Fem grunner til at Stavanger Oilers er i trøbbel

Storhamars Mikael Zettergren setter inn 2-0 under den tredje semifinalen i NM-sluttspillet i ishockey mellom Storhamar og Stavanger i CC Amfi. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Storhamar har vært det beste laget i alle tre semifinalekamper så langt, men Stavanger Oilers ligger likevel bare under 1-2 i kamper.

Tre kamper inn i semifinaleserien mellom Storhamar og Stavanger Oilers, har hamarlaget overtaket med 2-1 i seirer i best-av-sju-serien. Oilers må altså vinne tre av de fire neste kampene for å gå videre til finale.

Storhamar er faktisk uheldig som ikke leder 3-0. Fredrik Söderströms mannskap har vært bedre enn Todd Bjorkstrands utvalgte i hver eneste kamp. En samlet skuddstatistikk på 106-72 vitner om det.

Disse to lagene tok omtrent like mange poeng i grunnserien – 104 mot 101 i favør Storhamar. Man trenger ikke å ha doktorgrad i matematikk for å skjønne at differansen var mindre enn tre prosent. Likevel har altså Storhamar vært klart best i alle kampene i denne semifinaleserien så langt.

Hva er årsaken eller årsakene?

Under kan du lese om noen av forklaringene Nitten.no finner. Flere av dem henger litt sammen.

Slitne nøkkelspillere
Istid er et komplisert tema i norsk hockey, for tilgjengelige data er unøyaktig. Det er likevel ingen tvil om at Todd Bjorkstrand kjører toppspillerne sine knallhardt. I den første kvartfinalekampen mot Sparta spilte for eksempel Greg Mauldin nesten 28 minutter, David Morley 26 minutter, Stephan Vigier nesten 30 minutter og Jacob Lagace nesten 20 minutter. Og dette er forwards!

Backene Daniel Rokseth klokket 32,42 minutter, Patrick Ulriksen 33,36 minutter og Luc Snuggerud 26,40 minutter. I 6-5-seieren mot Sparta 15. mars, som ble avgjort først 11,21 ut i fjerde periode, spilte Snuggerud hele 35,53 minutter.

Denne ekstreme mengden istid kommer på toppen av at det spilles kamper annenhver dag nå i sluttspillet. I grunnserien kom kampene i snitt med 3,64 dagers mellomrom.

Selv om vi ikke tør å vedde mer enn et Beyonce-album på at tallene er korrekte, gir de en pekepinn. Vi kan jo også sammenligne med NHL: Den forwarden med mest spilletid der, er Connor McDavid. Han spiller 23,01 minutter i snitt per kamp. Ingen spillere har over 27 minutter i snitt.

Det er rimelig å tenke at dette er en tøff påkjenning for de beste Stavanger-spillerne.

Nå har Bjorkstrand dempet hardkjøret kraftig, men det ser foreløpig ut til å være for sent. I kvartfinalene mot Sparta var det bare 7,83 spillere i snitt per kamp i Stavanger som lå mellom 10 og 20 minutter istid. Resten lå enten under 10 eller over 20 minutter. I semifinalene mot Storhamar så langt har Bjorkstrand økt dette til 14,3 spillere per kamp.

Ettersom kampene nå kommer annenhver dag, spørs det om det er tid nok til å spare opp krefter.

Vi kan selvsagt ikke vite med sikkerhet om en mer uthvilt Luc Snuggerud ville ha klart å håndtere pucken bedre på blålinja i kamp tre, slik at Mikael Zettergren ikke kunne ha kontret inn 2-0 i et undertallsspill i første periode, men det er heller ikke utenkelig.

Bilder fra TV2sumo.no

Dømmingen
Nitten heier på norsk hockey, ikke enkeltlag, og mener at vi må tolerere at dommere gjør feil så lenge spillere gjør feil. Det er en del av sporten. Samtidig kommer vi ikke utenom at dømmingen påvirker kampene.

30 sekunder ut i den første semifinalekampen ble Greg Mauldin kjørt i senk av Victor Svensson langs vantet, uten at pucken var i nærheten. Det kom ingen reaksjon fra dommerne, selv om pucken var nær nok til at den episoden trolig ble sett.

Mindre enn fire minutter senere kjørte Phil Lane over Mikael Dokken idet sistnevnte skjøt på Oilers-målet. For å være helt presis: Taklingen kom noen hundredels sekund etter at pucken hadde forlatt køllebladet. Lane var i overkant aggressiv her, ettersom han traff Dokken i hodet. Dette førte til et meklingsmøte på isen, med diverse utvisninger som resultat. Lane fikk 2+10 for taklingen og en tominutter for roughing.

Utvisningen av Lane var korrekt. Det er ikke den vi reagerer på.

Hadde dommerne tatt for overfallet på Mauldin helt i starten av kampen, hadde kanskje Lane lagt mer demper på seg i situasjonen mot Dokken. Dette er selvfølgelig ren spekulasjon, men alle som har drevet med lagidrett, vet at temperaturen i kampene påvirkes av hva dommerne tillater.

Det påfølgende overtallsspillet brukte Storhamar til å sette inn 2-0. Også der kan Stavanger Oilers ha grunn til å være skuffet over dømmingen, ettersom Steffen Thoresen fikk lov til å holde kølla til Patrick Ulriksen, noe gjorde veien mot mål åpnere for målscorer Troy Josephs.

