Her er tiltakene som planlegges i norsk hockey

Martin Røymark i aksjon for Vålerenga mot Stjernen. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Kutt i importkvoten er bare ett tiltak som skal gjøres for å løfte hockeysporten i Norge.

Mandag kunngjorde Norges Ishockeyforbund at det er vedtatt å redusere grensen for antall utlendinger i et lag fra sju til seks. Grensen skal ligge på seks i to sesonger, før den fra 21/22-sesongen av skal bli liggende på fem.

Dette er bare ett av flere tiltak som skal gjøres.

Samtidig som ett utvalg har studert importkvoten, har et annet utvalg jobbet med å utvikle tiltak som skal bidra til at klubber fra flere regioner i Norge får konkurransedyktige arbeidsbetingelser.

Det er naturlig nok større reisekostnader for et lag i Get-ligaen som holder til i Narvik eller Stavanger enn det er for et lag fra Sarpsborg eller Oslo, ettersom hovedtyngden av lagene i den øverste divisjonen holder til på Østlandet.

Her er tiltakene som foreslås:

  • Importkvoten reduseres fra sju til seks for sesongen 2019/20 og 20/21, og senkes deretter til fem fra og med sesongen 2021/22.
  • Førstedivisjon reduseres til åtte lag, for å sikre en fungerende andredivisjon. Det vil dermed være 10 lag i Get-ligaen, 8 i førstedivisjon og trolig 5-8 lag i andredivisjon
  • Kamper som inneholder reiselag (lag som må fly til kamp) kan endre kampdag og starttidspunkt dersom det er enighet mellom klubbene. Ellers er det kamper tirsdag, torsdag og søndag, som nå
  • Reiselag kan få flyttet bortekamper på torsdager til fredager slik at de kan spille fredag-søndag når de er på reise, forutsatt at motstanderlaget aksepterer dette
  • Dobbeltkamper mot samme lag kan gjennomføres dersom begge lag ønsker dette, og det ikke påvirker andre lags spillerytme
  • Det opprettes et eget utvalg for førstedivisjonsklubbene, for å diskutere sportslige, organisatoriske og markedsmessige forhold i denne divisjonen. Hensikten er å få til et tettere samarbeid mellom klubbene.
  • Breddedelen (fra 3. divisjon og nedover) gjøres regional, for at reisekostnadene skal stå mer i stil til ambisjonsnivået.

Importkvoten er den mest omdiskuterte saken på denne listen, men her har man også allerede fattet et vedtak i forbundsstyret. 20 av de 22 klubbene som ble oppfordret til å sende inn sitt syn på saken til forbundet, har levert tilbakemeldinger. 14 av disse 20 klubbene er positive og bare fire var negative, ifølge et dokument Nitten.no er i besittelse av.

De eneste fire klubbene som er negative til å redusere importkvoten, er Manglerud Star, Ringerike, Narvik og Haugesund. Vålerenga og Lillehammer er usikre på hvor de står, Tønsberg og Storhamar Yngres Avdeling har ikke sendt inn sitt syn på saken.

Resten av lagene i Get-ligaen, første- og andredivisjon er positive.

Frisk Asker, Sparta, Stavanger Oilers, Stjernen og Storhamar er altså positive til reduksjonen, selv om Storhamar-trener Fredrik Söderström er negativ i et intervju med TV 2. Storhamar svarte positivt uten forbehold, mens Oilers bemerket at det bør skje «til riktig tid, 2020/21».

Negativ utvikling
I arbeidet med importkvoten gikk utvalget blant annet igjennom antall spillere i utenlandske ligaer og antall hjemlige spillere i VM-troppen, samt Norges plasseringer i VM de siste ti årene, for både A-landslaget, U20 og U18. Hos alle tre landslagene peker pila feil vei.

Samtidig har Norge ikke klart å produsere flere NHL-spillere. Det var to nordmenn i NHL i 2001 (Anders Myrvold og Espen Knutsen), to i 2008 (Ole-Kristian Tollefsen og Patrick Thoresen) og det har var to i 2018 (Mats Zuccarello og Andreas Martinsen).

Mens antall hjemlige spillere i VM-troppen i 2012 og 2013 var nede i henholdsvis seks og sju, var det i 2018 hele 14 spillere fra Get-ligaen i Norges VM-tropp. Snittet har ligget på 11 de siste fem verdensmesterskapene.

Mange utenlandsproffer regnes som et tegn på god spillerutvikling.

Ifølge Eliteprospects er antall norske spillere i svenske SHL nå på sitt laveste på over et tiår og halvert sammenlignet med 2011. Antall nordmenn i tyske DEL i snitt lå på rundt fire i forrige tiår og har vært under to dette tiåret, men det veies opp av at Norge de siste årene har hatt 1-3 spillere i finske SM-Liiga. Denne sesongen er det for øvrig ingen nordmenn i KHL.

