Tekst: Arild E. Kaggestad

Foto: Bjørn-Christian Roksvåg, nitten.no

I forbindelse med et arbeidskrav på universitetet i emnet merkeledelse, har Arild E. Kaggestad skrevet teksten som nå også publiseres som et leserinnlegg på nitten.no:

Til tross for at Norge er anerkjent som en av verdens beste vinteridrettsnasjoner, har verdens største vinteridrett målt i antall utøvere, tilhengere, TV-seere og mediedekning fortsatt ikke fått et skikkelig gjennombrudd her til lands. Ishockey, som er en svær sport på globalt nivå, har i Norge forblitt en relativt nisjepreget idrett sammenlignet med vårt sterke fotfeste i andre vinteridretter.

Folkesport i Sverige

I våre skandinaviske naboland, Sverige og Finland, er situasjonen en helt annen. Her er ishockey enten den mest populære eller blant de aller mest populære idrettene. Begge land har:

* Massevis av ishaller og isflater, som gir barn og unge enkel tilgang til sporten.
* Stor bredde, med tusenvis av aktive spillere på alle nivåer.
* Høye tilskuertall i både de to øverste ligaene og på landskamper, hvor kampene ofte spilles for fulle tribuner.
* Omfattende mediedekning, med ishockey som en fast del av nyhetsbildet og høye seertall på TV-sendinger fra NHL, internasjonal/landslagshockey og fra de øverste nasjonale ligaene (SHL og HockeyAllsvenskan i Sverige/Liiga og Mestis i Finland).I både Sverige og Finland har ishockey utviklet seg til en folkesport med sterk kulturell tilknytning.

Sporten er ikke bare en arena for konkurranse, men også en viktig del av nasjonal identitet og fellesskap. Ishockeyens suksess i disse landene viser hvilket potensial som ligger latent i Norge. Det finnes et potensiale for ishockeysporten i Norge som fortsatt venter på å bli realisert. Potensialet for ishockey i Norge er åpenbart. Vi er en vinteridrettsnasjon, og det burde derfor ligge til rette for at verdens største vinteridrett kan vokse her til lands.

Ishockey er allerede Norges nest største publikumsidrett, kun slått av fotball når det gjelder tilskuertall. I områder hvor det finnes hockeytradisjoner og en etablert hockeykultur, er sporten ofte populær eller relativt populær. Samtidig er istidskapasiteten i mange av landets ishaller sprengt, noe som viser at så lenge folk har muligheten til å spille ishockey, så fanger sporten interesse og engasjement. Men hvorfor forblir ishockey en «nisjeidrett» i Norge? Årsaken er sammensatt og skyldes en rekke faktorer: Som blant andre mangel på ishaller og isflater, en begrenset geografisk utbredelse, dårlig mediedekning som gjør sporten mindre synlig for allmennheten, osv.

Frynsete rykte?

I tillegg sliter ishockeyen med et frynsete omdømme, preget av fordommer og uvitenhet knyttet til slåssing og vold, samt utfordringer knyttet til dårlig økonomistyring i flere klubber. Vår øverste liga, EHL, preges av stor nivåforskjell mellom topp og bunnlagene og for få spennende oppgjør, noe som gjør det vanskelig å opprettholde publikumsengasjementet.

Få internasjonale stjerner og profiler i NHL ytterligere svekker sportens appell i Norge. Selv om landslaget spiller på høyeste internasjonalt nivå i A-VM, er de fortsatt langt unna å konkurrere om medaljer noe som bidrar til at sporten havner i skyggen av andre idretter, spesielt i et land hvor nordmenn er vant til gull og suksess. Dette forsterkes av at norsk ishockey og Ishockeyforbundet ikke har klart å utnytte det momentumet som landslagets storhetstid med tre kvartfinaler i VM (2008, 2011 og 2012) og OL spill (2010, 2014 og 2018), eller den enorme eksponeringen fra Mats Zuccarellos suksess og stjernestatus i NHL.

Manglende evne til å kapitalisere på disse suksessene har gjort at ishockeyen i Norge ikke har klart å ta steget ut av nisjen og inn i den nasjonale idrettsfamilien på samme måte som i våre naboland. Dette er en kompleks diskusjon og jeg skal senere ta for meg hver av grunnene til at ishockey er en «nisjeidrett» i Norge, og mulige løsninger til hver av problemene/manglene.

Danmark vs Norge

Jeg avslutter dette innlegget med en interessant funfact: Mange nordmenn tror at danskene knapt spiller ishockey. Dette er feil.Danmark har prestert bedre enn Norge på landslagsnivå de siste 10 årene og har utviklet flere NHL-spillere enn oss:

NHL-spillere: Danmark har produsert 17 NHL-spillere (fem aktive i dag), mens Norge har 9 totalt (kun to aktive).
OL: Danskene kvalifiserte seg til vinter-OL 2022 og 2026 på bekostning av Norge etter seire i avgjørende kvalikkamper.
Hockey-VM: Siden 2015 har Danmark vunnet tre av fire VM-oppgjør mot Norge.
VM-arrangør: Hockey-VM 2018 i Danmark trakk 526.297 tilskuere, ga 967 millioner DKR i turismeinntekter, og ga det danske ishockeyforbundet et overskudd på 14 millioner DKR. Estimerte seertall: 1 milliard.

I år er de igjen vertskap sammen med Sverige (Herning/Stockholm).Til sammenligning har Norge ikke arrangert hockey-VM siden 1999, til tross for at det er verdens største årlige vinteridrettsarrangement. I stedet investeres hundrevis av millioner i ski-VM, en idrettsfest med begrenset global rekkevidde. Når skal Norge innse hvilken enorm verdi et hockey-VM kunne hatt for sporten og idrettsnasjonen vår?