En ny æra starter for Vancouver – la oss håpe det går bedre enn sist

En Vancouver Canucks-supporter skriker foran en brennende bil i sentrum av byen etter at Canucks tapte kamp sju i finalen mot Boston Bruins i 2011. Foto: Anthony Bolante / Reuters / NTB scanpix
En Vancouver Canucks-supporter skriker foran en brennende bil i sentrum av byen etter at Canucks tapte kamp sju i finalen mot Boston Bruins i 2011. Foto: Anthony Bolante / Reuters / NTB scanpix

Sju år etter at mørketiden startet med gateopptøyer, kan Vancouver-fansen se lyst på framtiden igjen.

NEW YORK (Nitten.no): Om lag 140 mennesker ble skadd, fire knivstukket og 101 arrestert i forbindelse med gateopptøyene i Vancouver i 2011. Opptøyene begynte idet kamp sju av Stanley Cup-finalen mot Boston Bruins – som endte 0-4 – ebbet ut og deres elskede Canucks tapte 3-4 i kamper.

Etterforskningen av opptøyene førte til at 887 tiltaler ble tatt ut mot 301 personer. Dette er virkelig et mørkt kapittel i Vancouvers historie.

Deprimerende nok var dette en slags kopi av et kapittel som ble skrevet i 1994. Vancouver Canucks tapte også den gang kamp sju av Stanley Cup-finalen, i dette tilfellet mot New York Rangers. Etter tapet samlet et femsifret antall mennesker seg i sentrum av Vancouver, ifølge CBC.ca mellom 50.000 og 70.000. Under opptøyene den gang ble rundt 200 mennesker skadd. Én av dem ble truffet i hodet av en plastkule, som sendte ham i koma i fire uker.

Begge gangene Vancouver Canucks har spilte finale, har det altså endt med opptøyer i byen.

I løpet av de sju sesongene som har passert siden forrige gang, har Canucks bare vunnet tre sluttspillkamper. De tre siste sesongene har laget endt på henholdsvis 6.-, 7.- og 7.-plass i Pacific-divisjonen … og det er bare sju lag i den divisjonen.

Manager Jim Benning, som faktisk ble hentet fra stillingen som assisterende manager i nettopp Boston Bruins, der han fikk navnet sitt på Stanley Cup i 2011, har først og fremst utmerket seg for dårlige kontraktsigneringer etter sin ankomst i 2014.

Det skyldes nok først og fremst at han nylig ga Erik Gudbranson fire millioner dollar over tre år. Benning signerte også Loui Eriksson til en seksårskontrakt verdt seks millioner dollar i året, men den så ikke like dårlig ut da den ble signert som den jo gjør nå. Den gang kom svensken fra en sesong med 30 mål og 63 poeng i Boston Bruins. De to sesongene han har spilt i Vancouver så langt, har Eriksson gjort henholdsvis 24 og 23 poeng.

Betyr dette at Benning er en dårlig manager? Selv om en del Vancouver-fans mener at svaret er «ja», er det grunn til å vente litt med å svare på dette. Om vi kunne spole noen år fram i tid, kan det faktisk være at Benning vil være mer kjent for gode draftkull.

Hvis det høres rart ut – kanskje du umiddelbart husker at Olli Juolevi ble tatt som nummer fem totalt i 2016 og ennå ikke har spilt i NHL – får du lete fram tålmodigheten din og lese videre.

La oss ta en kikk på hvordan Vancouver Canucks har klart seg sammenlignet med de andre lagene i NHL når det gjelder draft av spillere i dette årtusenet. Tabellen under viser hvor mange spillere hver klubb har draftet, hvor mange av disse som fikk minst én kamp i NHL, hvor mange som fikk minst 20 og minst 82.

Avhengig av hvilken metode man bruker for å måle det, har Vancouver Canucks vært NHLs dårligste til å drafte spillere i perioden fra 2000 til og med 2015 (2016 og 2017 er utelatt fordi det er for tidlig å vurdere disse draftkullene).

Fordelen med å utelate 2016 og 2017, er at dette gir et nokså tydelig inntrykk av hvor godt Canucks traff med sine draftvalg før Benning. Ettersom det tar tid å evaluere et speidernettverk, kan man argumentere for at forgjengeren hans var svært medansvarlig for 2014-draften, som ble holdt bare en måned etter at Benning startet i klubben.

Bare 16 prosent av spillerne som ble tatt av Canucks, har spilt minst 82 kamper i NHL. Snittet i NHL er 25 prosent.

Ser man på antall spillere med minst 82 kamper, er gjennomsnittet i NHL 31, mens Vancouver bare har produsert 17. For å illustrere hvor svak Vancouver-ledelsen har vært til å drafte spillere, kan vi nevne følgende: Det er omtrent uhørt at en klubb ikke finner en eneste NHL-spiller i et draftår, men i 2007 endte Vancouver opp med null spillere som har fått minst én kamp i NHL, til tross for at laget hadde sju valg.