Man kan altså konkludere med at spillerutviklingen i Norge ikke har utviklet seg i takt med resten av verden.

Samtidig har antall spillerimporter til Get-ligaen holdt seg stabilt, fra et snitt på 7,5 per lag i 2009/10-sesongen til et snitt på 8,2 forrige sesong.

Utvalget har også sett på antall spillerlisenser på U-nivå for å vurdere om det er nok norske spillere til å redusere antall utenlandsimporter med én per klubb, altså totalt ti (klubbene utenfor Get-ligaen fyller ikke opp utenlandskvoten sin). Utvalgets konklusjon er at det er nok norske spillere.

Her er oppsummeringen som hockeyforbundet har gjort etter tilbakemeldingene fra klubbene.

Argumentene for og imot
Hovedformålet med å redusere importkvoten er å øke produksjonen av norske toppspillere.

Argumentene som ble fremmet for reduksjon under utvalgets arbeid, er ifølge i det dokumentet Nitten.no har fått:

  • Er et viktig signal om veien videre til de som vil satse
  • Gir flere norske spillere mulighet
  • Frigjør midler
  • Mer ressurser til norske spillere
  • Mer ressurser til utvikling
  • Bedre yngre landslag
  • Bedre importer

Argumentene imot importreduksjonen, som ble fremmet under diskusjonene i utvalget, er:

  • Dårligere kvalitet på ligaen påvirker spillerutviklingen
  • For høy lønn til de beste nordmennene
  • Færre profiler
  • Produktet Get-ligaen er i god utvikling, men utvannet
  • Mange miljøer mister muligheten

Interessant nok har ingen i utvalget, etter det Nitten.no forstår, lagt fram det mest åpenbare argumentet: Det er ikke nok penger i norsk ishockey til å ha sju importspillere. Mange av klubbene drives fra hånd til munn og har ikke ressurser til å fokusere på mer enn nåtiden. Et betydelig antall spillere i Get-ligaen tjener under fire tusen kroner i måneden.

«De beste norske forsvinner til storklubbene på grunn av lønn. Dette øker forskjellen mellom topp og bunn og påvirker nivået negativt. Dette påvirker hvem vi kan hente til klubben», argumenterer Manglerud Star i sitt tilsvar til forbundet.

Lillehammer, som er blant dem som er delt i synet på om importkvoten bør reduseres eller ikke, frykter en økning av lønnsnivået på norske spillere og mener at «fornorskingen» av spillere også er et tema i denne debatten.

Vålerenga foreslår at de to svakeste lagene kan ha 1-2 flere importer enn øvrige lag.

Uansett om man argumenterer for eller imot en reduksjon av importkvoten, er det vanskelig å finne konkrete bevis for at det ene er bedre enn det andre. Det mest håndfaste vi ser her, er at spillerutviklingen i Norge ikke går riktig vei målt opp mot spillerutviklingen i resten av verden, ettersom vi produserer færre spillere til SHL og KHL og ikke klarer å øke andelen i NHL.

Låse Get-ligaen
Klubbene har også blitt bedt om å uttale seg om noe som kanskje/trolig/neppe/garantert (stryk det du ikke liker) vil få større konsekvens: Å låse Get-ligaen. Altså å fjerne nedrykk og opprykk og jobbe drive Get-ligaen etter en metode som ligner mer på NHL. Dette vil gi de små klubbene mer forutsigbarhet, både økonomisk og sportslig, men vil samtidig kanskje virke negativt på tiltrekningskraften på publikum.

I teorien vil det eksempelvis kunne være enklere å etablere toppserielag i Bergen og Trondheim dersom man vet at toppseriestatusen er sikker. Det vil kunne påvirke både lagenes vilje til å satse og evnen til å lokke til seg norske spillere.

Flere lag stiller seg positive til denne ideen, og faktisk flere i førstedivisjon enn i Get-ligaen. Det er likevel såpass mange som enten ikke har besvart dette spørsmålet eller stiller seg negative, at vi kan gå ut ifra at dette ikke er et høyaktuelt tema.

