Farene og fordelene med Erik Karlsson i San Jose Sharks

Erik Karlsson skal spille for San Jose Sharks neste sesong. Foto: Kim Klement / Reuters / NTB scanpix

Tre av verdens beste backer er samlet i samme garderobe. Hvilke fordeler og ulemper gir dette?

Ottawa Senators hadde én superstjerne: Erik Karlsson. Nå er han sendt til San Jose Sharks, sammen med Francis Perron, i bytte mot Rudolfs Balcers, Josh Norris, Chris Tierney, Dylan DeMelo, et førsterundevalg i enten 2019 eller 2020 (2019 hvis Sharks ikke går til sluttspill), et andrerundevalg i 2019 (det høyeste Sharks eier) og et andrerundevalg i 2021 (hvis Karlsson forlenger med Sharks).

Henger du med?

Nei, ikke vi heller. Vi er ikke sikre på om vi fikk med alt her, engang. La oss heller stille dette opp skjematisk:

Til San Jose Sharks:
Erik Karlsson
Francis Perron

Til Ottawa Senators:
* Rudolfs Balcers
* Josh Norris
* Chris Tierney
* Dylan DeMelo
* Førsterundevalget i 2019 eller 2020 (2019 hvis Sharks ikke går til sluttspill)
* Andrerundevalget i 2019 (det beste av de Sharks eier)
* Første- eller andrerundevalget i 2021 (hvis Karlsson forlenger med Sharks. Blir førsterundevalg hvis San Jose kommer til Stanley Cup-finale i 2019)
* Et førsterundevalg før 2022 dersom Karlsson tilhører et lag i østre avdeling av NHL denne sesongen

Puh! Det var detaljene. La oss gå over til å se på konsekvensene.

Konsekvensen
San Jose Sharks får Erik Karlsson, som to ganger er kåret til NHLs beste back og som produserer poeng som få andre backer i moderne hockey. En av disse få andre, er Brent Burns, som allerede er i Sharks. Begge disse backene spiller på høyresiden.

Burns gjorde 67 poeng på 82 kamper forrige sesong (nest best i NHL), mens Karlsson landet på 62 poeng på 71 matcher (sjette best).

Mens Burns var på isen i 25,15 minutter per kamp, spilte Karlsson 26,44 minutter. Hvis vi bare slår sammen dette, får vi 51,59 minutter. Uten å endre spillernes påkjenning per kamp, kan altså San Jose Sharks stille med enten Erik Karlsson eller Brent Burns på høyrebackplass i 52 av 60 minutter.

Det betyr i praksis at motstandernes tredje- og fjerderekker, samt tredje backpar, kommer til å bli eksponert for enten Karlsson eller Burns – eller begge – i alle kamper neste sesong.

Hvordan Sharks-trener Pete DeBoer vil bruke denne duoen i power-play, gjenstår å se. Burns spilte 3,41 minutter i overtall per kamp forrige sesong, mens Karlsson fikk 3,19 minutter på isen i power-play. Sharks spilte i snitt 5,00 minutter i overtall per kamp, så det blir trolig tid nok til å gi begge to og et halvt minutt om ønskelig.

Anskaffelsen av Karlsson vil trolig gå utover Justin Braun, som også trives best på høyreback. I tillegg vil dette ganske sikkert gjøre det ekstremt vanskelig for Tim Heed å få istid. Det var ventet at han skulle få en nokså stor rolle i Sharks kommende sesong. Nå blir han trolig sjuendevalg, med mindre Braun flyttes til venstre.

På venstresiden er det fremdeles Marc-Edouard Vlasic som er sjefen. Han regnes for å være en av de beste defensive backene i NHL og fikk 22,33 minutter istid per kamp forrige sesong. Bak ham finner vi Brenden Dillon og Joakim Ryan.

Motstanderlagenes trenere kan bli fristet til å tenke at de ikke behøver å ta hensyn til hvilke spillere de vil ha på isen mot Sharks’ beste back, fordi de uansett møter enten Burns eller Karlsson. Og det er jo sant.

De to har imidlertid nokså forskjellige spillestiler. Karlsson liker å seile rundt med pucken uansett hvor på isen han befinner seg, mens Burns normalt kjører en mer stasjonær stil hvor han bruker skuddet mer aktivt. Dette gir motstanderlagenes trenere en ekstra problemstilling å bryne seg på: Hvilke spillere matcher best til Karlsson og hvilke matcher best til Burns.

Spillemessig kan vi konkludere med at San Jose Sharks nå har fått ikke bare et ekstra offensivt våpen i sitt eget lag, men samtidig har skapt ubalanse i «matchupene» på isen. Denne traden gir altså en dobbelgevinst til Sharks.

