Tekst: Arild E. Kaggestad

Foto: Bjørn-Christian Roksvåg, nitten.no

I forbindelse med et arbeidskrav på universitetet i emnet merkeledelse, har Arild E. Kaggestad skrevet teksten som nå også publiseres som et leserinnlegg på nitten.no:

Denne uken skal jeg ta for meg hovedårsaken til at ishockey er en nisjeidrett i Norge. Og hovedårsaken er relativt enkel: mangel på ishaller og isflater! Uten is og en bane å spille på, kan man rett og slett ikke drive med ishockey, så enkelt er det! Norge har i dag:

* 59 innendørs rinker
* 40 utendørs rinker
* 12.415 registrerte spillere

Til sammenligning har våre naboland:

* Sverige: 366 innendørs rinker, 260 utendørs rinker, 76 841 registrerte spillere
* Finland: 300 innendørs rinker, 280 utendørs rinker, 66 708 registrerte spillere

For å sette dette i perspektiv: Stockholm alene har 56 ishaller – nesten like mange som hele Norge til sammen!

Geografi

I tillegg til at Norge ligger langt bak Sverige og Finland når det gjelder antall isflater, er de fleste hallene konsentrert i noen få geografiske områder: Oslo og omegn, Østfold, Mjøs-regionen, Stavanger og Trondheim, med kun et par haller i Nord-Norge og andre spredte steder.

Dette betyr at ishockey i store deler av landet nesten ikke eksisterer, mens man i Sverige og Finland kan spille hockey i nesten hele landet.

Hva kan gjøres? Og hva må Norsk ishockey med Norges Ishockeyforbund i spissen gjøre for å bedre anleggssituasjonen for hockey her til lands?

Dersom norsk ishockey virkelig skal utvikles, må det investeres i flere ishaller og isflater, spesielt i områder hvor sporten i dag ikke er til stede. Uten tilgang til anlegg vil ishockey forbli en nisjeidrett, selv i et land som ellers burde ha gode forutsetninger for å gjøre sporten til en nasjonal kraft.

For å realisere ishockeyens fulle potensial i Norge, må Norges Ishockeyforbund, Norsk Topphockey, Elitehockey, klubbene og andre representanter fra norsk ishockey aktivt jobbe opp mot kommuner, fylkeskommuner og nasjonale politikere. Innsatsen bør rettes mot to hovedområder:

1. Områder hvor ishockey er ikke-eksisterende: Her handler det ikke om å bygge store, kostbare anlegg med topp moderne fasiliteter. I stedet bør fokuset være på å etablere enkle treningshaller eller utendørsrinker med kunstis. Disse løsningene gir en rimelig inngangsport for kommunene, samtidig som de gir muligheten til å teste om det finnes interesse for sporten lokalt. Dersom folk strømmer til, kan man dokumentere behovet og de positive effektene ishockey har på helse, sosial tilhørighet og lokalmiljøet.

2. Områder med etablerte hockeymiljøer: Behovet for kapasitetsøkning og moderne anlegg.

Sprengt kapasitet

I områder hvor ishockey allerede er en sentral idrett, er istidskapasiteten ofte sprengt, noe som begrenser både rekruttering, spillerutvikling og klubbvekst. Mange klubber har ikke nok istid til å dekke behovet for barn, ungdom, breddeidrett og elite, noe som fører til lange ventelister og vanskeligere rekruttering.

For å sikre videre vekst må det jobbes aktivt med utvidelse av eksisterende anlegg samt bygging av nye ishaller. Dette må skje i to trinn:

1. Etablering av enkle og kostnadseffektive treningshaller, som kan avlaste presset på hovedhallene, gi yngre spillere bedre utviklingsmuligheter og sikre at alle som har lyst til å spille har istid tilgjengelig.

2. Bygging av nye, moderne arenaer i byer med eliteklubber i EHL og 1. divisjon, der behovet er størst.

For at sporten skal vokse så handler det ikke bare om istid til trening og kamper, men også om å sikre en moderne arrangementsopplevelse for både publikum og sponsorer. Selv om arenasituajsonen i Norge har tatt store steg de siste årene med nye og moderne arenaer i Stavanger, Oslo og Asker er det fortsatt en lang vei å gå.

