Dagen derpå: Hva fikk spillerne egentlig ut av meklingen?

NISO-leder Joachim Walltin er fornøyd med utfallet av forhandlingene. Foto: Roy Kvatningen

Nitten.no møter NISO-leder Joachim Walltin på hans kontor etter at meklingen mellom spillerne og klubbene endte med at en avtale ble inngått et par timer før 69 spillere ville ha gått ut i streik.

YOUNGSTORGET (Nitten.no): «Velkommen!» sier Joachim Walltin idet han åpner inngangsdøra nede på gateplan. Han ser uthvilt og opplagt ut, til tross for at han dagen i forveien satt i tøffe forhandlinger på vegne av landets fagorganiserte toppidrettsutøvere i fotball, håndball og ishockey fra klokken 10 om morgenen til nærmere 23.

Den tidligere fotballspilleren – Walltin var en hardtarbeidende midtbanespiller for klubber som Vålerenga, Brann og Tromsø – geleider meg opp til NISOs lokaler og viser veien inn til sitt eget kontor hos spillerforeningen han leder.

Mens Walltin henter to kopper med kaffe, åpner jeg ryggsekken og finner fram kamera og mikrofon.

Vi starter intervjuet med det mest elementære:

– Hva kom dere til enighet om i forhandlingene?

– Vi kom til enighet om det meste, til slutt. Det var fem temaer, eller krav, som vi opprinnelig startet med og det var ett vi frafalt helt. Det gikk på utfrysning når det gjelder kamper, men det hadde vi regulert i forrige forhandling med trening. Der er stort sett der vi har sett det største problemet, selv om vi har sett noen problemer med utfrysning i kamp også. Det er et større problem internasjonalt enn i Norge, så det kunne vi leve med. Resten kom vi til enighet om. Noe blir tatt direkte inn i overenskomsten, som mental helse, som er et svært viktig tema, litt regulering av ordlyden på reisetid, og så ble det omsider tatt inn at partene selvfølgelig tar avstand fra kampfiksing og doping og vil forebygge det, svarer Walltin.

Kampfiksing og doping
Allerede der sklir samtalen ut av det sporet jeg ønsker å holde den i. Dette kan virke som tørre temaer, kanskje, men hvis man setter seg inn i dem, er det både interessante og viktige temaer.

Bortsett fra kampfiksing og doping, muligens. Det virker åpenbart at både klubber og utøvere ønsker både å ta avstand fra slike ting og bidra til forebygging av slike ting. Årsaken til at dette var et tema i 2018-forhandlingene er sannsynligvis at en del utøvere ikke er oppdatert på alt som er lov og alt som er forbudt, for eksempel når det gjelder kosttilskudd.

Hvis du nå tenker «Hallo, dette er da for pokker toppidrettsutøvere! Dette må de kunne!», kontrer jeg med «Hør her, en av kampsakene i disse forhandlingene var å få minstelønna opp til 4000 kroner i måneden – altså under 50 prosent av det Statens Innkrevingssentral bruker som minste livsoppholdssats. Mange av utøverne i ishockey har mer enn bare toppidretten å tenke på.).

Norsk ishockey har sett to dopingtilfeller bare denne høsten. I begge tilfellene bedyrer utøverne sin uskyld. I utgangspunktet stoler undertegnede overhodet ikke på idrettsutøvere som erklærer seg uskyldige etter at de har testet positivt, men en dårlig betalt ishockeyspiller som må jobbe eller studere på heltid ved siden av idretten for å overleve, har kanskje ikke full oversikt over hvilke kosttilskudd som kan brukes.

– Dette må man ha på stell. Vi må forebygge, for å minske sannsynligheten til minimum for at noen ryker på noe der. Både for å unngå tabber og for å fange opp noen ønsker å jukse, sier Walltin.

Minstelønn
Ett punkt har vi ikke nevnt ennå. Minstelønn.

– Det var ikke noen tvil om at dette var et veldig viktig krav fra oss, sier Walltin.

Kravet var at håndball- og ishockeyspillere skulle få samme minstelønn som i Toppserien for kvinner i fotballen: 4000 kroner per måned. Dette kravet fikk ikke spillerforeningen igjennom.

Eller mer presist: Dette kravet fikk ikke spillerforeningen tallfestet i overenskomsten. Der ble det i stedet ført inn at både NISO og klubbenes representanter fra NHO Idrett/Abelia «anmoder særforbundene om å oppjustere gjeldende minimumslønn».

Det gjenstår å se om dette ender opp som seier eller tap for NISO.

– I fotballen er det allerede regulert gjennom særforbundet, så vi foreslo tidlig at det samme kunne gjøres av hockey- og håndballforbundene. Det bør være naturlig at håndballen og hockey kan sammenligne seg med fotballen for kvinner. Det blir vanskelig for klubbene å si at de ikke har råd til å få til en ordning her. Du kan ha spillere på amatørkontrakt også på høyeste nivå, men da har du ikke eierskap til spillerne på samme måte som hvis de har profesjonell kontrakt, sier Walltin til Nitten.no.

