Derfor er optimismen tilbake i Lørenskog

Lisenstapet kan på sikt være det beste som har skjedd Lørenskog. Nå jobbes det for å bygge opp klubben på en bærekraftig måte.

OSLO (Nitten.no): James Sixsmith (34) har gjort 139 mål og 323 poeng på 265 matcher, inkludert sluttspill, siden han kom til Lørenskog i 2012. Da det raknet for klubben i starten av 2018, og hockeyforbundet nektet å gi Lørenskog lisens, var derfor Sixsmith en av de mest interessante spillerne for klubbene som ønsket å hente forsterkninger fra den degraderte akershusklubben.

– Det var interesse fra noen ligaer utenfor Norge, samt noen lag i Get-ligaen, men jeg spurte meg selv hva som er viktigst for meg på dette tidspunktet i karrieren min. Er det viktigste for meg å jakte på en tittel i Get-ligaen eller å fly Europa rundt for å tjene mest mulig penger, eller er det viktigere for meg å være lojal mot en klubb som har vært lojal mot meg? Så jeg takket nei til de tilbudene, forteller James Sixsmith til Nitten.no.

I stedet blir den 34 år gamle amerikaneren med ned til andredivisjon som spillende trener.

Den beslutningen viser at Lørenskog har den viktigste ingrediensen på plass, selv om lisensen forsvant: Folk med kjærlighet til klubben. Det er flere der i den kategorien. Daglig leder Mats Wibe-Lund, for eksempel.

Nitten.no møter Wibe-Lund på Sørenga for å snakke om Lørenskog Ishockeyklubb en varm oslokveld.

– Må slutte å klandre enkeltpersoner

Han legger på ingen måte skjul på at Lørenskog er blitt drevet feil, men synes samtidig at det er meningsløst å klandre enkeltpersoner.

– Jeg vil ikke si at det er én mann sin feil. Det er ingen som putter 70-80 millioner kroner inn i en klubb for å være slemme. Vi må slutte å nevne navn og klandre enkeltpersoner. Jeg mener heller at det var systemet som var grunnleggende feil. Det var en ja-kultur, sier Wibe-Lund til Nitten.no.

– Vi må slutte å dytte folk vekk, slutte å peke finger. Vi må se på oss selv. Vi må erkjenne at dette ikke var bra nok, lære av det og se framover, legger han til.

Mats Wibe-Lund har gode poeng her. Hockey-Norge er ikke større enn at det bør være plass til alle som har en kjærlighet for sporten. Samtidig må en toppklubb drives på en bærekraftig måte, og det betyr at den må betale regningene sine.

– Hvis du ikke betaler regningene dine i Norge, havner du i skifteretten. Så enkelt er det, kommenterer Wibe-Lund tørt.

Lørenskog svevde høyt en stund, hvor stjerner som Lars Erik og Knut Henrik Spets, Marius Trygg, Mats Frøshaug og Kenny Corupe hjalp laget til to finaler og to semifinaler i løpet av seks år. Sponsor- og tilskuerinntektene matchet imidlertid ikke lønnsbudsjettet.

For å si det litt flåsete, så er vi ikke engang sikre på om inntektene matchet sigarbudsjettet.

– Det har vært noen veldokumenterte problemer i Lørenskog opp igjennom årene. Det er flere grunner til at klubben befinner seg der den er. Kanskje spillerne ikke leverte godt nok. Kanskje noe av det er min feil. Realiteten er at vi er der vi er, og det beste er å se framover, sier James Sixsmith.

«Se framover» er de samme ordene som Wibe-Lund bruker.

– Nå er faktum andredivisjon. Det er fryktelig trist, hvordan det endte, men nå blir det bredde som tar over driften av klubben og det kommer nye mennesker inn. Nå sitter 11-12 personer i en styringsgruppe, mot tre personer før. Vi har en del profiler der, som Tommy Jakobsen, forteller Wibe-Lund til Nitten.no.

Få kan matche erfaringen til Tommy Jakobsen (47), som spilte topphockey fra 1987 til 2013. I løpet av disse 26 årene fikk han med seg 488 seriekamper i den tyske toppserien, 143 i den østerrikske, 36 i den svenske og 404 i den norske. I tillegg ble det 18 OL-kamper og 102 VM-kamper, ofte som landslagskaptein.

Når du først skal bygge opp en norsk klubb fra grunnen, er det vanskelig å se for seg en bedre støttespiller enn dette.

Næringslivet reagerer positivt

Reaksjonene overfor Lørenskog er også langt mer oppløftende enn man skulle tro, med tanke på at det bare er et par måneder siden Norges Ishockeyforbund avviste anken fra Lørenskog og det ble hundre prosent klart at klubben ikke fikk ny lisens.

– Vi jobber opp mot den gamle sponsorpoolen og har sett en voldsom positiv bølge fra næringslivet hittil, fra de vi kjenner. Alt er avhengig av hva vi får til økonomisk. Vi biter ikke over mer enn vi klarer, sier Mats Wibe-Lund.

Klubbens daglige leder er selvsagt enormt begeistret over at Sixsmith har valgt å bli med videre.

– Det er en fin signering for oss. Dette er et signal at vi mener alvor.

– Det er også et signal om at det finnes folk med kjærlighet for Lørenskog Ishockeyklubb?

