Denne brikken kan forandre norsk hockey som vi kjenner den

Denne lille brikken inneholder en mikrochip. Det samme gjør pucken. Foto: Roy Kvatningen /Nitten.no

Dette er en investering norsk hockey ikke har råd til å la være å gjøre.

Nitten.no skrev nylig om NHLs testing av mikrochips i draktene og i pucken, som samler inn en utrolig mengde data om det som skjer under en ishockeykamp. NHL har annonsert at disse mikrobrikkene skal brukes i alle seriekamper fra høsten av.

Her i Norge skal Storhamar teste ut et identisk system. Hamar-selskapet Innit AS har den siste tiden klargjort for bruk av mikrobrikker i klubbens neste hjemmekamp, som er mot Lillehammer 19. februar.

Brikkene sys inn i spillerdraktene og i pucken og sender informasjon gjennom radiosignaler til 20 «locators» rundt vantene, som igjen mater informasjonen inn i datasystemet Wisehockey. Systemet er utviklet av selskapet Bitwise og allerede i bruk i Finland. Nå skal det brukes av Storhamar resten av sesongen – i hjemmekampene.

– Spennende! Det føles som idrettens framtid. Ute i verden begynner statistikk og digital oppfølging å bli hverdag. Det er ikke rart at vi henger oss på. Og nå kommer vi i toppen i norsk idrett på den teknologiske biten, sier Storhamars trener Fredrik Söderström til Hamar Dagblad.

Svensken kjenner ikke til alle bruksområder ennå, men fikk en smakebit da Storhamar spilte borte mot Tappara i Finland tidligere denne sesongen.

– For oss trenere gjelder det å plukke ut relevant fakta. Vi kan få en bedre oversikt over hva hver enkelt spiller gjør i løpet av en kamp. Man kan få ut bedre effekt av hver spiller. Hvilke spillere kan brukes og når? Hvem er pigg, hvem har høy fart og hvem jobber hardt? Vi kan få en helt ny forståelse av spillet.

Fredrik Söderström. Foto: Roy Kvatningen / Nitten.no

Viktig for å henge med i utviklingen
Norge har de siste årene blitt hengene etter i den teknologiske utviklingen av topphockey. Dette er først og fremst et økonomisk spørsmål. Det er dyrt å holde spillerstaller på 20-25 spillere når de trenger mer utstyr enn i de fleste andre idrettene og det står 25-35 bortekamper på kalenderen hver sesong.

Mens man i større ligaer har et stort apparat i sving for å samle inn og analysere data om spillernes prestasjoner på isen, og utallige spesialiserte trenere som kan bruke disse analysene til å utvikle spillerne videre, klarer ikke norsk hockey engang å måle korrekt hvor mye istid spillerne har, angivelig fordi internettet i en del arenaer er så svakt at systemet henger seg opp under loggføringen. Dette er ingen kritikk av noen, bare så det er sagt. Bare enn oppsummering av situasjonen.

I internasjonal sammenheng har Norge i mange år nå klart å bite seg fast i A-VM, men nå som andre land nå er i ferd med å ta kvantesprang i spillerutviklingen takket være avansert statistikk, risikerer vi at landslaget vårt blir hengende etter.

Selv om det jobbes godt og iherdig hos idrettsgymnas, klubber og i forbundet, er det ikke gitt at denne innsatsen vil være nok til å forhindre at perioden 2005-2020 om et tiår eller to står igjen som norsk hockeys «gode, gamle dager».

Og det er her mikrobrikkene kommer inn i bildet. I Finland er man så vidt i gang med dette. Neste sesong kommer hele NHL etter. Dette gir Canada, Finland og USA et stort fortrinn. Hvis Norge klarer å henge seg på i bølge to, ligger det fenomenale fordeler i det.

Vi skal gå dypere inn i hvilke potensielle fordeler som ligger her, men først et par eksempler på noen ganske enkle former for data som kan hentes ut.

Her ser vi hvor Tappara-backen Ben Blood oppholdt seg under en match:

Foto: Wisehockey

Og her ser vi et kart over hvor skuddene ble tatt i denne matchen:

Foto: Wisehockey

Her ser vi hvilke spillere som var på isen når:

Foto: Wisehockey

Kan gi en helt ny publikumsopplevelse
Dette er ikke revolusjonerende data, men vil være ny informasjon for oss som følger Get-ligaen.

– Det er så mye vi kan gjøre. Det er bare vi mennesker som er begrensningen nå. Kreativiteten vår, sier prosjektleder Stig Dayanandan i Innit AS til Nitten.no.

La oss bruke kreativiteten vår og finne noen mer avanserte eksempler. Med dette systemet kan Storhamar under kampene bruke kuben i taket til å:

  • Vise hvem som har det hardeste skuddet så langt og hvor hardt dette skuddet var
  • Vise en grafisk fremstilling av skuddet
  • Hente opp videobildene av skuddet og vise det som video
  • Vise hvem som har oppnådd den høyeste toppfarten på skøytene og hvor raskt han gikk
  • Vise hvem som har høyeste snittfart og hva den er
  • Vise istid per spiller i den aktuelle kampen
  • Vise alle eksemplene over, men for hele sesongen
  • Arrangere en quiz basert på statistikken

Storhamar kan også mate all informasjon inn i Storhamar-appen, slik at du kan gå inn på en enkeltspiller der og se hva han har av istid, skudd, blokkeringer, taklinger, Corsi, pluss/minus, faceoffprosent, snittfart, toppfart, skuddhastighet og så videre.

Hamarklubben kan med andre ord skreddersy en helt ny publikumsopplevelse.

