Dette bildet viser alle norske backer blant topp 30 i poengligaen

Stefan Espeland er en moderne backtype med norsk pass. Den typen er det ikke mange av i Get-ligaen. Foto: Roy Kvatningen / Nitten.no

Vålerenga endte 39 poeng bak Storhamar forrige sesong. Nå er de jevngode. Stefan Espeland er en av årsakene.

JORDAL (Nitten.no): – Å få backer som kan flytte pucken, betyr mye for hvordan vi kan utvikle angrepsspillet, sier Vålerengas trener Roy Johansen til Nitten.no.

Johansen og manager Espen Knutsen hadde før sesongen som mål å involvere backene mer enn forrige sesong. Sentralt i denne planen: Stefan Espeland.

– Jeg er ganske fornøyd med sesongstarten. Rent statistisk har det gått veldig bra, men samtidig synes jeg at det er mange aspekter ved spillet mitt hvor jeg har mye å gå på. Jeg føler ikke at ting sitter som jeg ønsker som de skal, sier Espeland til Nitten.no.

Trege starter
Den 29 år gamle backen har gjort 14 poeng på sesongens 11 første matcher i Get-ligaen. Han ser dermed ut til å fortsatte der han slapp i 2016/17 i Lørenskog – hvor han gjorde 52 poeng på 45 kamper – før han dro til Ilves i Finland og deretter til Klagenfurter i Østerrike.

– Hva er det som ikke sitter?

– Det handler litt om, for meg selv, hva jeg synes jeg ser utpå isen og timingen i alt jeg driver med. Noe som enkelt som skøytegåinga og skuddteknikken. Akkurat nå synes jeg ikke at jeg skyter bra. Jeg synes at jeg skyter forferdelig dårlig. Og det blir jeg selvfølgelig frustrert over.

– Hva kommer dette av?

– Nøyaktig hva det skyldes, vet jeg egentlig ikke selv. Det eneste man kan gjøre, er å øve. Også har det vært lignende for meg tidligere, blant annet i Lørenskog for to år siden. Da hadde jeg en elendig sesongstart. Men så kommer det etter hvert da, når man føler seg mer komfortabel.

Stefan Espeland tror at løsningen er å være på is hele året. Utfordringen er at dette kan være mentalt utmattende. Alle trenger å kunne koble av litt. Det er en balansegang.

Forrige sesong var nok litt ekstra spesiell. Oslogutten flyttet til Finland og spilte for Ilves i SM-Liiga, men fikk etter hvert for lite spilletid der og dro ble bekymret for å ikke bli tatt ut i den norske OL-troppen. Derfor reiste han videre til Klagenfurter i EBEL-ligaen. Så spilte han OL, deretter de tre siste kampene i grunnserien og hele sluttspillet for Vålerenga, før det ble spill for Norge i VM.

– Når man kommer sent hjem fra VM, er det lett at man holder seg unna isen. For min del er resultatet at jeg synes at jeg henger litt etter i forhold til mine egne ferdigheter, som jeg ikke synes er der de bør være og der jeg kjenner dem, sier Espeland.

– Og likevel har du 14 poeng på 11 kamper?

– Jeg tror på en måte at jeg kunne ha gjort mer sjøl. Det er jo stort sett pasninger jeg har (Espeland har ett mål og 13 assists, red.anm.). Da hjelper det å ha gode målscorere rundt meg, og spesielt Rasmus (Ahlholm) og Tobbe (Lindström), som er så giftige som de to er, så får jeg brukt styrken min i å se spillet og kunne sette dem i gunstige posisjoner. Da scorer de ofte, og da blir det litt poeng ut av det. Så jeg har vært litt heldig, sånn sett, med poengene i år.

Suksessprosjekt i Sverige
Det er selvfølgelig altfor beskjedent av Espeland å hevde at han er heldig. Hans spilleforståelse, offensive vilje og gode pasninger er viktig for Vålerenga. Selv om den offensive viljen til Espeland kanskje går litt utover planen til trener Roy Johansen.

– Jeg er jo stort sett alltid kreativ. Jeg prøver iallfall. Det får jeg jo huden full for av Roy, selvfølgelig, men jeg tenker at det resulterer i større offensiv produksjon, ler Espeland.

Det er en kjensgjerning at de beste poengplukkerne i Get-ligaen stort sett er utlendinger. Forrige sesong var det bare seks nordmenn blant de 30 beste poengplukkerne. Da var Patrick Bovim (nummer 36) den eneste norske backen i topp 40.

