Her er spørsmålene vi sitter igjen med etter at Lillehammer gikk to millioner i underskudd

Atle Svensrud. Foto: Roy Kvatningen

Revisoren bemerker at det er «tvil av betydning» rundt klubbens evne til å fortsette driften.

Lillehammer la fram årsregnskapet sitt denne uka. Det viser at salgs- og driftsinntektene endte på 830.000 mer enn budsjettert, blant annet takket være nesten halvannen million mer i billettinntekter i 2018 enn i 2017.

Likevel ender Lillehammer med et resultat etter skatt på 1,931 millioner kroner i minus.

Konsekvensen er at klubben har en negativ egenkapital på 1,6 millioner kroner, med kortsiktig gjeld på nærmere sju millioner kroner.

Hvordan har det gått til?

Hovedforklaringen er at klubben har brukt betydelig mer penger på spillere enn budsjettert. Lønnskostnadene til Lillehammer steg fra 7,6 til 9,4 millioner kroner fra 2017 til 2018. Det er hele 2,3 millioner kroner mer enn klubben hadde budsjettert med.

Lønnsforpliktelsene ser ut til å forplante seg til 2019, for budsjettet for 2019 er på 1,55 millioner mer enn i 2018-budsjettet og over en million mer enn 2017-forbruket. Mens Lillehammer budsjetterte med sju millioner i lønnskostnader i 2018, budsjetterer klubben med 8,6 millioner i 2019 etter at 2018 sprakk og endte på 9,4 millioner.

Nitten.no har stilt daglig leder Atle Svensrud og styreleder Tore Lien Bjørnstad spørsmål om underskuddet og klubbens prekære økonomiske situasjon. Revisor Tomas Smeviks kommentar til årsregnskapet er at «det foreligger en vesentlig usikkerhet som kan skape tvil av betydning om klubbens evne til fortsatt drift».

Her er spørsmålene Nitten sendte Svensrud klokken 23.45 torsdag kveld, som ennå ikke er besvart:

1) Dere budsjetterte med 16,4 millioner i salgs- og driftsinntekter og endte med 17,3. Likevel gikk det så galt økonomisk. Hvorfor?

2) Påvirkes årsresultatet av arenaavtalen med Eidsiva? Det jeg egentlig spør om, er om årsresultatet ville ha sett enda verre ut uten den arenaavtalen eller om den ikke påvirker 2018-regnskapet.

3) Revisor bemerker at det er «tvil av betydning» om klubbens evne til fortsatt drift. Hva er planen for å sikre videre drift?

4) Forbundet har en lisensordning. Fungerer denne «sikkerhetsventilen» egentlig tilfredsstillende?

Her er spørsmålene Nitten sendte styreleder Tore Lien Bjørnstad torsdag klokken 23.52, som ennå ikke er besvart:

1) Hvor overraskende er underskuddet for dere i styret?

2) Hvilke grep ble gjort underveis i 2018 for å unngå eller minimere underskuddet?

3) Hvilke grep gjøres nå?

4) Hvorfor henter Lillehammer inn importspillere (Vigier) mens den økonomiske situasjonen er så alvorlig at revisoren i årsregnskapet bemerker at det er «tvil av betydning» om klubbens evne til fortsatt eksistens?

Nitten.no sendte også flere spørsmål til controller Eivind Juul Pedersen i Norges Ishockeyforbund. Juul Pedersen kom med svarene sine fredag morgen. Vi ventet med å publisere dette for å gi Lillehammer-ledelsen bedre tid til å svare på våre spørsmål, i det som sikkert er en tung og travel dag for den kriserammede klubben.

Her er spørsmålene til ishockeyforbundet og svarene fra Eivind Juul Pedersen:

1) Ansvaret for dette underskuddet ligger helt og holdent hos Lillehammer, selvfølgelig, men vi har jo en kontrollordning også, så jeg lurer på om den egentlig fungerer tilfredsstillende når slikt skjer både med Stjernen og med Lillehammer. Hva slags kontroll føres med klubbenes økonomi i henhold til lisenskravene i dag?

– Lillehammer hadde positiv egenkapital 31.12.2017. Det vil si at økonomien var såpass solid at klubben ikke kom inn under Handlingsplan sesongen 2018/2019. Dette betyr en sjeldnere rapporteringsplikt ovenfor forbundet enn klubber som sliter mer med økonomien. Klubber med negativ egenkapital følges opp nøye og må rapportere hver måned i løpet av sesongen.

2) I hvilken grad synes du lisenskontrollen fungerer som sikkerhetsnett for klubbenes økonomi?

– Et nytt finansielt oppfølgingssystem ble iverksatt og implementert i Klubblisensreglementet foran 2016/2017-sesongen. Den gang var det 13 av 20 klubber som ikke tilfredsstilte kriteriene for klubblisens. Til sammen 11 av 19 klubber i Get- og 1.-divisjon tilfredsstilte ikke kravene for lisens i 2017/2018 sesongen. Seks klubber ble å finne på handlingsplan i sesongen 2018/2019. Foran sesongen 2019/2020 er det ni klubber som ikke tilfredsstiller kriteriene til lisens, men to av disse klubbene har ikke tidligere hatt klubblisens (Lørenskog AIL og Haugesund, som er nye i 1.-divisjon). Det ser ut som det finansielle oppfølgingssystemet har gitt ønsket effekt. Derimot er det neppe til å unngå at noen klubber enkelte år vil opparbeide seg et meget svakt årsresultat av ulike årsaker, som Lillehammer i 2018.

3) Hvilke endringer bør eventuelt gjøres i lisenskontrollen for å unngå at klubbene ignorerer den økonomiske virkeligheten såpass kraftig?

– Vi føler vi nå har god oppfølging av klubbene i forhold til klubblisens. Men vi har «begrenset» med muligheter til å gjøre noe i løpet av en sesong så lenge en klubb har fått Klubblisens.

4) Har norske klubber egentlig økonomi til å ha importspillere i det hele tatt, hvis man skal være ærlig med seg selv her?

– Økonomien varierer veldig mellom klubbene, men i enkelte tilfeller må nok klubber redusere andelen importspillere for å eventuelt bygge egenkapital. Tar man for stor sjanse her, vil kostnadene bli for høye. Økonomien må balanseres med sportslig satsning, og det er naturlig at klubbene ønsker å maksimere prestasjonene gjennom å hente det de mener er de beste spillerne for sin klubb. Dette er noe de må få lov til dersom de har økonomi til det. Spillerkostnader alltid må vurderes, uansett om de er importer eller norske.

Denne artikkelen vil bli oppdatert dersom Lillehammer-ledelsen svarer på våre spørsmål.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

1 Reply to “Her er spørsmålene vi sitter igjen med etter at Lillehammer gikk to millioner i underskudd”

  1. Bra spørsmål. Hvordan lønnskostnader kan øke såpass mye uten å vite det er jo merkelig. Lønn er ikke akkurat en uforutsett kostnad…

Leave a Reply