Vi regner med at det er 18-årsgrense på HockeyDB.coms oversikt over Vancouvers draftresultater fra 2007 til 2010:

Bare én av de 23 spillerne som Vancouver satset på disse fire årene, er etablert i NHL i dag – og han spiller for Arizona Coyotes.

Nå forstår vi hvorfor Vancouver er inne i en mørketid. Og det er her vi kan glede Vancouver-fans med at det er mulig å se lys hvis man titter opp og fram. Halvparten av spillerne som er draftet i 2014 og 2015, har allerede spilt i NHL.

Plusser man på draftene i 2016 og 2017, sitter Vancouver på lovende spillere som Brock Boeser, Adam Gaudette, Jake Virtanen, Thatcher Demko, Olli Juloevi, Elias Pettersson, Kole Lind og Michael DiPietro. Sistnevnte ble kåret til årets keeper i juniorligaen OHL denne sesongen.

21 år gamle Boeser spilte 62 kamper denne sesongen og leverte 29 mål, 26 assists og 55 poeng. Han er en målscorer som ser ut til å være på vei mot stjernestatus i NHL. Virtanen har fått en keitete start på NHL-karrieren, men bør som et minimum kunne bli en meget god 3.-rekkespiller. Lind var en juniorstjerne for Kelowna Rockets, der han sist sesong gjorde 39 mål og 95 poeng på 58 kamper. Han trenger nok ikke mer enn én sesong i AHL før han er NHL-moden. Og Juolevi bør bli en solid NHL-back, selv om han ikke har klart å gjenskape en like dominerende rolle på seniornivå som han holdt på juniornivå.

Det ser også ut til at Bennings team har truffet godt med sjetterundevalget sitt i både 2015 og 2017. Lukas Jasek (2015) fikk sjansen i AHL på tampen av denne sesongen og leverte sju poeng på seks kamper der, mens Petrus Palmu (2017) ble kåret til årets nykommer i den finske toppserien etter å ha produsert 17 mål og 36 poeng på 59 kamper for TPS Turku.

Legger man til at klubben allerede sitter på interessante under-25-spillere som Bo Horvat, Brendan Leipsic og Troy Stecher, og har fått inn Jonathan Dahlen via trade, samt ser ut til å ha funnet en keeperløsning i enten Demko eller Jacob Markström, og har verdifulle veteraner som Alexander Edler, Christopher Tanev og Brandon Sutter i stallen, ser man konturene av et lag som i løpet av et par år bør kunne nærme seg utfordrerposisjon.

En Vancouver-fan blir tatt hånd om av politiet under opptøyene i 2011. Foto: Anthony Bolante / Reuters / NTB scanpix
En Vancouver-fan blir tatt hånd om av politiet under opptøyene i 2011. Foto: Anthony Bolante / Reuters / NTB scanpix
Vancouver-fans skriker og fotograferer under opptøyene i 2011. Foto: Anthony Bolante / Reuters / NTB scanpix
Vancouver-fans skriker og fotograferer under opptøyene i 2011. Foto: Anthony Bolante / Reuters / NTB scanpix

Spesielt Elias Pettersson bør få fansen til å smile og opprørspolitiet i Vancouver til å legge seg i hardtrening. Han satte rookie-rekord i svenske SHL med 56 poeng i grunnserien, på 44 kamper, og vant både poengligaen og SM-tittelen for Växjö.

– Her handler det om et sjeldent sett gjennombrudd. En junior som i sitt første år i SHL slår alle tilgjengelige rekorder, vinner poengligaen i grunnserien og sluttspillet, og dessuten blir tatt ut i Tre Kronors VM-tropp, oppsummerte juryen i den svenske hockeyjournalistforeningen, som kåret ham til årets forward i SHL.

Det er lov å forvente at Elias Pettersson og Bo Horvat kan utvikle seg til å bli en av ligaens bedre 1-2-puncher på senterplass, og i så fall blir det spennende å se hvem av dem som tar rollen som førstesenter. Horvat er ikke blottet for offensive evner, han heller. Denne sesongen gjorde han 44 poeng på 64 kamper.

Hvis minst én av Markström, Demko eller DiPietro utvikler seg til elitestatus, Juolevi eller den foreløpig skuffende Derrick Pouliot blomstrer, samt Boeser får selskap av Dahlen, Lind og kanskje Leipsic eller Virtanen som målfarlige vinger, begynner dette å se svært lovende ut.

Spørsmålet er om byen Vancouver har lyst på flere Stanley Cup-finaler.

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Leave a Reply