Foto: Bjørn-Christian Roksvåg, nitten.no

Det er nesten ikke til å tro, og hold deg fast. 45-åringen har ikke brukt en kalori på å fundere på om han skal gi seg! I rollen som spiller og en del av trenerteamet så blir det ikke enkelt å skille rollene bestandig.

- Jeg prøver å fordele rollene mine hvor jeg i garderoben er spiller, men samtidig skal være en del av et trenerteam. Nå startet vi istreningen mandag, hvor vår nye hovedtrener Corey Neilson sitter i karantene frem til fredag, sier Mats Trygg til nitten.no.

- Hvordan er det for en 45-åring å gå igjennom ulike tester før sesongen?

- Ikke bra i det hele tatt, så derfor er jeg fritatt fra de testene. Prøvde meg på en sprint-test i fjor, og det endte på strekk og tre uker på sidelinjen. Jeg har testet meg ferdig for å si sånn, forteller Trygg humoristisk.

Kona ønsker at han fortsetter

Ofte er det fruen som setter ned foten for idrettsutøvere da tiden for å legge opp nærmer seg. Slik er det ikke i Trygg-familien.

- Nei, faktisk ikke. Hun ønsker at jeg skal fortsette å spille. Tro det eller ei. Livet som hockeyspiller en fint det også til tider, selv om du er mye på farten under sesong. Har du litt rutine utenfor isen også, så får du allikevel masse tid med familien, fortsetter Trygg, som fant lykken i Tyskland.

- Hadde jeg blitt lei, så hadde jeg gitt meg. Men nå jeg elsker jeg denne sporten, og har holdt meg unna langvarige skader som har satt meg tilbake.

- Tenkte du i en alder av 35 år at du skulle spille når du hadde fylt 45?

- Det var ikke i min plan for 10 år siden, nei. Men slik ble det, og følelsen med at "nok er nok" har ikke kommet. Du får en annen type motivasjon hvor eldre du blir, og ishockey er det beste jeg vet. Men jeg har jo blitt så gammel nå at jeg kunne vært faren til hele gjengen, sier Trygg i det han bryter ut i latter.

Årets sesong blir Mats Trygg sin 29. (!) på seniornivå.

Tenker hovedtrener-rolle

Trygg har en liten utdannelse innen regnskap, men er usikker på om det er tall han skal jobbe med når han legger skøytene på hylla. Nå ønsker han heller å smake litt på det å være trener kan være noe når tiden er inne.

- Det er hockey jeg vil jobbe med etter min aktive karriere, tror jeg. Jeg trives utrolig godt i miljøet, forteller 45-åringen.

Tvillingbroren Marius (Trygg) fikk også en lang hockeykarriere, men har nå valgt å jobbe utenfor ishockeyen. Lillebror Mathias er fortsatt i MS, og hold deg fast. Onkel-barnet Lucas Loob Trygg er en del av MS-stallen kommende sesong.

- Hva er dere født med i Trygg-familien?

- Nei, si det. Pappa (John Trygg) var jo ivrig når vi var små, så det meste fra barndommen er jo ishockey. Men min oppfatning er at du må ha et lite talent. Det har mye å si idrett føler jeg. Og den største nytten var jo å ha en tvillingbror som var lik meg selv og sammen kunne vi konkurrere med og mot hverandre relativt ofte. Uansett hva det var, så var det konkurranse. Da Mathias ble større, så fikk naturligvis han være med på leken også.

Tilpasser seg musikken

Etter at proffeventyret tok slutt var Lørenskog hans første stoppested på sin hjemtur til Norge. Etter dette så ble det Vålerenga, og nå siste stoppested i moderklubben Manglerud Star. At han har fått respekt i ligaen tror han kanskje at han har fått.

- Jeg har nok opparbeidet meg en liten respekt i ligaen. Kan ikke huske at noen har taklet meg stygt, eller sagt masse stygge ting til meg på isen. Så om jeg er heldig eller om det er respekt får vel andre svare på. Skal også sies at i visse dueller så har jeg rutine nok til å komme meg unna også, føler jeg.

- Når var det sist Trygg mistet hodet på isen?

- Er vel kun to situasjoner jeg kan huske å ha fått den berømte gardinen her hjemme, og begge gangene var i Sparta Amfi. Det året jeg kom tilbake så fikk jeg 10 minutter usportslig av Tor Olav Johnsen, av alle dommere. Han mente at jeg kom for nærme han i en diskusjon, slik at det ble en liten puff. Den andre gangen så kastet jeg vel hanskene mot en yngre gutt i Sparta. Husker ikke hvem, men jeg liker ikke at gardinen min går ned. Jeg er en bedre spiller med kaldere hode, mener Trygg.

I Manglerud-garderoben ønsker Trygg å være en av gutta.

- Jeg har tilpasset meg musikken som de spiller, så det går fint for min del. Jeg holder meg unna å spille den musikken som jeg vokste opp med. Skal jeg kunne bidra i garderoben som spiller og være en del av gutta så må jeg også det utenfor isen, og det føler jeg at jeg er flink til. Håper de ser på meg som en kamerat og lagspiller, istedenfor en 45-åring, flirer han.

- Mitt ønske er jo å være rollemodell og være en god samtalepartner for spillere som kanskje kan slite i perioder, eller har ulike spørsmål. Balansegangen mellom det å være spiller og trener kan være utfordrende, men som sagt så prøver jeg å være spiller når jeg er i garderoben med gutta.