholdt store deler av kjernen i laget. Basert på det jeg har hørt og de klippene jeg har sett av importene, ser det veldig lovende ut.

Drøbak ser ut til å ha den effekten på folk. Alt ser positivt ut herfra – iallfall på vakre sommerdager som denne.

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Leave a Reply