Dette håper påtroppende president å få til

Alt tyder på at Tage Pettersen blir stemt fram som president i Norges Ishockeyforbund på det kommende forbundstinget.

NEW YORK (Nitten.no): Valgkomiteen i Norges Ishockeyforbund (NIHF) har innstilt nåværende visepresident Tage Pettersen (45) som ny president etter Gerhard Nilsen, som går av. 45-åringen sitter på Stortinget som representant for Høyre og var ordfører i Moss fra 2011 til 2017.

Nå blir han den øverste lederen i Norges Ishockeyforbund, dersom alt går etter planen under forbundstinget på Gardermoen 9. og 10. juni.

Tage Pettersen spilte ikke ishockey selv, men kom inn i sporten da hans sønn Trym begynte med hockey som 5-åring. Da skaffet han seg skøyter selv og begynte å følge sønnen, har Pettersen fortalt til Moss Avis.

Det å komme utenfra, kan være fordelaktig. I norsk idrett har vi sett mange eksempler på at tidligere toppidrettsutøvere havner i lederverv etter endt karriere, uten å ha den nødvendige kompetansen på organisering og ledelse. Det å være god til å utøve en idrett, er ikke ensbetydende med at man er god til å utvikle den samme idretten på et strategisk plan.

Norsk ishockey er inne i en spennende fase, hvor vi ser potensial for vekst i nord og det endelig kommer en ny arena – får vi tro – i hovedstaden, samtidig som engasjementet er fenomenalt godt flere andre steder i landet.

Nitten.no har fått en prat med den påtroppende presidenten. Her er våre spørsmål og hans svar:

– Hva blir de viktigste oppgavene for den neste ishockeypresidenten?

– Det vil være å fortsette det arbeidet som er gjort de siste årene, med fokus på aktivitet, rekruttering, inkludering og utvikling av en nasjonal anleggspolitikk som resulterer i flere nye isflater.

– Hvordan kan vi få ishockeysporten til å vokse i Norge?

– Skal idretten vår fortsette veksten, må vi legge til rette for økt aktivitet og fortsette arbeidet med å bygge omdømme. En viktig faktor for økt aktivitet er å få på plass flere mindre kunstfrosne løkker som senker terskelen for å prøve seg med skøyter, og etter hvert kølle og puck. Dette må følges opp med flere anlegg for organisert aktivitet og klubbygging i områder hvor vi i dag står svakt. I tillegg må det satses på toppnivået for å gjøre idretten vår attraktiv for alle de som elsker å se norsk idrett.

– Hvilke tanker har du om klubber som driver med økonomisk underskudd og er i konstant fare for nedleggelse, og hvilke tanker har du om klubber som drives på ren dugnad?

– Norsk idrett vil alltid være avhengig av en stor frivillig innsats. Men jeg vil oppfordre klubbene til å skille mellom topp og bredde på en god måte. Målet med toppsatsingen bør være å gjøre den så god at det er et salgbart produkt med et godt inntektspotensial. Dette, kombinert med bedre økonomikompetanse, vil føre til sunnere klubber. På den annen side kan da den frivillige innsatsen brukes i breddearbeidet.

– Norsk idrett har i «alle år» vært tilfreds med overskuddet fra Norsk Tipping som eneste støtte fra det offentlige. Hvorfor bør idretten være fornøyd med dette, eller hvorfor bør idretten ikke nøye seg med dette?

– Gjennom enerettsmodellen rutes rekordstore summer inn i norsk idrett. Dette skjer samtidig som man kan ha en ansvarlig spillpolitikk som også ivaretar på en god måte de som er, eller kan bli, spillavhengige. Så er ikke dette det eneste som brukes av offentlige penger på norsk idrett. Det er også bevilgninger over budsjettene til stat, fylker og kommuner. Jeg tror denne norske modellen er både god og forutsigbar, og mener at den bør ligge til grunn for økonomiske overføringer til idretten også i årene som kommer.

– Er det noen satsinger du skulle ønske at Norges Ishockeyforbund var i gang med, som det ikke er penger nok til å sette i gang? Hvilke satsinger er eventuelt dette?

– Vi ønsker oss alltid flere midler! Ser vi på aktivitet skulle vi gjerne hatt mer å bruke på kvinnehockey, satsinger for å inkludere flere i sporten vår og til å utvikle de unge talentene våre. På investeringssiden ønsker vi oss mer midler til finansiering av flere anlegg.

– Veldig ofte er særforbund dominert av tidligere utøvere, på høyt eller lavt nivå, men du kommer helt utenfra. Hvordan har det vært å komme inn fra utsiden?

– Jeg har sittet noen år i anleggsutvalget og det siste året som visepresident. Jeg føler at NIHF har en god balanse i vår idrettspolitiske ledelse, hvor vi har med oss gode mennesker med erfaring fra isen, fra foreldrerollen, fra den organisatoriske siden og annen kompetanse. Selv har jeg vært hockeypappa og klubbleder i flere år. Jeg føler at jeg har blitt tatt godt imot og at jeg er godt ivaretatt i vårt særforbund.

– Hva er det du er mest begeistret for når det gjelder norsk hockey?

– Garderobekulturen! Jeg har sett mange idretter fra sidelinjen og alle er gode på å skape aktivitet. Men for å utvikle gode og trygge idrettsutøvere, så må vi utvikle hele mennesker. Man blir ikke en god lagspiller bare ved å være god til å sende pucken, hvis man ikke samtidig er et menneske som er trygg på seg selv og som trives. Her er garderobekulturen til hockeyen unik! Mens de fleste sykler rett til og fra fotballtreningen så bruker vi nesten like lang tid i garderoben som på isen. Det skaper hele mennesker.

– Vi har en unik situasjon med Narvik nå, om tilrettelegging av spilleplan. NIHF har henvist til at de andre klubbene må godta dette for at det skal kunne gjøres. Hva er siste nytt her?

– Nå har Lørenskog påklaget forbundsstyrets vedtak om å ikke gi de lisens for kommende sesong. Inntil den saken er avgjort ønsker ikke jeg å ha så mange meninger om dette spørsmålet. Men at mye her er opp til de andre GET klubbene og Norsk topphockey kommer vi ikke utenom.

– Den dagen du er ferdig med din periode eller dine perioder som ishockeypresident, hva håper du å ha fått til?

– Dette er et stort spørsmål som ikke er enkelt å svare på. Jeg håper selvfølgelig at vi har sett en vekst i antall isflater og gjennom det økt aktivitet. Jeg håper vi har blitt flinkere til å inkludere flere i vår idrett. Jeg håper vi klarer å prestere bedre i de eldste ungdomsgruppene og gjennom det skape flere gode norske GET-spillere og landslagsspillere.  Summen av dette er et ønske om å kunne bidra til økt omdømme og oppslutning for norsk hockey!

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

2 Replies to “Dette håper påtroppende president å få til”

  1. Når jeg leser svarene, så blir jeg usikker på om det er politikeren eller hockey-presidenten som svarer. Kan det bli rollekonflikt? Vil han kunne kritisere eget parti i relevante saker?

  2. Det er politikeren OG idrettsledere som i mine øyne svarer på spesielt det ene spørsmålet (tippemidler) – men han svarer med regjeringens standpunkt. Syns ikke det er så rart fra en idrettsleder heller til tross for at jeg personlig er uenig, de fleste idrettsledere ser med frykt på en hverdag uten norsk tipping dessverre.

Leave a Reply