Historien om hvordan Laila (11) inspirerte en av NHLs mest spektakulære sesonger

Laila Anderson er blitt en yndling for St. Louis Blues-familien. Til venstre sammen med Kelly Chase og Alexander Steen på sykehuset og til høyre sammen med spillerfruene et halvt år senere. Foto: Twitter / Kelly Chase / Molly Bozak

11 år gamle Laila Anderson kjemper for livet. Det setter kampen om Stanley Cup i perspektiv.

– Jeg kan ikke forestille meg hva hun går igjennom eller hva de kjører inn i kroppen hennes, bare for å hjelpe henne med å komme seg, sier Colton Parayko.

Den nesten to meter høye St. Louis Blues-backen har kanskje vært lagets beste spiller i årets NHL-sluttspill. Han loggfører mellom 25 og 30 minutter per match, han gjør det svært vanskelig for motstanderen å score mål og han har et av de hardeste skuddene i ligaen.

Parayko er en gigant.

Med et stort hjerte for elleve år gamle Laila Anderson.

Laila Anderson har vært en virkelig stor fan av St. Louis Blues i mange år. Kjærligheten til byens hockeylag kom før sykdommen.

Allerede under sin første sesong i St. Louis, sesongen 2015/16, la Parayko merke til den lille jenta som sto ved spillertunellen eller inngangen til arenaen og hilste på dem med «fist bumps» dag etter dag. Han husker henne også fra et event hvor han signerte autografer for fansen.

Livstruende syk
Nå er hun alvorlig syk. Anderson har den livstruende sykdommen HLH (Hemofagocytisk lymfohistiocytose), som rammer immunforsvaret. Hennes spesifikke HLH-diagnose er det bare 15 andre barn i verden som har.

Det tok 14 måneder og et hjerneinngrep for å identifisere sykdommen. Etter at legene åpnet hodet hennes for å finne rett diagnose, sydde hun 65 sting. Da spurte moren Heather sin venn Kelly Chase, en tidligere St. Louis-spiller, om å besøke henne på sykehuset. Han tok med seg Alexander Steen.

– Han kom inn og sa «Se så mange arr jeg har, og likevel har jeg ingen arr som er like kule som ditt. Steen har ikke tenner og se på ham! Vi er tøffe karer, så nå er du en del av den klubben. Du er en tøff kar nå». Det forandret hele holdningen hennes og hvordan hun så på ting, erindrer Heather i et intervju med KMOX Radio.

Hun trengte en beinmargsdonor, som St. Louis Blues hjalp henne med å finne gjennom aksjonen «Be A Match», og deretter gjennomgikk hun en vellykket beinmargstransplantasjon i januar. Da hadde hun allerede fått cellegiftbehandling i fire måneder. Hockey var som medisin for henne, det også.

– Hockey rører hjertet mitt og får meg til å føle meg bra. Selv å se Blues-kamper på sykehuset forandrer alt. Det gjør meg glad, forteller Laila til NHL.com.

Det var først under Halloween i fjor at Colton Parayko virkelig ble kjent med henne. Da besøkte han barnesykehuset i St. Louis og tok henne med på «trick-or-treat». De to fant tonen umiddelbart.

– Han er all-in med henne. Helt siden den gang har han kommet på besøk til henne på sykehuset og blitt værende latterlig lenge. De kommuniserer en eller to ganger i uka. Han følger henne opp. Det er et genuint vennskap, forteller mamma Heather til St. Louis Post-Dispatch.

Og Parayko får like mye ut av dette vennskapet som Laila gjør.

– Hun fortsetter å ha en sterk holdning. Hun har definitivt lært meg at det er så mye mer i livet enn ishockey, når du går til sykehuset for å snakke med henne og ser hvordan hun kriger, forteller Parayko.

Han stopper opp for å tenke. Så legger han til:

– Det gir meg frysninger. Jeg får frysninger bare av å snakke om det.

Viral video
Etter transplantasjonen i januar, fikk ikke Laila gå ut. Hun var enten på sykehuset eller hjemme, hver dag i fire lange måneder. Mens hun hentet seg inn etter operasjonen, hentet St. Louis Blues seg inn etter en elendig sesongstart. Klubben lå sist i NHL 3. januar, men kom seg til sluttspill og karret seg forbi sterke Winnipeg Jets i første runde og tøffe Dallas Stars etter overtid i kamp sju i andre runde.

En video hvor Laila Anderson og moren Heather snakker sammen i sofaen hjemme, og Heather forteller datteren sin at legen har gitt henne lov til å gå ut, gikk raskt viralt.

«Gjett hvor du får gå først?» spør Heather.

«Er det en Blues-kamp?» spør Laila.

Idet moren nikker bekreftende, begynner hun å gråte av glede.

Laila Anderson var tilbake i Enterprise Center til kamp tre mot San Jose Sharks i semifinalen, og ble møtt med stående ovasjoner fra resten av publikum. Blues tapte rett nok den kampen, etter den beryktede håndpasningen som førte til Sharks’ vinnermål, men St. Louis-spillerne hentet seg inn igjen og sikret finaleplassen med seirer i de tre neste kampene.

Spillernes glede over å se henne igjen, er ekte og rørende.

I minuttene etter at Blues vant kamp seks mot Sharks og ble klar for finalen, oppdaget Patrick Maroon Laila i gangene i arenaen. Han skyndte seg tilbake til garderoben for å hente Alexander Steen, som sto opptatt i et intervju.

«Laila!» ropte han til Steen. Svensken ble raskt med Maroon tilbake for å si hei til sin superfan.

«Vi snakker om deg hele tiden – du er vår helt!» sa Maroon til Laila.

Nå gjenstår det bare én kamp av sluttspillet. Den viktigste kampen mange av disse spillerne noensinne kommer til å ta del i. Kamp sju i Stanley Cup-finalen. Vinnerne får navnene sine inngravert i Stanley Cup, mens taperne i beste fall blir svaret i framtidige NHL-quizer.

St. Louis Blues har invitert med seg Laila Anderson til Boston. Legen har også gitt henne lov til å reise. Så når kamp sju starter klokken 02.00 natt til torsdag, er St. Louis Blues’ største fan på plass i TD Garden.

Uansett hvordan kampen ender, er det bra for St. Louis-spillerne.

Enten kan de feire Stanley Cup sammen med Laila, eller så kan de hente styrke fra nok en påminnelse om at ishockey tross alt bare er en sport. Det finnes mennesker som kjemper om større ting.

Som å overleve.

Som Laila Anderson.

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Leave a Reply