Eksklusivt: Rikard Grönborg om å være trener i 2018 og sjansen for å få jobb i NHL

Rikard Grönborg ledet Sverige til VM-gull to år på rad. Foto: David W. Cerny / Reuters / NTB scanpix

– Det jeg har lært meg, er at jeg ikke har svar på alle spørsmål og at det et helt ok, sier Sveriges landslagssjef til Nitten.no.

Rikard Grönborg (50) ledet Tre Kronor til VM-gull i 2017 og gjentok bragden i 2018. Svensken anses som en av verdens beste trenere og en av de fremste representantene for den moderne trenerstilen – den kommuniserende og inkluderende treneren.

– Veldig progressive
Vi i Norge kjenner denne trenertypen godt gjennom Fredrik Söderström i Storhamar. I NHL er man i ferd med å stifte bekjentskap med Jeremy Colliton (33), som noe overraskende ble hentet inn da trenerlegenden Joel Quenneville ble sparket for noen uker siden.

Colliton har også en kobling til Sverige. Det var faktisk her han startet trenervirket, i Mora.

Den norske landslagsspilleren Erlend Lesund spilte under Colliton i Mora og er full av lovord.

– Han er den beste treneren jeg har hatt. Han var veldig komplett. Han var veldig laget, samtidig som han ville utviklet individet, både på isen og utenfor. Du følte at du ble tatt vare på. Samtidig var han veldig hard også. Jeg opplevde å bli satt ut av laget, men du ble likevel bygd opp. Han ville ikke at du skulle misforstå eller tolke selv, han ville at du skulle vite bakgrunnen for det og hva du måtte gjøre for å komme inn på laget igjen, forteller Lesund til Nitten.no (les hele intervjuet her).

Roger Rönnberg i Frölunda beskrives også som en trener som bryr seg om spillerne både på og utenfor isen og er opptatt av å utvikle dem.

Man kan spørre seg hva det er med Sverige og trenere. Eller man kan spørre Rikard Grönborg.

– Jeg tror at svenske trenere generelt er veldig progressive. Med det mener jeg at det virker som de er målbevisste, ser framover og har en visjon for sin ledelse. Svenske trenere – eller, vi kan vel utvide til skandinaviske trenere, om vi ser på andre sporter også – jobber ut fra en likestilling. Hva innebærer det? Jo, at man har mennesker rundt seg som man lytter til. Man kjører ikke diktatorstil og bare peker med hele hånda, og har som grunninnstilling at man selv har svaret på alt. Man lytter til spillere og andre i trenerteamet. Dette kommer fra bakgrunnen vår, sier Grönborg til Nitten.no.

Grönborg har lang erfaring fra Nord-Amerika også. Han forlot hjembyen Huddinge i 1989 for å studere og spille i USA, og begynte hos St. Cloud State University. Etter tre år på backplass der, flyttet han tilbake til Sverige og spilte et par år i førstedivisjon, før han reiste tilbake til St. Cloud som trener i 1994. Der ble han værende til 2005.

– Jeg har vært trener i Nord-Amerika lenger enn jeg har vært det her. Det jeg synes nordamerikanske trenere er dyktige på, er nøyaktigheten, forberedelsene til matcher og raske trenerbeslutninger som må tas under kamper. Det ideelle er å kombinere dette (med det svenske). Det har vært en del av mitt arbeid i Sverige å se på utdannelsen og å jobbe som mentor for noen trenere. Jeg tror svenske trenere har utviklet seg mye de siste ti årene.

– Hvor mye av denne utviklingen henger sammen med at dagens unge spillere krever mer kommunikasjon og individuell oppfølging?

– Kommunikasjon er utrolig viktig. I Skandinavia ser man ikke på det at man stiller spørsmål som at man kritiserer ditt lederskap. I den gamle lederstilen gjorde man det. Der ville man heller peke med hele hånda. Der ble spørsmål sett på som en trussel mot din autoritet. For den nye generasjonen er kommunikasjon veldig viktig.

Rikard Grönborg har allerede gjort det klart at VM i Bratislava blir hans siste som landslagstrener for Sverige. Foto: Jonas Ekströmer / TT

Prestisjeløs
Rikard Grönborg mener at trenere i dag bør lese seg opp på spillernes bakgrunner, for å vite hvem de er, hva de foretrekker og hvorfor det er slik.

