Det etterlengtede kysset

Alexander Ovetsjkin har ventet i 13 år på dette kysset. Stephen R. Sylvanie / USA Today / Reuters / NTB scanpix
Alexander Ovetsjkin har ventet i 13 år på dette kysset. Stephen R. Sylvanie / USA Today / Reuters / NTB scanpix

I sportens verden er det lite man kan garantere, bortsett fra at dumme uttalelser gjøres til skamme.

NEW YORK (Nitten.no): I det øyeblikket Gary Bettman overrakte Stanley Cup og Alexander Ovetsjkin løftet det 15,5 kilo tunge trofeet over hodet i triumf, ser jeg for meg at den russiske Washington Capitals-kapteinen ikke kunne høre en lyd.

Jeg ser for meg at alt Ovetsjkin kunne sanse, var taushet, lukten av sølv og følelsen av ren lykke.

Ekstase.

– Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg er verdens mest lykkelige, sa Ovetsjkin til NBC noen minutter før.

Han trenger ikke å si noe. Det etterlengtede kysset han plantet på pokalen som Lord Stanley of Preston donerte i 1893, er nok til å fjerne den årelange støyen rundt ham.

Alexander Ovetsjkin har scoret 607 mål og 1122 poeng på 1003 grunnseriekamper over 13 år i NHL, pluss 61 mål og 117 poeng på 121 sluttspillkamper. Likevel er han blitt latterliggjort og stemplet som en som alltid svikter når det gjelder som mest. Magasinet Rolling Stone hadde for eksempel Ovetsjkin med på sin liste over de 50 største «chokerne» i idrettens historie.

I idrettens historie er Ovetsjkin en av dem som har sviktet mest og oftest, et verdig medlem av idrettshistoriens «Hall of Choking Fame», konkluderte Rolling Stone.

Det støyer av en sånn artikkel.

Alt Alexander Ovetsjkin hadde gjort på det tidspunktet, altså mai 2017, var å score minst 30 mål per sesong i tolv år på rad i NHL. Ja, og å plassere seg blant de 40 beste målscorerne i ligaens 100-årige historie.

Etter 2017-fiaskoen reiste trener Barry Trotz på besøk til Ovetsjkin, faktisk mellom kapteinens bryllup og bryllupsreise. Trotz forklarte at Ovetsjkin i sesongen 2017/18 ville måtte bære laget i større grad enn tidligere, siden flere nokså sentrale spillere var på vei ut døra.

– Jeg sa til ham at «Spillet endrer seg, så du må finne fram flere triks i repertoaret ditt. Ettersom du blir eldre, må du trene annerledes, for å bli den atleten du alltid har vært, for disse unge spillerne kan virkelig fly på isen. Du har fortsatt ferdighetene, men vi må lene oss mer på deg, og du må være forberedt på det. Du må sette tonen», forteller Trotz.

Ovetsjkin åpnet 2017/18-sesongen med sju mål på to kamper og endte den med 49 mål.

– Det er enkelte som ikke klarer å score sju mål på en hel sesong. Han gjorde det på to kamper. Han la listen selv, på grunn av ting som ble sagt om ham som jeg tror såret stoltheten hans og fikk ham til å tenke «Jeg skal motbevise dere alle». Og det gjorde han, konstaterer Barry Trotz.

Mellom Stanley Cup og Conn Smythe Trophy sitter en lykkelig mann som har scoret kritikerne til taushet. Foto: Gary A. Vazquez / Reuters / NTB scanpix
Mellom Stanley Cup og Conn Smythe Trophy sitter en lykkelig mann som har scoret kritikerne til taushet. Foto: Gary A. Vazquez / Reuters / NTB scanpix

Tidligere har motstanderlagenes fans møtt opp med plakater hvor det står «C står for Capitals og «chokers»». Eksperter har trukket fram at Alexander Ovetsjkin ikke bryr seg nok om laget, at han er for egoistisk, at han bare vil ha glansen som følger med å score mål og nekter å legge ned svetten som skal til for stanse mål imot.

Jeg skal ikke påstå at det aldri har eksistert tegn på slikt hos Ovetsjkin. Fansens hets av motstandernes spillere kan til og med være et positivt innslag i sporten, så lenge den skjer gjennom bruk av humor og ord, ikke trusler eller sjikane.