Denne sesongen er det – i skrivende stund – åtte nordmenn blant de 30 beste i poengligaen. Stefan Espeland er den eneste norske backen blant dem. Han er til gjengjeld på delt tredjeplass.

I Sverige slet man tidligere også med produksjonen av gode, offensive backer. Hvis vi går ti år tilbake i tid, var det én svensk back blant de 40 beste poengplukkerne i SHL – Marcus Ragnarsson på 27.-plass.

Dette førte til at det svenske hockeyforbundet startet et prosjekt for å gjøre noe med dette.

Nå i sesongen 2018/19 er det rett nok fremdeles bare to, men det skyldes at de har utviklet så gode backer at mange av dem allerede er utenlands.

I sommerens NHL-draft ble hele fem svenske, offensive backer draftet blant de 31 spillerne som gikk i første runde. Rasmus Dahlin gikk som nummer én, Adam Boqvist som nummer åtte, Filip Johansson som nummer 24, Nils Lundkvist som nummer 28 og Rasmus Sandin som nummer 29. Og i 2017 ble Erik Brännström draftet som nummer 15 og Timothy Liljegren som nummer 17 i første runde.

Rasmus Dahlin tar av seg kapsen for å se på logoen til Buffalo Sabres. Den svenske backen liker det han ser. Foto: Roy Kvatningen
Rasmus Dahlin tar av seg kapsen for å se på logoen til Buffalo Sabres. Den svenske backen liker det han ser. Foto: Roy Kvatningen

Utvikling i Norge også
– Hvor flinke er vi i Norge til å se verdien av en offensiv back?

– Jeg føler at jeg ser det mer nå. I yngres avdeling her i Vålerenga, for eksempel, jobbes det nå veldig mye med de individuelle ferdighetene som kreves for å være en effektiv, puckflyttende back. De legger større fokus på dette nå, sier Espeland til Nitten.no.

Han har også fått med seg utviklingen i Sverige, og mener at Norge bør se på hva som gjøres i nabolandet vårt.

– Det er veldig mange av de nye svenske backene som er ordentlig flinke til å flytte pucken. Jeg har ikke så god kontroll på de andre norske klubbene, men jeg synes at jeg ser fokus på det her. Jeg vet at Roy har ekstratrening én gang i uka med yngres avdeling her, hvor det jobbes med sånne ting.

I den internasjonale debatten har man de siste årene sett at definisjonen av «godt forsvarsspill» har utviklet seg til å inkludere puckbesittelse. En offensiv back som Erik Karlsson, som tidvis sliter med posisjoneringen uten puck i egen sone, men som er god til å holde på pucken og til å gi den videre til medspillere på sjanseskapende vis, har vunnet Norris Trophy som NHLs beste back to ganger.

Før Karlsson slo igjennom, var Mike Green den beste offensive backen i NHL. Han gjorde 31 mål og 73 poeng på 68 matcher i 2008/09, og fulgte opp med 76 poeng på 75 matcher sesongen etter. Washington Capitals-backen ble nominert til Norris Trophy, men det var en gjengs oppfatning at han ikke ville være en verdig vinner fordi han var svak uten puck i egen sone.

Mer komplette backer
– Det å slå pucken ut av egen sone og fram til en medspiller, kontra å stenge den inne langs vantet for å få tiden til å gå, regnes i dag som godt forsvarsspill. Hvor mye fokus er det i Norge på å utvikle denne delen av spillet?

– Det tror jeg kanskje er litt mindre. Og litt for lite, etter min mening. Det som er veldig vanskelig når man kommer på et høyere nivå, som for eksempel i VM og OL, er at motstanderne kommer med pucken i større fart gjennom midtsonen, og det er skummelt for en back å forsvare seg mot.

– Det starter jo i deres egen sone, hvor motstanderens backer er veldig flinke til å finne folk i fart. Det å kunne ha timing til å spille pucker på rett sted til rett tid, vil skape større fart i midtsonen og vil skape større problemer for motstanderens backer. Det er ingen tvil om at det nå scores mange flere mål på flyvende angrep enn på etablerte angrep.

Espeland tror ikke at den klassisk defensive backtypen vil forsvinne.

– Jeg tror heller at de som er større og sterkere og raskere kommer til å jobbe mer med dette etter hvert. Jeg tror det er den veien det går, mot mer komplette backer. Man er jo også avhengig av å ha backer som er sterke nok én mot én til å sette en stopp i spillet, for å vinne pucken og kunne gå andre veien.

Stefan Espeland tror at vi får se at de moderne, offensive backene i framtiden også utvikler sin defensive styrke. Foto: Roy Kvatningen / Nitten.no

– Bør alle lag ha én offensiv og én defensiv back i hvert par?

