Denne power-play-formasjonen er gull verdt

Winnipeg Jets har NHLs beste power-play, til tross for at angrepene deres delvis er svært forutsigbare.

Hvis du har sett en kamp med Winnipeg Jets, har du kanskje lagt merke til det selv. I overtallsspill plasserer Mark Scheifele seg alltid på det samme stedet.

Her:

Mark Scheifeles kontor. Foto: Skjermdump fra NHL.com

Scheifele stiller seg opp på høyde med droppunktet, men helt til venstre i den høyre droppsirkelen. Fem-seks meter fra motstandermålet, omtrent i linje med målets høyre stolpe.

Der står han med børsa ladd, klar til å fyre av så raskt som overhodet mulig, hver gang sjansen byr seg.

Når du spiller sammen med Blake Wheeler, er det rimelig ofte.

Som oftest forsøker de en hurtig trippelkombinasjon. Blake Wheelers står langs vantet på høyresiden. Der venter han til en motspiller legger press på ham – og åpner rom bak seg, noe som øker sjansen for å finne Scheifele. Wheeler slår pucken til Kyle Connor bak mållinja, som på direkten sender den rett ut til Scheifele.

Slik:

Winnipeg Jets har i skrivende stund scoret på 30,3 prosent av sine overtall. Det er best i NHL. Hele 30 ganger har Winnipeg scoret i overtall. Mark Scheifele står for seks av disse målene.

Patrik Laine har scoret en tredjedel av dem. Han har altså ti powerplaymål. Det er også best i NHL. Det er rimelig kjent hvordan finnen liker å score målene sine (fra kontoret til Alexander Ovetsjkin), så det skal vi ikke bry oss om i denne artikkelen. Det er dessuten ikke like lett å kopiere skuddferdighetene til Patrik Laine som det er å kopiere Mark Scheifele-modellen deres. Vi går derfor tilbake til den.

Det er ikke alltid Blake Wheeler anser det som nødvendig å gå via Kyle Connor. Her slår han den inn til Scheifele selv, i kamp mot New York Rangers og deres klassiske boks:

Her, i en kamp mot Toronto, har ikke Winnipeg rukket å etablere seg skikkelig i offensiv sone, men Blake Wheeler vet likevel hvor han finner Mark Scheifele:

Washington Capitals benyttet seg av en diamantformasjon i undertall i kampen mot Winnipeg Jets 14. november. Man skulle kanskje tro at det ville medføre såpass hardt press på Wheeler at gulltrekket ikke fungerte, men det ble tvert imot enda større rom for Scheifele.

Nå skal det sies at dette gulltrekket til Winnipeg Jets på ingen måte representerer noen revolusjon i ishockey. Dette er en velkjent oppstilling. Styrken til Winnipeg ligger i at spesielt Blake Wheeler, men også Kyle Connor, er eksepsjonelt gode i pasningsspillet. De er i stand til å slå pasningene med både den hurtigheten og den presisjonen som skal til for at Scheifele skal komme til skudd fra det området som motstandernes trenere ønsker at det skal være bortimot umulig å komme til skudd fra.

Det er ikke alltid trekket fungerer som planlagt, men denne formasjonen har også andre fordeler.

Her ser vi for eksempel at Mark Scheifele er perfekt posisjonert for å score på retur:

I 6-3-seieren mot Chicago Blackhawks natt til onsdag denne uka, kunne vi se at motstandernes trener Jeremy Colliton var svært bevisst på å tette igjen rommet rundt Mark Scheifele:

Foto: NHL.com

Blackhawks gjorde en god jobb med å nekte Scheifele plass til å ta imot pasninger, men her ser vi den andre fordelen med denne formasjonen – det åpner opp for at backen på blålinja får veldig god tid til å skyte. I dette tilfellet scoret Scheifele på styring av et skudd fra Dustin Byfuglien ved blålinja.

Det er en fascinerende overtallsformasjon. Selv om motstanderne er forberedt på den, sliter de med å stoppe Jets. Likevel kan vi ikke gi formasjonen all ære her, bare så det er sagt. Blake Wheeler spiller en nøkkelrolle med sine fenomenale playmaker-evner, men både hans jobb, jobben til Kyle Connor og jobben til Mark Scheifele blir enklere av at Patrik Laine står klar på motsatt side. Dustin Byfugliens skudd fra blålinja er heller ikke ufarlig.

 

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Legg igjen en kommentar