Bilder fra TV2sumo.no

Vi skjønner at dette er å åpne Pandoras eske, og påstår ikke at dømmingen totalt sett i serien har vært fordelaktig for det ene eller det andre laget. Vi poengterer bare at dømmingen bidro til at Storhamar fikk den beste starten på denne kampserien – som en av fem faktorer vi fremhever i denne artikkelen. Vi vet også at Stavanger Oilers vant kamp to da Patrick Thoresen ble skadd i starten av andre periode, og at flere avgjørelser også har gått Oilers’ vei.

Passivitet og personlige feil
Storhamar tok ledelsen i den første semifinalekampen takket være et overtallsspill som kom fordi Mats Larsen Mostue pådro seg en tominutter for drøying av tid da han helt unødvendig slo pucken over vantet.

Ved Troy Josephs 2-0-scoring i kamp én valgte som nevnt Johannes Johannesen å gå ned i knestående for å stenge for en pasning, mens Josephs valgte å gå rett på mål. Johannesen var i en vanskelig situasjon her, for det kunne like gjerne ha vært feil å gå i kroppen på Josephs, siden Storhamar-importen da trolig ville slått pucken ut mot blålinja og åpnet for en bestemt skuddmulighet som Storhamar hele tiden leter etter (mer om dette lenger ned). Vi spør oss likevel om Johannesen ville ha vært like passiv om han spilte færre minutter?

3-0 kom etter en kontring hvor Eirik Salsten spilte en åpnende krysspasning over midtsonen til Victor Svensson og et par sekunder senere fikk pucken tilbake, fra Patrick Thoresen. Robin Haglund Mathisen fulgte med Salsten, men lot ham komme til skudd litt for enkelt. I dette sluttspillet kunne han nok ha gått i kroppen på Salsten før pucken kom uten at dommerne hadde reagert. Igjen utnyttet Storhamar passivitet hos Oilers.

Vi trenger ikke å gå igjennom alle målene i serien. Dere skjønner tegninga.

Mangelen på justeringer
Det første bildet under her er fra det første overtallsspillet til Storhamar i denne semifinaleserien. Det er Aaron Irving som banker inn 1-0. De blågule har bevisst spilt ham opp i denne situasjonen, slik at han kan komme til skudd akkurat herfra.

Irving har et av de hardeste og mest presise skuddene i Get-ligaen, så det bør åpenbart være et fokus hos Stavanger Oilers på å nekte nordamerikaneren å komme i disse posisjonene.

Bilder fra TV2sumo.no

Bilde nummer to viser et overtallsspill for Storhamar i kamp tre. Nok en gang har de blågule klart å sette opp en spiller for skudd fra den samme sektoren. Denne gang er det Christian Larriveé. Pucken går i mål til 1-0 også her.

Vi vet hvor viktig det er å ta ledelsen i ishockey. Storhamar har tatt ledelsen i samtlige tre kamper mot Stavanger så langt.

Bilder fra TV2sumo.no

Det er selvsagt vanskeligere å nekte Storhamar å komme til skudd fra denne posisjonen når hamarlaget spiller i overtall. Samtidig bør man gjøre en justering hos Oilers her, enten det er i selve formasjonen eller i presset mot skytteren. I begge disse situasjonene valgte Oilers-spillerne en passiv tilnærming.

Stjernene leverer ikke/Oilers taper trenerduellen
Enda et tegn på at Todd Bjorkstrand kjører sine beste spillere for hardt, er at de sliter med å produsere i denne semifinaleserien etter å ha kriget seg igjennom seks tøffe matcher mot Sparta i kvartfinalen.

David Morley og Phil Lane har to poeng hver mot Storhamar, men har samtidig vært utpå isen ved henholdsvis tre og to baklengsmål i fem mot fem eller overtall.

Mario Lucia, Stephan Vigier, Greg Mauldin, Luc Snuggerud og Jacob Lagace har ett poeng hver, mens Brandon Burlon står med null. Snuggerud står i tillegg med -3 i pluss/minus.

Vi kan vel anta at disse spillerimportene er dyre. At en spiller som Mario Lucia i enkeltkamper har sittet frisk på tribunen i Get-ligaen, må være et stort personlig nederlag for en spiller som NHL-klubben Minnesota Wild en gang i tiden hadde store forventninger til.

De unge og svært talentfulle spillerne som Stavanger Oilers rår over, som Robin Haglund Mathisen, Thomas Berg Paulsen og Markus Vikingstad, får mer istid i semifinaleserien, men styrket neppe selvtilliten sin gjennom en kvartfinaleserie hvor treneren nærmest motvillig lot dem berøre isen.

De spilte også få minutter per kamp gjennom hele grunnserien, som ellers kunne ha blitt brukt til å vokse både i erfaring, selvtillit og ferdigheter.

Samtidig ser vi spillere som Troy Josephs og Aaron Irving blomstre under Fredrik Söderström i Storhamar. De to har til sammen levert fire mål og åtte poeng på de tre første matchene. En tredje import, Oilers-kjenningen Kurt Davis, har bidratt med tre assists og har ikke vært på isen ved et eneste baklengsmål mot Oilers så langt.

Söderström har også en svært rutinert tredjerekke å dra veksler på, i form av Steffen Thoresen, Nicklas Fogström og Mikael Zettergren, samt en solid fjerderekke i Mikael Dokken, Martin Rønnild og talentfulle Simen André Edvardsen. Fjerderekka til Storhamar spiller faktisk mer enn tredjerekka til Stavanger Oilers.

Det gjør sitt til at spillerne i Storhamar har mer sprut i beina nå som vi er kommet til semifinale i sluttspillet.

Vi konkluderer med at stjernene til Storhamar leverer bedre enn stjernene til Stavanger Oilers, men lurer på om ikke trenerne skal ha en stor del av ansvaret for at situasjonen er sånn.

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Legg igjen en kommentar