De fleste klubbene i EHL og 1. divisjon har haller som er utdaterte og mangler nødvendige fasiliteter for å skape en helhetlig opplevelse som kan styrke økonomien til klubbene.

Arenakrav

Nye arenaer bør derfor inkludere:

* Bedre tribunefasiliteter med gode sitteplasser og helhetlige publikumsopplevelser.
* VIP-områder og sponsoraktiviteter, som kan gi klubbene mer stabile inntekter.
* Forbedret serverings- og salgsområder, som øker inntektene på kampdag.
* Moderne lyd- og lysanlegg, som skaper en mer engasjerende atmosfære og tiltrekker flere tilskuere.
* Videokube (jumbotron), et viktig element i moderne arenaer som forbedrer publikumsopplevelsen ved å vise repriser, høydepunkter, intervjuer og annen engasjerende innhold. Dette øker ikke bare atmosfæren i hallen, men gir også flere kommersielle muligheter gjennom reklame og partnerskap.

Klubber som Stjernen, Sparta, Nidaros, Ringerike og flere andre både trenger og fortjener nye anlegg, ikke bare for å møte sportslige krav, men for å skape et produkt som er attraktivt for publikum, sponsorer og næringslivet. Størrelsen på arenaene tilpasses etter størrelsen på byen, økonomi og markedspotensialet.

Dersom norsk ishockey skal ta steget videre, må det investeres i anlegg som sikrer både sportslig utvikling og kommersiell vekst, slik våre naboland har gjort med stor suksess.

Hvordan selge inn ishockey til lokalsamfunn og beslutningstakere?

For å få gjennomslag hos politikere og beslutningstakere, må ishockeyen tydelig vise frem sin samfunnsverdi og hvilke muligheter sporten gir for lokalsamfunn, næringsliv og folkehelse.

* Folkehelse: Ishockey er en av de beste idrettene for barn når det gjelder utvikling av koordinasjon, balanse og kroppsbeherskelse. Sportens komplekse natur gir en allsidig fysisk utvikling, samtidig som den har lavere skaderisiko enn mange andre idretter for barn og unge.
* Sosial tilhørighet: Ishockey kan bidra til å bekjempe inaktivitet og utenforskap, spesielt i en tid hvor gaming og digitale aktiviteter trekker barn bort fra fysisk aktivitet. Gjennom sporten lærer barn og unge samarbeid, lagånd og robusthet – verdier som er avgjørende både på og utenfor isen.
* Økt engasjement i lokalsamfunnet: Gode arenaer og sterke elitelag skaper lokal stolthet og engasjement blant innbyggere. Kamper i moderne arenaer tiltrekker seg publikum, bygger fellesskap og skaper en møteplass på tvers av generasjoner.
* Næringsliv og økonomisk vekst: Skikkelige arenaer og et sterkere elitenivå gir muligheter for økonomisk verdiskaping, hvor både små og store bedrifter kan dra nytte av økt aktivitet rundt hockeyen. Sponsorer, restauranter, hoteller og handelsnæringen kan oppleve økt omsetning på kampdager.
* Nye arbeidsplasser: En mer profesjonell og kommersiell hockeykultur skaper flere arbeidsplasser, både direkte innen idretten og i tilknyttede næringer som arrangementsdrift, media og idrettsadministrasjon.
* Motvirke fordommer: Mange oppfatter ishockey som en voldelig sport, men dette er langt fra sannheten. Moderne ishockey handler om ferdigheter, taktikk og lagspill, og voldelige episoder er sjeldne og strengt regulert. Slåssing gir automatisk matchstraff i Norge, Europa og internasjonal ishockey, og kan føre til flere kampers karantene.

Veien videre:

Ved å kombinere rimelige anleggsløsninger, dokumentasjon av samfunnsnytte, investering i nye anlegg og bedre publikumsfasiliteter, samt en målrettet kommunikasjon som fremhever ishockeyens verdier og avliver myter, kan norsk ishockey ta steget fra nisjeidrett til en nasjonal folkebevegelse, med økt engasjement, økonomisk vekst og en sterkere posisjon i norsk idrett.