Samtidig vet man ikke hvordan Burns og Karlsson takler å ikke være den soleklare stjernen. Begge er vant til å være den spilleren media oftest vil snakke med. Nå som Karlsson kommer inn, kan Burns bli skjøvet til side.

Kostnaden
Doug Wilson betalte to NHL-spillere (Chris Tierney og Dylan DeMelo), to talenter (Rudolfs Balcers og Josh Norris) og noen draftvalg for å få Karlsson og Francis Perron.

Karlssons kontrakt er på 6,5 millioner dollar og utløpet sommeren 2019.

DeMelo er 25 år, spilte 63 matcher (20 poeng) forrige sesong og koster 900.000 dollar i to sesonger til. Han er også høyreback, så han var det uansett ikke plass til i Sharks etter anskaffelsen av Karlsson.

Tierney er 24 år, senter, og gjorde 40 poeng på 82 matcher i 2017/18. Han skulle Sharks gjerne ha beholdt, for han fikk sjette mest istid (16,00 minutter per kamp) av lagets forwards forrige sesong og bidro med 17 mål og 40 poeng som tredjesenter.

Samtidig fikk Wilson signert den 22 år gamle collegespilleren Dylan Gambrell i mars, og han kan trolig gå rett inn i rollen som tredjesenter. Hans 43 poeng på 41 kamper for Denver Pioneers i NCAA tyder på at han kan bidra med omtrent tilsvarende antall poeng som Tierney allerede i debutsesongen.

Rudolfs Balcers og Josh Norris var sannsynligvis viktigere for Senators i denne handelen. Balcers gjorde en meget god debutsesong i AHL, med 23 mål og 48 kamper på 67 matcher for San Jose Barracuda. Det var ventet at han skulle få sjansen i Sharks kommende sesong. Han vil ganske sikkert få det i Senators.

Norris ble draftet i første runde i 2017. Han skal ha potensial til å bli en andre- eller tredjesenter på NHL-nivå. 19-åringen gjorde 23 poeng på 37 kamper for University of Michigan i sin første NCAA-sesong.

Kostnaden av å skaffe seg Erik Karlsson var for Sharks’ del altså to spillere man fint klarer seg uten, to spennende talenter, et førsterundevalg og et andrerundevalg. Hvis Karlsson forlenger med Sharks, får Senators også et første- eller andrerundevalg til (førsterunde hvis Sharks går til finale i 2019).

Gevinsten for Sharks er at laget nå er blant favorittene til å vinne Stanley Cup i 2019.

Utsikten
Erik Karlsson har etter traden uttalt at han og kona Melinda vil beholde huset sitt i Ottawa Senators og bruke kommende sesong på å se hvor godt de trives på vestkysten. Svensken har tidligere uttalt at han sommeren 2019 er opptatt av å «få markedsverdi» i sin neste kontrakt. Det innebærer nok at han ønsker å bli ligaens best betalte back.

San Jose Sharks-manager Doug Wilson tror likevel at sjansen er god for at klubben klarer å bli enig med Karlsson om en ny kontrakt.

– Se på historien vår, det er alt jeg har å si. Jumbo (Joe Thornton), Burns, Evander Kane, Martin Jones. Når du har den type lag vi har, og den type spillere vi har, og vet hva spillere er på utkikk etter, mener jeg at vi innfrir alle kravene, sier Wilson ifølge San Jose Mercury News.

– Vi hadde ikke gjort denne traden hvis vi ikke var trygge på at vi har sjansen til å bli enige om kontraktsforlengelse, forklarer manageren.

Drew Doughty signerte i sommer en åtteårskontrakt med Los Angeles Kings verdt 11 millioner dollar i snitt per sesong. Karlsson kommer nok til å kreve minst det samme.

Sharks har 25 millioner dollar til rådighet om ett år, så det er plass til Karlsson, men dette skyldes at en rekke spillere står uten kontrakt neste sommer. Joe Pavelski, Joe Thornton, Joonas Donskoi, Timo Meier, Kevin Labanc, Marcus Sörensen og Gambrell, for å nevne noen.

Thornton gikk ned tre millioner i lønn fra forrige sesong (8 millioner) til denne (5 millioner) og vil trolig være fleksibel igjen neste sommer dersom Sharks ikke vinner Stanley Cup i 2019. Thornton er blitt 39 år og har aldri vunnet sportens gjeveste trofé.

Hvis Pavelski (34) har samme holdning, skal det gå greit å få plass til Karlsson uten å miste vesentlige deler av spillergruppen i 2019.

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Leave a Reply