– I dag får jo ungdommen feedback på alt de gjør. Det er sosiale medier, skole og hva det enn er. De får beskjed om noe er bra eller dårlig, rett eller galt. Det er deres miljø. Da må vi trenere forsøke å sette oss inn i deres miljø og være dyktige på å gi feedback. Vi svenske trenere, vi skandinaviske trenere, har jo dette i vår natur. Det kommer naturlig.

– Hva har du selv utviklet deg mest på de siste årene?

– Det jeg har lært meg, er at jeg ikke har svar på alle spørsmål og at det et helt ok. Det er ikke et svakhetstegn, det er en styrke.

En annen egenskap som den svenske landslagssjefen setter høyt, er nysgjerrighet.

– Jeg er jævlig nysgjerrig på hvordan man kan forbedre saker og ting. Det føler jeg er en styrke. Jeg stiller ganske skarpe spørsmål til menneskene rundt meg, men også til meg selv, for jeg vil forbedre saker og ting. Selv om man har vunnet VM-gull, er det likevel områder som vi kan gjøre bedre. Jeg tror at denne nysgjerrigheten er en styrke- Der har jeg forbedret meg, og på det området har jeg blitt mer og mer prestisjeløs, sier Grönborg.

Det er et interessant ord – «prestisjeløs».

La oss bruke litt tid på dette ordet. Prestisjeløs. Det finnes ikke i ordboka, men man forstår instinktivt hva det betyr. Uten prestisje. Dette er et begrep de fleste av oss kan ha godt av å filosofere litt over. Det er lett å legge prestisje i å sitte på svarene selv, men det er lettere å lære dersom man eliminerer prestisjen og heller aksepterer at det ofte er andre som sitter på de beste svarene.

Det spiller jo faktisk ingen rolle hvem som har det beste svaret – det som teller, er at man finner det beste svaret.

– Jeg har blitt mye mer prestisjeløs de siste årene. Da jeg begynte som trener, var jeg som de trenerne jeg selv hadde hatt og trodde at jeg hadde svaret på alt, løp rundt med fløyta og forventet å kunne gjøre alt selv. Sånn er det jo ikke, sier Grönborg.

Den svenske suksesstreneren har faktisk en mastergrad i kommunikasjon og ledelse, etter sju års studier på universitet i USA. Begge deler preger arbeidsmetoden til Rikard Grönborg den dag i dag.

– Mange tenker at lederskap innebærer å gjøre de rette tingene hver dag, men det er ett lederskap til; å dele lederskapet med andre omkring deg og støtte dem i sin jobb, sånn at de lykkes med sine arbeidsoppgaver. En korrekt arbeidsbeskrivelse er utrolig viktig. En riktig arbeidsbeskrivelse, som støtter oppunder deres kompetanse. Dette er faktisk et område der jeg synes at jeg selv er veldig bra, smiler Grönborg.

Sverige ble i 2018 verdensmester i ishockey for andre år på rad. Foto: David W. Cerny / Reuters / NTB scanpix

Neste europeiske trener i NHL?
Du vinner ikke VM-gull to år på rad uten å bli lagt merke til, selv i NHL. Rikard Grönborgs navn er nevnt blant de heteste kandidatene til å komme utenfra og inn til en trenerjobb i NHL.

Det er enklere sagt enn gjort.

Vi snakker om en liga som er notorisk for sin eksklusivitet. I NHL foretrekker man å resirkulere trenere i stedet for å hente inn noen utenfra. Bare siden april i år, har ti av 31 klubber byttet trener, men ingen av dem har hentet en trener fra Europa.

I den over hundre år lange historien til NHL, har ligaen bare sett tre europeiskfødte hovedtrenere. Den første som fikk sjansen, ble født i Det russiske keiserdømmet. Det sier litt om hvor lenge dette er siden. Johnny Gottselig var trener for Chicago Blackhawks fra 1944 til 1948.

52 år senere – sommeren 2000 – ble Ivan Hlinka og Alpo Suhonen nummer to og tre. Hlinka overtok Pittsburgh Penguins og Suhonen fikk ansvaret i Chicago Blackhawks. Finske Suhonen trakk seg før første sesong var over, på grunn av hjerteproblemer, mens Hlinka fikk sparken fire matcher inn i sin andre sesong. Det er nå 17 år siden forrige europeiskfødte hovedtrener i NHL.