 

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

3 Replies to “Her er tiltakene som planlegges i norsk hockey”

  1. Norge har til en viss grad også produsert Rudolfs Balcers til NHL, selv om han ikke er norsk.

  2. Flott og innsiktskrik artikkel. Forbundets vedtak og planlagte tiltak virker veloverveide og det er flere positive sider å trekke frem. For det første er det utelukkende positivt at Forbundet endelig tar grep etter flere år med negativ utvikling. Overordnet mener jeg det verken kan dokumenteres for eller imot om reduksjon i importkvoten vil gi en vekst i produksjon av norske spillere. Det er en kjensgjerning at flere unge som driver toppidrett gir seg i 20-års alderen. Man kommer til veiskiller i livet og må ta et valg. Forskjellen er at i norsk hockey har vi ikke råd til å miste noen.

    Get-ligaen henger langt bak internasjonale ligaer, så en «fornorskning» av Get-liagen vil neppe gi umiddelbare resultater for A-landslaget internasjonalt. Som det nevnes i artikkelen var det betydelig flere sentrale landslagsspillere utenlands, i «storhetstiden» til det herrelandslaget. Jeg tror vi er avhengige av å ha gode norske spillere i Sverige, Tyskland, Sveits og NHL for å heve landslaget. Når det er sagt har jeg tro på juniorspillere som spiller i Get-liagen vil styrke juniorlandslagene.

    For å gå litt i sømmene på argumentene for og imot reduksjon av importspillere i Get. Innledningsvis vil jeg bemerke at jeg er positiv til reduksjon av importspillere i Get-ligaen.

    Ja, det gir et signal til unge spillere om å satse videre. Man frigjør «ledig plass» og gir dermed flere norske spillere muligheten. Samtidig frigjør man også midler, som kan brukes på norske spillere og utvikling. Jeg mener at det vil være naivt å tro at tiltaket fører til en holdningsendring i hvordan klubbene forvalter pengene sine. At forbundet i tillegg argumenterer for at det bidrar til bedre importer vitner om «doublethink». Trygve Svendsen henviste til Adam Smith’s lov på twitter. Det holder jeg med han i.

    Hva gjelder argumenter imot mener jeg for det første det vil være vanskelig for supportere å merke en forskjell på nivået med en utlending mindre. Vi bruker gjerne begrepet «treffer på importene» av en grunn. Det kommer alltid en utledning eller to som virkelig suger. Sportslig leder må slutte med Youtube. Skap nettverk, følg spillere over flere år, se video og ta notater.

    Vedtaket kan føre til høyere lønninger til de beste norske, men her er det snakk om en spiller mindre. Mest sannsynlig fordeles det vel på de øvrige importene. Klubbene får ikke millioner til overs.

    Færre profiler er også noe tøv. Tre av Get-ligaens største profiler er Patrick Thoresen, Ylven og Kristiansen. Profiler skapes av at man byr på seg selv. Klubbene kan skape profiler ved å oppfordre spillerne til å være tilgjengelig for supportere i sosiale medier. En som byr på seg selv er PK Subban.

    «Produktet Get-ligaen er i god utvikling, men utvannet» forstår jeg ikke hva betyr. Get-ligaen er fin den. Heldigvis for meg ser jeg kamper i DNB arena. Flere kameraer og grafikk på TV2 Sumo bidrar også til et bedre produkt. Nå må de bare fikse den elendige strømmetjenesten sin.

    At mange miljøer mister muligheten har jeg sympati for. Haugesund har bygget opp et flott hockeymiljø i en fin ishall. Haugesund er imidlertid helt avhengig av utlendinger som til daglig jobber på verftet. Selv om Haugesund ikke har ambisjoner om Get-ligaspill, er rekrutteringen avhengig av engasjementet som skapes omkring A-laget. Det samme antar jeg gjelder i Narvik. Jeg mener man bør bevare antall importspillere i 1. og 2. divisjon. Slik kan en klubb i «utkanten» befeste sin posisjon og bygge klubb sten for sten, men med den nødvendige hjelpen importspillere bidrar med innledningsvis.

    Skal en klubb i 1.divisjon spille opprykk til Get-ligaen må de naturligvis spille med 6 importer og bevise at de hører hjemme i Get.

    Samlet sett er positiv til vedtaket. Som Nitten skriver er det uansett ikke nok penger i norsk ishockey til å ha syv importspillere. Jeg har liten tro på at det vil bidra til særlig vekst av toppspillere, men håper jeg tar feil. Zuccarello har gjentatte ganger sagt han ble god pga. han lekte på isen som barn. Dag inn og dag ut. Det samme svaret får man hvis man spør de øvrige 700 i verdens beste liga. Vi har ikke nok isflater til å la barn og unge drille og leke seg med pucken, som stort sett har et begrenset tilbud om en times lagtrening til dagen.
    Men for all del, at forbundet viser engasjement må vi uansett berømme.

  3. Hvorfor er ikke spørsmålet om «kun norske keepere» blitt tatt opp i denne diskusjonen?

Legg igjen en kommentar