– Jeg synes ikke nødvendigvis at det trengs. Verken jeg eller Mats Trygg er defensivt anlagte og vi spiller sammen her nå. Vi føler at vi gjør det med suksess. Som lag slipper vi inn veldig få mål, så jeg tror ikke at det er «et must», sier Espeland til Nitten.no.

– Det viktigste er om man er bra nok på skøyter, så klarer du å forsvare deg godt nok. Du trenger ikke å være verdens sterkeste. Hvis du er god nok på skøyter, klarer du å følge med og da kan du bruke kølla til å forsvare deg med og ligge på rett sted til rett tid. Jeg ser ikke nødvendigheten av å kjøre over folk hele tiden.

Skolerte Patrick Ulriksen
I et intervju Nitten.no nylig gjorde med Stavanger Oilers-backen Patrick Ulriksen, fikk Stefan Espeland æren for at Ulriksen har utviklet seg stort i det offensive spillet. De to spilte sammen i Lørenskog sesongen 2016/17.

– Han lærte meg utrolig mye om å holde i pucken og være kjølig. For ham var det ikke godt nok å kaste pucken ut. Han liker å spille med pucken og var veldig «på» meg (om dette). Når vi for eksempel spilte mot antatt dårligere lag, sa han alltid «Patrick, i dag skal du holde mer i pucken enn du føler deg komfortabel med». Så spillet med puck føler jeg at jeg har blitt bedre på, sa Ulriksen i dette intervjuet.

Espeland er opptatt av at backer skal våge å spille med puck og forteller at han diskuterte dette både med Patrick Ulriksen i 2016/17-sesongen og med Henrik Ødegaard i 2015/16.

– Ødegaard var en også defensivt anlagt back, men den sesongen tok han store steg i forhold til det å spille puck. Bare fordi man er defensivt anlagt, er det ingenting som sier at du ikke kan prøve å være kreativ med pucken og forsøke å finne medspillere i fart, poengterer Espeland.

– Ulriksen har så mange kvaliteter i seg som back. Han er så aggressiv, så bra på skøyter, så bra på å forsvare seg. Og han er heller ikke dårlig med pucken. Han har ikke dårlig teknikk. Han ser ikke stakkato ut med puck. Det var bare en mental greie, at han tenkte at han hadde dårlig tid og pælmet pucken. Vi spilte sammen hele den sesongen og da prøvde jeg bare å stresse det at han ofte har mye bedre tid enn han tror og at han burde prøve å spille. Så fikk det heller bli noen feil, men det skulle ikke jeg si noe på.

– Så du utvikling hos ham allerede den sesongen?

– Ja. Han ble mye bedre til å spille puck. Det tror jeg han merket selv, også. Han er blitt en mye mer komplett back enn han var.

Beskjed fra pappa
– Hvordan ble du selv den backtypen du er?

– Jeg spilte senter i mange år før jeg ble back. Jeg var senter fram til jeg var 13-14 år, tenker jeg. Da sa fatteren at «Du er for treg, du må bli back». Så da ble jeg back. Og en offensivt anlagt back.

«Fatteren» er Svein Espeland, som selv spilte hockey på toppnivå i Norge og ble serie- og norgesmester med Vålerenga i 1985. Han spilte også mange år i Manglerud Star og var senere daglig leder i klubben.

– Det hjalp kanskje å ha spilt senter, for da var du vant til å ha motspillere tett på deg?

– Ja, det vil jeg si.

– Hvordan reagerte du da faren din sa at du var for treg til å spille senter og heller burde bli back?

– Det er fatteren som bestemmer, ler Espeland.

– Jeg har vel såpass selvinnsikt at jeg var klar over at jeg ikke hadde noe voldsomt taktomslag i kroppen, så jeg syntes det var logisk. Jeg tok det ganske bra, tror jeg.

Som 16-åring flyttet Stefan Espeland til Linköping, for å gå på hockeygymnas i Sverige.

– Det var veldig bra. I Sverige er det veldig tilrettelagt for at man skal få nok timer trening. I Linköping hadde vi tre isflater, hvor tilgang på is ikke var noe problem når som helst på døgnet. Jeg tror at det var et riktig valg for meg å dra dit, uten at jeg skal si for mye om mulighetene her hjemme, for det vet jeg rett og slett ikke nok om. Jeg hadde det veldig fint og lærte tidlig å ta vare på meg selv. Jeg tror jeg hadde veldig godt av det å bo i en leilighet alene som 16-åring, både som hockeyspiller og som menneske.

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Leave a Reply