29 av dagens 31 NHL-lag har altså aldri hatt en europeisk hovedtrener.

– Det må da finnes gode trenere i Europa også?

– Ja, absolutt! Absolutt! Det har jeg sagt i mange år. Jeg har vært så heldig å få coache mot mange gode trenere, både russiske, tsjekkiske og finske. Det er mange gode trenere i Europa, sier Rikard Grönborg til Nitten.no.

Grönborg ser på ansettelsene av collegetrenerne David Quinn i New York Rangers og Jim Montgomery i Dallas Stars som tegn på at NHL-managere nå har begynt å «tenke utenfor boksen».

Da Dave Hakstol ble ansatt i Philadelphia Flyers i 2016, var han den første treneren et NHL-lag hentet fra collegenivå siden Herb Brooks i 1987.

– De har tradisjonelt heller ikke fått sjansen. Det var vel bare 2-3 trenere i historien som kom fra college til NHL før dette. Det ser ut til at de begynner å tenke at de skal kikke på det europeiske markedet også. Jeg tror det er smart av dem å tenke litt utenfor boksen. Det finnes selvfølgelig kompetente personer her, sier Grönborg.

Motiverer de svenske stjernene
Selv har han beviselig lykkes på et område som er helt avgjørende for å kunne gjøre suksess som trener i NHL; Rikard Grönborg har fått NHL-stjerner til å spille sammen som et lag og til å stortrives under hans ledelse.

Henrik Lundqvist, John Klingberg, Oliver Ekman-Larsson, Victor Hedman, Nicklas Bäckström, William Nylander og Filip Forsberg er noen av stjernene som har stilt opp for Sverige under Grönborg – og som har blitt belønnet med VM-gull for innsatsen.

Henrik Lundqvist ble verdensmester med Sverige i 2017. Her fra kampen mot Danmark. Foto: Joel Marklund / Reuters / NTB scanpix

Det har ikke alltid vært så gjevt å spille på det svenske landslaget som det er nå. Rikard Grönborgs forgjenger Per Mårts slet med å få NHL-spillerne til å komme. Mens det i 2014 bare var 12 NHL-spillere i den svenske VM-troppen, var det hele 20 av dem i 2018.

Forklaringen ligger i den fysiske påkjenningen det er å spille 82 kamper på 190 dager, slik man gjør i NHLs grunnserie. Det tærer på kroppen og få spillere kommer ut av sesongene uten skrammer.

– Som trener for Sverige har du lykkes med å få NHL-stjernene til å komme sammen på landslaget etter knallharde sesonger i NHL for å spille et tøft VM. Hvilke erfaringer har du gjort deg her?

– Og gratis også! De gjør det gratis også. Jeg må være en jævlig god selger, ler Grõnborg.

– Nei, men de tror på dette. Som jeg forteller dem; dette er deres landslag. Dette er ikke mitt landslag eller noen andres landslag. Dette er spillernes landslag. Når de har jobbet så hardt som de har for å komme til NHL, er jo dette belønningen – å få komme hjem for å spille i Tre Kronor og få utløp for det de kan. Så jeg har sagt til dem at dette er deres landslag og de må ta eierskap til det. De synes jo først og fremst at det er fantastisk kult å få spille sammen, utdyper landslagstreneren.

Rikard Grönborg har faktisk nettopp kommet hjem fra en tur til USA, der han har besøkt svenske spillere, når dette intervjuet med Nitten.no gjennomføres.

– Når de kommer sammen i landslaget, er lagkameratene ofte kompiser de vokste opp med. For noen av de yngre spillerne, får de spille sammen med forbildene sine. Det er flere ting som spiller inn her. Og her synes jeg at vi har lykkes. Spillerne føler et eierskap til hele denne prosessen. Det er faktisk deres landslag, understreker landslagstreneren.

Hans inntrykk er at spillerne – og spesielt de eldste – har det veldig gøy på landslaget.

– Du ser at de går rundt med smil om munnen og har det veldig gøy. Og det skal man ikke være redd for. Man skal ikke være redd for å smile og le. Den gleden gjør meg glad også, for da har vi lykkes med noe.