Allerede før meklingen mandag, hadde NISO dialog med de to særforbundene om dette temaet.

– Vi er trygge på at når partene nå sender en anmodning til dem innen 1. desember, så blir det fulgt opp. Vi er veldig sterke i troen på at vi skal ha landet en høyere minstelønn innen neste sesong.

Spillerforeningens leder forteller at erfaringene fra tidligere samarbeid med særforbundene er positive og tillitvekkende. Walltin er derfor komfortabel med dette utfallet.

Skulle sluttresultatet likevel bli skuffende for NISO, er det ikke mer enn halvannet år til neste runde.

Walltin tror at særforbundene vil levere en tilfredsstillende løsning på spørsmålet om minstelønn. Foto: Roy Kvatningen

Mental helse
For mange av medlemmene av NISO, var ikke minstelønn like viktig som kravet om at klubbene skal gjøre en bedre jobb innenfor mental helse og det som i avtalen kalles «karriereforberedende tiltak».

Dette er et fascinerende tema.

Se for deg at du har satset livet ditt på en karriere som toppidrettsutøver. Du ofrer utdannelse og reduserer kraftig antall ganger du opptrer offentlig med nedsatt oppmerksomhet og kritisk sans og økt impulsivitet og risikovillighet. Altså hvor ofte du drikker alkohol på byen.

Du trener flere ganger om dagen og jobber for å komme opp mot 10.000-timersgrensen. Du lykkes ganske bra – du får en god karriere på toppnivå nasjonalt, så du hever en god lønn så lenge karrieren varer, men ikke like mye som om du fikk en karriere på internasjonalt toppnivå.

Så kommer den dagen hvor idrettskarrieren er over, enten det er fordi alderens nådeløse virkning frarøver deg evnen til å konkurrere på toppnivå eller fordi du er mentalt utslitt. Du våkner opp en dag uten en trening eller konkurranse å se fram til. Uten en utdannelse. Uten en plan.

= Angst.

– Dette var et av hovedkravene våre. Mental helse er like viktig for alle tre idrettene. De siste fem årene har vi hatt et samarbeid med en psykolog, som hjelper medlemmene våre. Det er ulike grunner til det. Det kan være depresjon, angst, ingen glede med idretten. Det kan være økonomiske utfordringer som påvirker både livskvalitet og idretten. Spilleavhengighet. Noen få andre rusrelaterte avhengighetsutfordringer, forteller NISO-bossen.

–  Uavhengig av grunn ønsker vi å hjelpe til, og her må vi innhente kompetanse utenfor vårt kontor. Vi har hatt noen veldig alvorlige tilfeller hvor det bokstavelig talt har handlet om liv eller død. De siste 1-2 årene har også flere kvinnelige utøvere ønsket å ha noen å prate med, legger Walltin til.

Hør mer om denne delen av intervjuet med Joachim Walltin i neste episode av podkasten Høy Kølle.

Hvorfor 6 lag og ikke 9?
Samtalen går videre. Mange har nok stusset over at bare seks av de ni lagene i Get-ligaen ville ha blitt rammet av streiken i første periode, hvis det hadde blitt noe av den. Totalt 69 spillere var utpekt, fordelt på Manglerud Star, Sparta, Stavanger Oilers, Stjernen, Storhamar og Vålerenga.

Ingen spillere i Frisk Asker, Lillehammer eller Ringerike Panthers var på listen.

– Det er litt komplekst, innleder Joachim Walltin.

Forenklet kan man oppsummere dette med at de seks klubbene som ble rammet, enten er organisert i Abelia eller har direkteavtaler med NISO.

Hvis Nitten.no forstår dette korrekt, har Frisk og Lillehammer meldt seg ut av Abelia ganske nylig, slik at NISO ikke har rukket å få på plass direkteavtaler med disse to klubbene. Ringerike Panthers rykket opp etter forrige sesong og hadde tidligere ikke nok NISO-medlemmer, men det har det blitt nå, så i etterkant av disse forhandlingene vil NISO forsøke å lande en direkteavtale med Panthers også.

– Dessverre er det litt få klubber som er organisert i Abelia, både innen fotball, ishockey og håndball. Det ønsker vi å få opp. For at gjeldende overenskomst skal gjelde flest mulig av våre medlemmer, ønsker vi en direkteavtale med de klubbene som ikke er med der. Det kan vi kreve hvis minst 20 prosent av spillerne i en klubb er medlem hos oss, forteller Walltin.

Vi nærmer oss slutten av seansen her på Youngstorget. Det virker som om Joachim Walltin har god grunn til å være tilfreds med den nye avtalen – og at det samme egentlig gjelder klubbene. Det må være i deres interesse også at utøverne får bistand innenfor mental helse og planleggingen av sin neste karriere. Noen norske klubber bistår allerede utøverne sine på iallfall sistnevnte område.

– Vi deler det synet at dette også er i klubbenes interesse, sier Walltin.

Partene ble enige – unngår streik i Get-ligaen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Leave a Reply