– Storhamar er fryktelig langt fremme på digitale ting, mener Stig Dayanandan.

Innit AS er Storhamars IT-leverandør, så det ligger en dose egenskryt bak denne uttalelsen, men han har jo en overbevisende argumentasjon å underbygge den med:

– Nå som de har mediekuben, som er helt ny-oppgradert og har alt det hotteste, pluss appen, pluss dette systemet her, pluss videosystemet vi bruker, er de trolig akkurat nå den mest digitaliserte klubben i verden. Storhamar er nesten papirløse nå, med billettsystemet som vi har utviklet her hos oss. Vi har «Click & Collect»-kiosken, vi har auksjoner og en del annen funksjonalitet, forklarer Dayanandan.

Her er noen videoer fra Bitwise som viser mer om Wisehockey-systemet:

Hvis man klarer å utnytte informasjonen fra Wisehockey til å forbedre publikumsopplevelsen under kampene, kan man kanskje også bruke systemet til å skape underholdning som lokker folk på kamp flere minutter før dropp og som kan få folk til å bli værende i noen minutter etter kamp.

En tilskuer som er til stede i CC-Amfi i 3,5 timer bruker naturligvis mer penger enn en som er der i 2,5 timer, spesielt dersom tilskueren har muligheten til å kjøpe god mat og et glass vin eller øl samtidig.

For en trener som Fredrik Söderström er det vel så interessant hva systemet kan brukes til når det gjelder den sportslige biten. Her er det også bare kreativiteten som setter grenser.

Treneren kan eksempelvis hente ut informasjon om hvor mange prosent av pasningene en back slår i lengderetningen som er vellykkede eller mislykkede. Og hvor lang tid denne backen bruker på å slå pasningene. Hvis eksempelvis Christian Bull over en hel sesong klarer å slå like mange vellykkede pasninger i lengderetning på 0,3 sekunder kortere tid enn forrige sesong, vil dette medføre en merkbar forbedring av spillet til Storhamar.

I forberedelsene til neste kamp kan en trener også hente ut informasjon om hvor motstandernes keeper slipper inn flest mål og fra hvilken sektor. Kanskje det kan lønne seg å flytte en løper fra høyre til venstre side for å utnytte dette?

– Det kan brukes til så mye. Det blir opp til hver trener å velge hva de er interessert i. Her i Storhamar ønsker de å vite for eksempel hvor mange skudd som er fyrt av i sektorene eller hvem var utpå i undertallsspillet og hvor mange skudd blokkerte de. Det er opp til trenerne å bestemme hvilke data de vil hente ut, sier Stig Dayanandan til Nitten.no.

– Du må nok skolere opp trenere og personell inn i en digital verden, i mye større grad enn de har vært vant til, legger han til.

Stig Dayanandan i Innit viser fram data som kan hentes ut ved hjelp av mikrobrikker. Foto: Roy Kvatningen / Nitten.no

Sparer mange dugnadstimer
Statistikkproblemene til forbundets nettside hockey.no/live vil naturligvis bli utslettet dersom alle klubbene får på plass Wisehockey. De mange frivillighetstimene som brukes til å notere utvisninger, istid og skudd manuelt i dag, kan brukes til andre ting i framtiden.

Dette vil ikke bare gi nøyaktige tall (i motsetning til i dag), men det vil gi oss tallene med 0,005 sekunders forsinkelse. Og de kan hentes ut på kuben i arenaen, i en app eller på en nettside.

– Dette systemet kan feede hockey.no/live. Vi hadde ikke trengt den personen som gjør dette manuelt i dag. Vi kunne ha erstattet den personen som gjør dette på dugnad i yngres avdeling i dag. Da sparer vi mange dugnadstimer. Vi kan presentere data underveis på en helt ny måte. Vi vet ennå ikke alle mulighetene her, mener Dayanandan.

Det er for øvrig litt tilfeldig at Storhamar er blitt en prøvekanin for systemet i Norge. Stig Dayanandan jobber med appen som Innit utvikler for hamarklubben, og ble bedt om å se hvilke muligheter som ligger i et videosystem som også nå implementeres i CC-Amfi. I den forbindelse kom han i kontakt med Bitwise i Finland og fikk høre om Wisehockey.

Nå har Innit sikret seg rettighetene til Wisehockey i Norge. Selskapet har allerede vært i kontakt med de andre klubbene i Norge. De er selvsagt interessert.

Spørsmålet er hvor mye det koster.

– Jeg har ikke tallet akkurat nå. Vi sitter og regner på det. Det koster nok noe, ja. Men det er jo en investering. Én ting er jo investeringen, men du må jo se hva du kan bruke det til. Det som kanskje er den største bøygen i norsk hockey i dag, er at man ikke klarer å se noe annet enn produktet på isen. Det er et viktig produkt, men hvordan beriker man produktet? spør Dayanandan retorisk.

Han anslår at kostnaden vil være på mellom 600.000 og én million kroner, avhengig av blant annet infrastrukturen i hallen det skal brukes i.

Vi snakker altså om en totalkostnad på opp mot ti millioner kroner for Get-ligaen. Det er mye penger. Men kanskje ikke mer enn hva det koster å ha to importspillere?

Norsk hockey står overfor et essensielt spørsmål her: Ønsker klubbene å stille best mulig lag nå eller ønsker man å løfte seg selv og norsk hockey på sikt, både når det gjelder sportslig utvikling og publikumsinteresse?

Her må Norges Idrettsforbund og Norsk Topphockey gå sammen – kanskje med sponsorer – for å finne en løsning.

 

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Leave a Reply