Diskusjonen bør starte på toppen

KOMMENTAR: La oss ikke bare diskutere norsk hockey, men først snakke om norsk idrett generelt.

Det norske herrelandslaget leverte et ustabilt VM, med seier mot OL-finalist Tyskland som ett av høydepunktene og 0-3-tapet for Danmark som et av bunnpunktene. Det viktigste målet ble innfridd, nemlig å beholde plassen, takket være 3-0-seieren mot Sør-Korea i siste match.

I fraværet av profiler som Patrick Thoresen, Mats Zuccarello, Andreas Martinsen og Mats Rosseli Olsen var dette hele tiden det mest sannsynlige utfallet.

I ettertid har det likevel kommet en diskusjon, spesielt i sosiale medier, om hva Norge bør gjøre for å bli en bedre hockeynasjon. Vi er forbigått av Danmark, både i antall spillere i verdens største liga og i resultatoppnåelse i herre-VM.

Lite tyder på at vi kommer til å snu den trenden de nærmeste årene. Hvis vi bruker NHL som et barometer for å måle talentutviklingen i Norge, ser vi at det i 2017 kun ble draftet én norsk spiller der – Kristian Røykås Marthinsen, som ble tatt som nummer 213. To dansker ble draftet, med Jonas Rondbjerg på 65.-plass som den øverste.

Ingen nordmenn ble draftet i 2016, 2015 eller 2014, mens danskene hadde tre spillere på listen i 2016 og Nikolaj Ehlers allerede i første runde i 2014. Markus Søberg ble draftet som nummer 165 i 2013, mens danske Oliver Bjorkstrand ble tatt som nummer 89 og allerede har etablert seg i NHL. Fra 2013 til 2017 ble det altså kun draftet to norske spillere, men samtidig sju danske.

I den kommende NHL-draften ser Mathias Emilio Pettersen ut til å bli den eneste norske spilleren som et NHL-lag ønsker å sikre seg rettighetene til gjennom draften.

NHL-draften er på ingen måte det eneste barometeret som kan si noe om talentutviklingen i Norge. Det finnes gode spillere med norsk pass i andre ligaer. Likevel sier det utvilsomt noe om kvaliteten på spillerne som vokser fram. I løpet av NHL-sesongen 2017/18 var det seks dansker i aksjon i NHL, med nevnte Ehlers som den mest fremtredende. Mats Zuccarello og Andreas Martinsen var de eneste nordmennene der.

Det er med andre ord grunn til å se nøye på hvordan norsk ishockey jobber med talentutviklingen. Dette er nok også noe Nitten.no vil bruke tid på å månedene og årene som kommer. Vi ønsker ikke å legge fram dårlig begrunnede påstander og vil heller gjøre grundige undersøkelser på dette feltet, før vi presenterer journalistikk om dette, så det blir et langtidsprosjekt her.

Én ting kan vi imidlertid fastslå allerede nå: Det er en mangel på penger i norsk ishockey.

Narvik-laget Arctic Eagles vurderer å takke nei til spill i Get-ligaen av økonomiske grunner. Dette er ekstra trist med tanke på hvor motiverende det vil være for barn og unge i Nord-Norge å se et lag fra denne regionen bryne seg på topplagene i landet vårt.

Ishockey er en dyr sport og ikke alle barn og unge har råd til å utøve denne fantastiske idretten. Dette er et stort nok problem til at Zuccarello har gjort dette til hovedformålet med sin veldedighet, Zuccarello-stiftelsen.

Vålerenga får en ny arena, en vakker dag, og den blir langt mer innbydende å besøke enn gamle Jordal Amfi. All erfaring tilsier at dette vil bidra til økte tilskuertall. De siste årene har Norges Ishockeyforbund jobbet for å øke antall ishaller i landet, og der har man oppnådd resultater. Mens det i 2003 bare var 29 ishaller i hele Norge, er det i dag 47. Det er en forbedring, og langt mer enn i Danmark (26), men det er fremdeles langt igjen til toppnasjoner som Sverige (356) og Finland (268).

Flere og mer moderne ishaller vil øke klubbenes inntekter, som igjen betyr at klubbene kan øke satsingen på talentarbeidet. Flere og større talenter vil igjen bidra til økt rekruttering, både av spillere og tilskuere.

Regjeringen tildelte idretten 710,9 millioner kroner for 2018. Dette er penger som kommer fra potten for spillemidler, altså overskuddet til Norsk Tipping. I tillegg ble det gitt 1,3 milliarder kroner til idrettsanlegg i kommunene. Om dette virker som en betydelig sum, kan det være verdt å huske at hopp- og skianlegget i Holmenkollen kostet 1,8 milliarder kroner og at Nye Jordal Amfi nå ser ut til å koste rundt 700 millioner kroner.

Totalt ble 2,6 milliarder kroner gitt til idrettsformål fra Norsk Tipping-potten. Dette er selvfølgelig en betydelig sum, og eksempelvis rundt 0,6 milliarder mer enn idretten får fra det offentlige i Sverige. Likevel sitter Norges Ishockeyforbund med en beskjeden årlig omsetning på rundt 48 millioner kroner.

Det å bruke penger på idrett, er imidlertid ikke en ren kostnad. Det er også en investering. Hvor effektiv denne investeringen er, burde det nok forskes mer på, men at idrett øver positiv innflytelse på samfunnet, kan det ikke være stor tvil om.

Forskning viser at fysisk aktivitet og idrett fremmer barns og unges selvaktelse, samtidig som de som er involvert i idrettsaktivitet virker å være mindre plaget av psykiske helseproblemer. Et større og billigere tilbud av idretter og anlegg kan motvirke trenden med mindre fysisk aktivitet blant barn.

Dette kan også bidra til å redusere kriminaliteten i samfunnet. I tillegg er idrettsaktivitet et effektivt virkemiddel for å styrke integreringen av innvandrere.

Argumentene er altså mange for at politikere skal øke satsingen på idrett. De samme politikerne som fokuserer på utfordringene med innvandring og kriminalitet, er de samme politikerne som sitter med flertall i Stortinget og har makt til å ta grep – og man skulle tro at det er mulig å få oppslutning om en økt satsing på idrett. Hele 1,9 millioner nordmenn har medlemskap i et idrettslag.

Derfor foreslår Nitten.no at norske idrettsledere starter en dialog med politikerne for å få økte bevilgninger i årene som kommer. Hvorfor skal idrettsforbundet si seg fornøyd med å bare få en prosentandel av overskuddet til Norsk Tipping, når vi vet hvor viktig rolle idretten spiller i samfunnet? Det er der debatten bør starte.

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

1 Reply to “Diskusjonen bør starte på toppen”

  1. Norge har alltid vært et u-land når det gjelder infrastruktur. Se på Finland.

Leave a Reply