Han nektet å bli degradert til ECHL. Halvannet år senere skapte han en av NHLs råeste historier

Jordan Binnington ledet St. Louis Blues til klubbens første Stanley Cup-seier. Foto: YouTube/NHL

St. Louis Blues gikk fra sisteplass til Stanley Cup-mester på fem måneder. Hovedæren går til en målvakt klubben ikke hadde tro på.

Torey Krug har tidvis maltraktert motstanderlagene i Stanley Cup-sluttspillet denne våren. Tidlig i den sjuende, siste og avgjørende finalekampen mellom Boston Bruins og St. Louis Blues, viste han igjen fram sitt fenomenale pasningsspill og en offensiv spilleforståelse få backer kan matche.

Krug så David Krejci på vei mot mål, men han så også at det var flere Blues-spillere i veien for en pasning fram til tsjekkeren. I stedet for å legge pucken ned mot rundvantet og la forwardene prøve å vinne den igjen der, i stedet for å skyte fra dårlig posisjon, lobbet han pucken fram mot Krejci.

Pasningen var perfekt. Mottaket til Krejci var perfekt.

David Krejci forsøkte å dra med seg pucken forbi Jordan Binnington, men den 25 år gamle Blues-keeperen var våken og stanset pucken.

Like etterpå skar Marcus Johansson igjennom Blues-forsvaret, dro en finte og fikk Binnington til å gå ned, men han fikk ikke Binnington med på at pucken skulle passere ham.

Brad Marchand prøvde seg med et skudd gjennom trafikk, men Binnington reddet skuddet.

De første minuttene av kamp sju var en massakre. St. Louis Blues så ut som et oldboyslag mot toppidrettsutøverne til Boston Bruins, men Jordan Binnington stanset pucken gang etter gang etter gang.

Han fortsatte i samme stil gjennom hele matchen. Lagkameratene la vekk nervene etter hvert og begynte å hjelpe til foran ham, med iherdig forsvarsspill og aggressive kontringer.

Ryan O’Reilly styrte inn 1-0 for St. Louis, fullstendig mot spillets gang, etter 16:47 av første periode. Åtte sekunder før første pause, fintet Alex Pietrangelo inn 2-0.

Brayden Schenn økte til 3-0 midtveis i tredje periode, Zach Sanford satte inn 4-0 og Matt Grzelcyks trøstemål for Boston kom altfor sent til å vekke spenningen opp fra sommerdvalen.

St Louis Blues vant Stanley Cup for første gang i klubbens historie, 52 år etter at missourilaget kom inn i NHL. Jordan Binnington ble samtidig den første rookien i NHLs historie med 16 seirer i et og samme sluttspill.

Eventyret fikk en perfekt slutt.

La oss fortelle hvordan det startet.

Høsten 2017 ville St. Louis Blues sende Jordan Binnington til ECHL. Det er nivået under AHL, som er nivået under NHL. Det er omtrent dødens venterom for en hockeykarriere med NHL-ambisjoner. Spillere i ECHL havner oftere i Norge enn NHL.

Binningtons framtid så jo ærlig talt ikke så livlig ut. Det var seks år siden St. Louis Blues draftet ham i tredje runde, og den kanadiske målvakten hadde ennå ikke startet en eneste kamp i NHL.

Et av problemene hans, var at han ikke alltid hadde levd som en toppidrettsutøver. Han var glad i å gå ut om kveldene. Disiplin var ikke helt hans greie.

Da Binnington fikk beskjed om å melde seg til kamp i ECHL, nektet han. Han følte at han var for god til å spille der. Han følte at han gjorde seg ferdig med ECHL etter sine 40 kamper for Kalamazoo Wings i 2013/14-sesongen.

I St. Louis var finske Ville Husso tildelt posisjonen som framtidens keeper. Det var derfor Husso som skulle stå i mål for San Antonio Rampage i AHL, slik at han kunne modnes ytterligere før han skulle utfordre Jake Allen om plassen som førstekeeper i St. Louis Blues.

Blues-ledelsen gikk med på å finne en annen løsning enn ECHL for Jordan Binnington. Manager Doug Armstrong sendte en melding til de 30 andre lagene i NHL og spurte om noen hadde behov for en keeper i farmerlaget sitt. Blues endte opp med å låne ut Binnington til Providence Bruins – altså farmerlaget til Boston Bruins.

Binnington gjorde sakene sine bra i Providence, men det rokket ikke løs posisjonen hans som relativt uinteressant for St. Louis Blues og NHL-lagets langtidsplaner.

Innsatsen var i det minste god nok til at han fikk spille for San Antonio Rampage sammen med Ville Husso da denne sesongen startet. Sesongen før hadde St. Louis delt farmerlag og bare hatt én keeperplass, men nå hadde Blues to plasser til disposisjon. Ville Husso var fremdeles førstevalget. Finnen sto innledningsvis to-tre kamper på rad, og så fikk Binnington én.

Samtidig gikk St. Louis Blues på tap etter tap i NHL. Jake Allen imponerte ikke mellom stengene i NHL. Det ville snart bli behov for Ville Husso i NHL, så Rampage begynte å bruke Husso oftere, og dermed ble det færre kamper for Binnington. I desember sto Ville Husso fem kamper på rad.

