Feig trener og hodeløse stjerner – slik røk Pittsburgh ut

Mat Barzal jubler, mens Penguins-spillere fortviler. Foto: AP Photo/Julio Cortez

Noe er galt når et lag er bedre uten to av sine tre beste spillere enn det er med dem.

Hvis det finnes dyktigere trenere i NHL enn Barry Trotz, er det i så fall en meget kort liste. Han motiverte spillerne i New York Islanders til å spille på sine styrker mot Pittsburgh Penguins i første runde av sluttspillet.

Belønningen ble fire strake seirer og en plass i andre runde.

Samtidig kommer vi ikke utenom at det var Pittsburgh som dominerte banespillet, med en corsiprosent på 55,74 mot 44,25 for Islanders. I målsjanser var det likevel helt jevnt, med 100 for Penguins og 102 for Islanders.

Årsaken til dette er at to av Pittsburghs største stjerner – Kris Letang og Jevgenij Malkin – tok for store sjanser defensivt gjennom å føre eller jage etter pucken uten tilstrekkelig ryggdekning av medspillere bak seg.

Se på det første målet til Islanders i kamp fire. Letang forsøker under kraftig press å holde på pucken i stedet for å dumpe den dypere inn i sonen. Noen sekunder senere scorer Jordan Eberle.

Etter kampen sa Letang følgende om scoringen, ifølge Josh Yohe i The Athletic:

– Vi ble alle fanget dypt inne, fire spillere på blålinja. Jeg forsøkte å dumpe den dypt og følge etter. Det ble kaotisk. Jeg vet ikke egentlig hva som skjedde. Gutta løp inn i hverandre eller noe sånt.

Seriøst?

Han tar ikke engang ansvaret selv.

Letangs hodeløse trang til å føre pucken i angrep uten skikkelig dekning bak seg, kostet også Pittsburgh den første matchen. Josh Bailey scoret 4-3-målet for Islanders i overtid i kamp én etter at Letang forsøkte å drible seg igjennom tre motspillere i Islanders’ sone.

I alle fire kamper mot Islanders slapp Pittsburgh inn ett mål etter at Islanders fikk kontre i overtallssituasjoner.

Kris Letang hadde en fenomenal grunnserie, med 16 mål og 56 poeng på 65 matcher, og fortjener å nomineres til Norris Trophy for innsatsen der, men i sluttspillet var han en katastrofe.

Slurvet hans fikk ingen konsekvenser i kamp én og det fikk heller ingen konsekvenser i kamp fire. Hadde trener Mike Sullivan vært tøffere, hadde han benket Letang i kamp to. Det ville ha vært en vekker for veteranbacken, som har ferdigheter til å spille en positiv rolle i hver eneste match.

Pittsburgh viste i mars at laget klarer seg fint uten både Letang og Malkin i korte perioder, fordi resten av laget da skjerper seg defensivt.

Nå er det for sent.

I sommer kan det bli mange utskiftninger i Pittsburgh. En av dem som faktisk bør sitte utrygt, er manager Jim Rutherford. Selv om han ledet laget til to strake Stanley Cup-triumfer, i 2016 g 2017, er det også han som brøt ned det laget som kjørte over all motstand med sine lynraske og presise angrep.

Rutherford ble emosjonell fordi stjernene fikk juling i disse sluttspillene, og tradet bort gode spillere og høye draftvalg for å hente inn tøffere, men dårligere spillere. St. Louis Blues fikk eksempelvis et førsterundevalg (Klim Kostin) og Oskar Sundqvist i betaling for Ryan Reaves, en spiller trener Mike Sullivan knapt gadd å bruke.

Resultatet har vært to tidlige sommerferier.

Det kan hende årets sommerferie blir ekstra lang for Mike Sullivan og/eller Jim Rutherford, men de er ikke de eneste i Pittsburgh som bør se seg i speilet.

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Leave a Reply