Den tøffeste mannen i hockey

Brian Burke er kjent som en tøffing. Foto: Chris Young / The Canadian Press / NTB scanpix

63-åringen unnskylder ingenting og er kjent som en knallhard type. Noen kaller ham «dinosaur». Men Brian Burke har flere sider.

«Pappa, åssen kan du bære på sinne på den måten?», spurte Brendan Burke.

«Det er enkelt. Jeg er irsk. Vi kan bære nag i århundrer», svarte hans far Brian.

«Vel, jeg synes ikke noe om det. Dere pleide å være venner og jeg synes at du skal reparere vennskapet», repliserte Brendan.

«Pass din egen saker!», kontret Brian.

Sånn endte diskusjonen mellom Brendan og Brian Burke etter at Brendan hadde overhørt faren sin skjelle ut Kevin Lowe over telefonen i 2007.

Brian Burke var manager for Anaheim Ducks og rasende på Lowe, som hadde gitt Anaheim-spilleren Dustin Penner et såkalt «offer sheet», altså et kontraktstilbud.

Penner var 24 år og hadde nettopp fullført sin første hele sesong i NHL. Litt overraskende hadde han slått igjennom skikkelig med 29 scoringer på 82 kamper. Penners 193 centimeter og 111 kilo gjorde ham ekstra attraktiv.

Dette var ikke en spiller Anaheim ønsket å miste, men Edmontons tilbud på 4,25 millioner dollar var mer enn Burke kunne matche.

Disputten mellom Burke og Lowe eskalerte og ble offentlig. Veldig offentlig. Brian Burke gjorde narr av Lowes prestasjoner som manager for Edmonton Oilers i det ene intervjuet etter det andre.

– Det gikk så langt at Kevin utfordret meg til en slåsskamp i et radiointervju. Jeg mener at det ikke er sånn man utfordrer en mann til en slåsskamp. Hvis du vil utfordre en kar til å slåss, så velger du et tidspunkt og et sted og møter opp. Så jeg ringte Glen Sather (en felles venn, red.anm.) og sa «Jeg kommer til å være i Lake Placid på treningsleiren der» og ga ham tre datoer. Jeg la til at jeg ville leie en låve og gi ham adressen for når jeg ville slåss med Kevin, forteller Brian Burke i et intervju med Edmonton Journal.

Burke senior var dønn seriøs. Han ville slåss med Kevin Lowe. Ligaens president Gary Bettman satte en effektiv stopper for dette da han ringte Burke og klart og tydelig sa at både Burke og Lowe ville bli utestengt på ubestemt tid dersom de gjennomførte dette.

Episoden forteller oss en hel del om hvilken type Brian Burke er. Hans spillerkarriere underbygger dette inntrykket. Han var en knalltøff spiller som gjerne tok en slåsskamp. Han var også smart nok til å skjønne at han aldri ville få en NHL-karriere, så han la opp tidlig og utdannet seg til jurist på Harvard.

Nå i 2019 jobber Brian Burke som ekspertkommentator for Sportsnet, den kanadiske NHL-rettighetsholderen. Der sementerte han sitt omdømme som «old school» da han kritiserte Carolina Hurricanes for å feirer seirer på hjemmebane ved å gjøre forskjellige sprell foran fansen etter kampslutt.

– Jeg liker det ikke. Jeg synes ikke det er profesjonelt og jeg synes ikke det hører hjemme i NHL. Det er absurd amatøraktig og barnehageaktig, sa Burke.

Etter at Burke kalte Carolinas feiringer barnslige, ble han selv omtalt som «dinosaur» i sosiale medier. Og den merkelappen er på mange måter riktig. Brian Burke er av den gamle skolen. Han liker ikke sosiale medier, men setter pris på en ærlig slåsskamp på isen. Eller utenfor.

La oss gå tilbake til Brendan, sønnen hans, og tilbake til 2007.