St. Louis lå samtidig i bunnsjiktet av NHL.

Og Allen holdt rett og slett ikke mål – bokstavelig talt. Han slapp inn for mange. Idet Doug Armstrong omsider ga opp Jake Allen, hadde imidlertid Ville Husso pådratt seg en skade. Armstrong kalte derfor opp Jordan Binnington til NHL i stedet.

Binnington ga Armstrong en tydelig beskjed: Han er klar. Klar for NHL-spill. God nok.

Selvtilliten kom blant annet av at han tok seg i nakken for to somre siden, da han innledet et samarbeid med fysiotreneren Matt Nichol, som blant annet også jobber med Connor McDavid. Talentet hadde han jo hatt hele tiden – Binnington vant Memorial Cup, det største en junior kan vinne i Nord-Amerika, med Owen Sound Attack i 2012/13.

Binnington var overbevist om at han var en meget god målvakt. Nå skulle han endelig få sjansen til å vise det på den største scenen.

Blues lå helt sist i NHL 3. januar. Fire dager senere fikk Binnington for første gang i karrieren starte en kamp i NHL. Han reddet 25 skudd og slapp ikke inn et eneste mål.

Jordan Binnington hadde rett. Han var NHL-klar. Selvtilliten viste seg i intervjuene han ga. Da en journalist spurte 25-åringen om han var nervøs før sin første start, var svaret like kontant som blikket han ga journalisten:

– Ser jeg nervøs ut?

Svaret gikk viralt. Det ble trykket opp T-skjorter med sitatet. Fansen forelsket seg. Det korte intervjuet ble fødselen for legenden om Jordan Binnington.

St. Louis Blues fortsatte å vinne. Kamp etter kamp. Klatret på tabellen. Binnington vant 24 av de 30 kampene han startet, fra 7. januar og fram til grunnserien tok slutt. Han vant ni kamper på rad og holdt nullen fem ganger.

Ingen snakket lenger om Jake Allen eller Ville Husso.

– Jeg innså for et par år siden at jeg var i en situasjon hvor jeg hadde ryggen mot veggen og måtte håndtere det riktig. Jeg hadde samtidig denne troen på meg selv og hungeren i meg til å bli den beste jeg kan bli og få maksimalt ut av talentet mitt. Jeg er veldig heldig som fikk komme til et lag som dette. Det har vært en ganske spesiell sesong så langt, sa Binnington til The Washington Post for noen uker siden.

Doug Armstrong erkjenner at St. Louis ikke gjorde det enkelt for Jordan Binnington å komme til dette punktet.

– Det vil være uredelig av meg å si at dette var en del av en stor plan, å hente ham inn i januar og være her i dag. Men han ga aldri opp selv. Denne veien ble gjort ekstremt vanskelig å manøvrere for ham, der han måtte innom en helt annen organisasjon, og vi plasserte andre spillere over ham, mens han bare sa «Ok, vi får se på det», forteller manager Doug Armstrong.

Armstrong fikk se.

St. Louis fikk se.

NHL fikk se.

Og i kamp sju mot Boston Bruins, fikk resten av verden se.

Jordan Binnington er en stjernekeeper. Han leverte en av de beste kampene en målvakt har gjort i en Stanley Cup-finale, og han ble den første rookien i ligaens historie med 16 seirer i et og samme sluttspill.

– Det er helt utrolig, og det å vinne med en klubb som aldri har gjort det før, gjør det enda mer spesielt, sier Jordan Binnington til NBC etter 4-1-triumfen i Boston.

Nå får han navnet sitt på Stanley Cup.

Det skjer faktisk før han noensinne har startet en sesong i NHL.

Neste kapittel i legenden om Jordan Binnington kommer til å handle om feiringen av Stanley Cup-triumfen. Sommeren inneholder imidlertid et spennende kapittel til: Hva fortjener Binnington i lønn? Han skal inn i kontraktsforhandlinger etter 24 seirer på 32 kamper, en redningsprosent på 92,7 og kun 1,89 innslupne mål per kamp i grunnserien, samt 16 seirer i Stanley Cup.

P.S. Ryan O’Reilly ble tildelt Conn Smythe Trophy som sluttspillets viktigste spiller. Det er fortjent nok, etter at han gjorde 23 poeng på 26 kamper i sluttspillet, scoret 1-0-målet og bidro med assist til 4-0-målet. Undertegnede ville nok likevel ha stemt på Binnington.

Historien om hvordan Laila (11) inspirerte en av NHLs mest spektakulære sesonger

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

1 Reply to “Han nektet å bli degradert til ECHL. Halvannet år senere skapte han en av NHLs råeste historier”

  1. Kul historie, og kult at Blues vant, men det smerter likevel å se et lag vinne uten offensive kvaliteter. 1 av 18 i PP mot Bruins. Mot Dallas skårte de to flytmål på 22 muligheter. Rett og slett bedritent pasningsspill på sine 5 antatt beste spillere. Håper ikke NHL går i den retningen fremover..

Leave a Reply