– Ja. Mange har sagt at vi er den eneste klubben uten sjel, og det mener jeg er så feil. Hvis du kommer i hallen vår og treffer menneskene der, er det ikke sant. Det er masse historie i denne klubben, som ble stiftet i 1969 og du treffer folk på kampene våre som spilte for klubben i 1969. Det er et miljø og det er en kultur, men den ser du ikke i avisen når det står «Lørenskog konkurs» eller «Spiller har ikke fått lønn», sier Wibe-Lund.

Mens jeg stusser over hvor høyt sola står på oslohimmelen klokken 20.30, snakker Wibe-Lund videre om at han synes at Norges Ishockeyforbund får ufortjent mye kjeft. Selv om han mer enn noe annet skulle ønske at Lørenskog fikk fornyet lisens, er det tydelig at Wibe-Lund har respekt for det arbeidet de ansatte i forbundet gjør.

– Det å bare kjefte på forbundet, synes jeg er en destruktiv tankegang. Vi må slutte å si «Gutteklubben Grei». De menneskene som jobber i forbundet som jeg har vært borti, er folk brenner for dette. Hvis jeg ringer til Petter Salsten i forbundet og spør om noe, så svarer han meg. Og hvis han ikke har svaret, sier han «Mats, det må jeg undersøke, og så ringer jeg deg opp igjen». Det er ikke noe «Nei, det må du nesten ta med noen andre, Mats». Den holdningen er ikke der.

– Vi må slutte å peke utover og heller se på oss selv. Vi må jobbe sammen.

Deler samme visjon

Akkurat som James Sixsmith og Lørenskog skal gjøre nå. I stedet for å dra nå som festen er over, blir amerikaneren igjen for å rydde opp. Sixsmith forteller i en telefonsamtale med Nitten.no at han samtidig stilte visse krav for å være med videre.

– Jeg tror at jeg kan hjelpe til med å bygge klubben på den rette måten, slik vi burde ha gjort det for sju år siden. Grunnlaget ble ikke bygd på rett måte den gang. kommer det til å bli bygd på rett måte. Det gjelder ikke bare det økonomiske, men også hvordan kulturen rundt laget er, hvordan folk trener, hvordan de oppfører seg. Vi starter med å bare hente inn gode mennesker, sier Sixsmith til Nitten.no.

– Hvis du er en god spiller, men et dårlig menneske, er du ikke velkommen her. Hvis jeg skulle bli værende, var dette et krav. Det være på den måten. Vi må ha inn de rette menneskene her. Klubben trenger det. Klubben fortjener det. Det er sånn et grunnlag legges i alle klubber og alle bedrifter, mener 34-åringen.

Igjen er det tydelig at Sixsmith og Wibe-Lund deler samme visjon for Lørenskogs framtid.

– De tre tingene jeg mener er viktig for å bygge en klubb, er omdømme, økonomi og sportslig. Vi har bra hockeyfaglig kunnskap i klubben, noe vi blant annet ser på den jobben som er gjort i breddeavdelingen de siste seks-sju årene, men vi må erkjenne at det økonomiske ikke var bra nok, lære av det og se framover. Vi må stille høyere krav til det vi skal drive med, sier Wibe-Lund.

– Selv om billett- og sponsorinntekter kan variere, er jo det grunnleggende prinsippet enkelt: Man kan ikke ha større kostnader enn inntekter.

– Nettopp! Og da kan man ikke kjøpe spillere til 45.000 euro per sesong, eller kanskje høyere, fordi de spillerne vi har kanskje ikke holder til å kjempe i toppen.

– Hvor mange heltidsansatte er det i Lørenskog nå?

– Nå er det meg og Sixsmith som spillende trener, og så har vi en spillerutvikler i Peter Messa. Jeg må i praksis finansiere min egen stilling. Det er sunt. Det skaper press på meg også. Det var en av grunnene til at jeg ventet med å signere. Jeg måtte sjekke med mitt nettverk hva jeg kunne få til, for jeg har ikke lyst til å sitte som en blodigle i båten.

I tillegg til økonomien, er en av de store utfordringene for Lørenskog at de største talentene i nærområdet forsvinner til steder som NTG Lillehammer og Wang Toppidrett for å optimalisere sin personlige utvikling.

– Utfordringene våre er Wang og NTG. Vi mister spillere dit. Da mister vi også grunnlaget vårt. Vi må ha det i vårt nærområde hvis vi skal være konkurransedyktige. Allerede i 14-årsalderen begynner foreldre å lete etter det beste opplegget for sine barn. En ung spiller må ha noe å strekke seg etter og en treningshverdag som stimulerer, sier Wibe-Lund.

– Det er dialog med Wang. De leter etter lokaler i vårt nærområde. Da kan vi samarbeide der, sånn at de kan bruke våre fasiliteter. Vi håper jo også å få til en ny arena en gang, sier Lørenskogs daglige leder, som forteller at det i ett av prosjektene for eiendomsutvikling i nærheten faktisk er lagt inn en ishall.

– Men akkurat der vi er nå er ikke hallen vår et problem, humrer Wibe-Lund selvironisk.

Som vi skjønner: Selv om Lørenskog er sendt til andredivisjon, er klubben på ingen måte ferdig. Neste gang Lørenskog kvalifiserer seg for Get-ligaen, er det sannsynligvis med et mer bærekraftig prosjekt.

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Leave a Reply