Det er desember og 19 år gamle Brendan er i Vancouver, der han tilbringer noen dager i jula sammen med sin far og stemor (Brian og Brendans mor skilte seg ti år tidligere). Pappa Brian vant Stanley Cup med Anaheim Ducks et halvt år tidligere og Brendan var med på feiringen. Han drakk av pokalen. Nå er laget i Vancouver, der Brian Burkes nye familie bor.

Ducks har nettopp tapt 1-2 mot Canucks, til Brendans skuffelse. Han har noe å fortelle sin far og tror ikke at faren kommer til å like det. Derfor har han utsatt dette så lenge han kan. Derfor hadde han håpet at Anaheim skulle slå Vancouver, så humøret til faren i det minste var bra.

Brendan har booket fly hjem til Boston dagen etter, så han kan ikke lenger utsette dette. Men han klarer ikke … det er for vanskelig. Idet stemoren hans annonserer at hun skal legge seg for kvelden, tar lillesøster Molly tak i armen til Brendan og sier «Dette klarer du. Få det overstått. Jeg er her for deg».

Brendan hadde en uke tidligere fortalt hemmeligheten sin til storesøsteren Katie. Hun støttet ham. Selvsagt gjorde hun det. Hun er jo søsteren hans. Det ga ham mot til å fortelle den til Molly og moren sin også. Alle tar det veldig pent. Et par dager senere fortalte han det til broren sin også, Patrick. Det gikk også fint.

Men dette er pappa. Dette er Brian Burke. Den tøffeste manageren i NHL. Den tøffeste mannen i hockey.

Det er nå eller aldri.

Det blir nå.

«Jeg er glad i dere og vil bare si at jeg er homofil», sier Brendan.

Stillhet.

Brian Burke ser overrasket ut.

Så svarer han:

«Vi elsker deg uansett. Dette forandrer ingenting».

Mens stemoren gir han en klem og går til sengs, blir Brendan og Brian sittende oppe et kvarter til, med hockey på TV-en.

Samtalen med faren gir Brendan mot til å gå offentlig ut med sin seksuelle legning. Det gjør han i et intervju med John Buccigross i ESPN. Brendan Burke ga opp sin egen spillerkarriere tidlig, fordi han var homofil og var redd for reaksjonene, men han har vokst opp med hockey, jobber i apparatet rundt hockeylaget til Miami University og har lyst på en karriere innenfor hockey også etter at skolegangen er over.

Brian Burke gir følgende kommentar til John Buccigross da journalisten ber om hans syn på at sønnen i desember 2009 går offentlig ut med legningen sin.

«Jeg hadde en million gode grunner til å elske og beundre Brendan. Denne nyheten endret ingen av dem. Jeg ville ha foretrukket om han ikke diskuterte dette temaet så offentlig. Det vil komme mange reaksjoner og jeg frykter at en stor andel av dem vil være negative. Men dette krever mot, og jeg beundrer Brendan enormt, og vil gladelig gå arm i arm med ham på dette feltet … Jeg skulle ønske denne byrden falt på en annen persons skuldre, ikke Brendans. Pionerer blir ofte misforstått og mistrodd, men siden han ønsker å tråkke opp denne stien, står jeg ved siden av ham med en øks. Jeg kunne simpelthen ikke ha vært mer stolt av Brendan enn jeg er, og jeg elsker ham like høyt som jeg beundrer ham», svarer Brian Burke.

«Dinosauren» Brian Burke.

Brendan Burkes historie blir slått stort opp i Canada. Den yngste sønnen til den tøffeste mannen i hockey, er homofil. Homofobi i idretten blir diskutert. Reaksjonene er ekstremt positive. Mangelen på vilje hos aktive NHL-spillere til å diskutere temaet, illustrerer hvor viktig det var at Brendan sto fram som homofil i offentligheten. Hockey er en machosport og trengte fokus på dette temaet. Hockey trenger fortsatt fokus på dette temaet, akkurat som de fleste andre idretter gjør det.