30 prosent på spillersiden
Regnestykket ser egentlig veldig enkelt ut: Rikard Grönborg har vunnet VM-gull to ganger på rad med det svenske landslaget, med tropper som i all hovedsak har bestått av NHL-stjerner, og når man plusser på at 30 prosent av spillerne i NHL i dag er fra Europa, er konklusjonen at Grönborg må være et navn flere managere i NHL har på blokka nå.

Grönborg jobber med forberedelsene til VM i Bratislava. Dette blir hans siste VM som landslagstrener. Det gjorde 50-åringen klart tidligere i år. Han legger heller ikke skjul på at det neste naturlige målet, er en jobb som hovedtrener i NHL. Han har en agent som jobber for ham i Nord-Amerika.

– For å være helt ærlig, har jeg snakket med noen lag, sier Grönborg til Nitten.no.

– Det gjelder å finne en bra match et sted, hvor de tror på det jeg kan komme meg, og for min del ønsker jeg å komme til en situasjon der jeg får utløp for den måten jeg ønsker å jobbe på og ikke bare må kjøre den gamle stilen. Det er viktig for meg å komme inn i rett situasjon, legger han til.

Da St. Louis Blues nylig sparket trener Mike Yeo og på midlertidig basis overlot treneransvaret til Craig Berube, var manager Doug Armstrong tydelig på at klubben ville gå bredt ut i sitt søk etter en ny hovedtrener – og Armstrong nevnte spesifikt Europa som et interessant marked.

– Den feedbacken jeg har fått i diskusjonene med managere der borte, er at de er veldig nysgjerrige. Det virker bare som et spørsmål om når. Det så vi med collegetrenerne nå. Helt plutselig ble to nye trenere ansatt og det er ingen tilfeldighet. Managerne er blitt mer situasjonsbetingede og villige til å gå utenfor boksen, sier Grönborg.

– Hvor viktig er det å finne rett manager og rett eier også, i tillegg til rett spillerstall?

– Det er klart man må ha en manager som tror på samme sak. Jeg tror på kommunikasjon der også. Det vil være rart om manageren har en visjon som ikke passer verken treneren eller spillerne. Den kommunikasjonen må være der, slik at de får medeierskap til det jeg gjør og jeg får en forståelse for det de gjør. Nøkkelordet er igjen kommunikasjon, selv innenfor de ubehagelige spørsmålene. Man må stille dem også.

Grönborg gjør klokt i å se etter en god situasjon. Noen av jobbene er rene selvmordsoppdrag. Å ta en trenerjobb i Los Angeles nå, for eksempel, kan være ødeleggende for langtidsutsiktene for en treners karriere i NHL.

– Det er derfor jeg føler at jeg må sondere markedet. Hvis en klubb sier at den vil satse på meg, må jeg studere klubben nøye også. Det er dette jeg holder på med akkurat nå. Noen jobber er, som du sier, selvmordsoppdrag, men man må kanskje ta noen sånne og takle den utfordringen for å komme inn i NHL. Det er veldig mye som må sjekkes opp.

– Hvis … unnskyld, la oss være optimistiske her … Når du får jobb som hovedtrener i NHL, hva vil være de første tingene du tar fatt på?

– Det er et kjempegodt spørsmål. Jeg tror at jeg ville ha analysert hvor laget befinner seg sportslig. Det finnes mange ulike situasjoner. Jeg synes at man må treffe hver eneste spiller. Snakke med manageren og eieren om hvilke visjoner de har for laget. Hva slags lag har de? Hva er våre styrker? I Los Angeles, for eksempel, har de store og sterke spillere, og det er helt annerledes enn i Chicago, der Jeremy er nå. Du må tilpasse deg den situasjonen laget er i. Du må også bygge en relasjon med spillerne i laget og da er vi tilbake til dette med kommunikasjon. Du må spørre dem om hva de mener og tenker. «Hvorfor er situasjonen som den er akkurat nå?». Det er vel et sted der jeg ville ha begynt, sier Rikard Grönborg.

Nå er det bare å vente til han får sjansen.

Kan noen fra Europa ringe NHL og fortelle om vår eksistens?

– Jeg merket med én gang at han kom til å bli trener i NHL

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Leave a Reply