Jeg ber bare om at vi leter fram flere farger enn svart og hvitt, vi som jobber i media.

Tenk for eksempel over dette: Nå i juni 2018 er det bare 18 spillere i NHL-historien som har scoret flere grunnseriemål enn Ovetsjkin.

Det er bare én spiller i NHL-historien som i løpet av én og samme sesong har vunnet Art Ross Trophy som ligaens poengkonge, Maurice Richard Trophy som ligaens beste målscorer, Lester B. Pearson Award som spillernes valg som Årets spiller og Hart Memorial Trophy som ligaens mest verdifulle spiller:

Ja, du skjønner hvem jeg skal til.

Alexander Ovetsjkin.

Dette kan jo tolkes som at russeren bryr seg. Faktisk kan det tolkes dit hen uten å legge ved en spesielt stor mengde godvilje. Alternativet er at han er så fordømt talentfull at han kan være verdens ubestridt beste hockeyspiller uten å bry seg.

Det første er mer sannsynlig enn det andre, spør dere meg.

Stanley Cup-vinnerne 2018: Washington Capitals. Foto: Foto: Stephen R. Sylvanie / USA Today / Reuters / NTB scanpix

En hockeyspiller kan både være én av de beste i sporten og samtidig ikke vinne. Dette er et lagspill. I en liga hvor 700 av verdens beste spillere er samlet, fordelt på 30 (31 fra og med denne sesongen, red.anm.) lag med 23 spillere i hver stall, klarte ikke Ovetsjkin å vinne Stanley Cup på de første tolv forsøkene. Han trengte 13.

Steven Gerrard vant aldri Premier League som fotballspiller for Liverpool, men fotballfans flest har likevel anerkjent ham som en stor spiller. Det har også Alexander Ovetsjkin vært.

Hele tiden.

Han er ikke bare en av tidenes beste målscorere i ishockey, han har gjort ett poeng per kamp eller mer i seks av de ti sluttspillene han har spilt. I de fem finalekampene mot Vegas Golden Knights nå i 2018 gjorde han poeng i alle. Han endte med 15 mål og 27 poeng på 24 kamper.

Alexander Ovetsjkin viser fram pokalen foran Capitals-fansen i T-Mobile Arena. Foto: Stephen R. Sylvanie / USA Today / Reuters / NTB scanpix
Alexander Ovetsjkin viser fram pokalen foran Capitals-fansen i T-Mobile Arena. Foto: Stephen R. Sylvanie / USA Today / Reuters / NTB scanpix

Nå kan det godt være sant at Alexander Ovetsjkin ikke har vært den perfekte lagspiller tidligere. Han har vært en av verdens beste spillere i hele sin Washington Capitals-karriere, men han har ikke alltid jobbet like hardt uten puck som har gjorde denne våren.

Rett skal være rett. Jeg etterlyste farger, da kan jeg ikke begrense meg til svart og hvitt selv.

Men har han virkelig vært en som svikter når det gjelder som mest? Eller handler dette egentlig mest av alt om tilfeldigheter? Jeg tror på det siste. Hva er ellers grunnen til at Washington Capitals alltid er blitt nevnt som en av tittelkandidatene? Hvis Ovetsjkin uansett alltid svikter, mener jeg?

La oss se på Ovetsjkins erkerival, Sidney Crosby. Begge kom inn som de nye, unge superstjernene etter lockouten i 2005. Det var rivaliseringen mellom den eksentriske russiske målmaskinen og den jordnære, hardtarbeidende kanadieren nye NHL ble bygd på.

Sidney Crosbys lag, Pittsburgh Penguins, røk hodestups ut av Stanley Cup i 2010, 2011, 2012, 2013, 2014 og 2015. Seks år på rad. Ingen omtalte Crosby som den typen som svikter. Ingen. Crosby vant nemlig i 2009. Derfor er han en vinner. De seks neste årene var bare uflaks. Keepertabber, skader, marginene på feil side.

Crosby fikk denne godviljen fordi han vant i 2009.

Seieren kom ikke så tidlig for Alexander Ovetsjkin. Det tok 13 år. Det tok 13 år for Ovetsjkin å oppleve at marginene gikk med ham i stedet for mot ham i 16 kamper i stedet for bare i elleve eller sju eller tre.

Det er ekstremt vanskelig.

Det er derfor det er så stort å vinne Stanley Cup.

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Leave a Reply