Nå hadde endelig ishockeyen i Canada fått en frontfigur for homofile i Brendan Burke.

Dessverre tok alt en brå og grusom vending bare to måneder etter at han sto fram i ESPN.

Mens Brian Burke forberedte seg til de olympiske lekene i Vancouver, som manager for det kanadiske landslaget, kjørte Brendan 5. februar 2010 gjennom tungt snøvær utenfor det lille tettstedet Economy i Indidana, med kameraten Mark Reedy (18) i passasjersetet. Bilen skled over i motsatt kjørebane og kolliderte med en motgående Ford pickup.

Ulykken var så kraftig at nødetatene ikke umiddelbart fikk med seg at det satt en person i passasjersetet. Reedy omkom i sammenstøtet, mens Brendan døde på sykehuset litt senere.

Brendan Burke ble 21 år gammel.

Nærmere tusen personer var til stede under bisettelsen hans, inkludert hele spillerstallen til pappa Brians daværende klubb, Toronto Maple Leafs, og Miami University-laget som Brendan jobbet for.

Brian Burke sto over åpningsseremonien i Vancouver.

Prosjektet «You Can Play» ble lansert to år senere, i mars 2012. Brian Burke og sønnen Patrick, Brendans storebror, ønsket å hedre Brendan og bestemte seg for å gjøre det gjennom et prosjekt som skal jobbe for inkludering og mot homofobi i idrettens verden. Derfor startet de «You Can Play».

«Burke-familien er veldig stolt over å videreformidle Brendans sak. You Can Play-prosjektet vil bli en fantastisk ressurs for sportsverdenen, gjennom å tilby dem det som skal til for å skape trygge arenaer. Jeg er enormt takknemlig overfor NHL-familien for støtten til vår sak og for å stå opp for likeverd og ser fram til at andre ligaer gjør det samme. Det er blitt veldig tydelig for meg at NHL-spillere, trenere og managere er helt enige i våre idealer: At talent har betydning og at seksuell legning ikke har det. Hvis du kan spille, så kan du spille», skrev Brian Burke i pressemeldingen da «You Can Play» ble lansert.

Og NHL-spillerne stilte virkelig opp:

Den tøffeste mannen i hockey ville ikke ha vært så tøff om han ikke våget å stå opp for sønnen sin. Ingen forventet at han skulle overta Brendans rolle som talsperson for de homofile, men Brian Burke startet ikke bare You Can Play.

Han deltar også årlig i store homoparader.

– Den første jeg var på, var sammen med min sønn Brendan, og da bare så vi på. Etter at vi mistet ham i bilulykken, marsjerte jeg året etter, forteller Brian Burke til The Globe And Mail.

Nå er dette en årlig tradisjon. Burke deltok i den årlige homoparaden i Toronto fire ganger mens han var manager for Maple Leafs, og fortsatte tradisjonen i Calgary da han ble ansatt hos Flames. Han har marsjert med venner, med barn og med NHL-spillere som Mark Giordano og Sean Monahan.

– Målet mitt er at vi en dag ikke trenger en parade. Men akkurat nå, er jeg glad vi har den, sier Burke.

Og han er stolt over You Can Play-prosjektet.

– Jeg vet at det har reddet liv. Jeg vet at det har gitt barn mot til å fortelle sine foreldre at de er homofile, for jeg får mail fra disse barna. Jeg fikk et nydelig brev fra en far i Ontario som fortalte at han kjørte sin sønn tilbake til universitetet da sønnen ba han stanse ved en alkoholbutikk, noe faren synes var fart ettersom sønnen ikke drikker alkohol. Han stanset likevel, og sønnen sa «Pappa, jeg er homofil». Og faren skrev i brevet at han ikke visste hva han skulle svare. «Men hvis det å være støttende var bra nok for Brian Burke, var det bra nok for meg».

Burke tok til og med kontakt med Kevin Lowe for å skvære opp.

– Det er det Brendan hadde ønsket, sier Brian.

 

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Leave a Reply