Hva betyr Blake Wheelers gigantkontrakt for Patrik Laine?

Blake Wheeler er bundet til Winnipeg Jets fram til sommeren 2024. Foto: Stephen R. Sylvanie / Reuters / NTB scanpix

Flere av de beste unge spillerne i Winnipeg Jets trenger ny kontrakt neste sommer.

Patrik Laine er én. Kyle Connor en annen. Jacob Trouba en tredje. Og det er bare de unge spillerne. Hvis vi legger til Tyler Myers, skjønner alle at Winnipeg Jets kommer til å dele ut mangfoldige millioner av dollar neste sommer.

Akkurat som Winnipeg Jets har gjort denne sommeren.

Manager Kevin Cheveldayoff har signert langtidskontrakter med keeper Connor Hellebuyck (seks år) og kaptein Blake Wheeler (fem år), forrige sesongs to viktigste spillere. Til sammen har denne duoen sikret seg 741 millioner kroner i ren lønn.

Wheelers kontrakt kom nå – 4. september – og gir ham 8,25 millioner dollar fra sommeren 2019 til sommeren 2024. Det gjør 32-åringen til klubbens best betalte spiller, foran Dustin Byfuglien, som ligger på 7,6 millioner dollar.

Denne signeringen medfører at Cheveldayoff har langtidskontrakt med flere av de viktigste forwardene i stallen. Nikolaj Ehlers har kontrakt helt til 2025, mens Mark Scheifele, Wheeler og Bryan Little har kontrakt til 2024.

Når vi samtidig vet at flere av de beste ungguttene i laget skal ha nye kontrakter innen sesongstart 2019, er det interessant å ta en nøyere titt på hvordan Cheveldayoff skal få plass til alle.

La oss først se på situasjonen akkurat nå:

Vi ser her at Josh Morrissey fremdeles står uten kontrakt. Han vil nok ende lavere enn Jacob Trouba, men samtidig fortjener han mer enn Dmitry Kulikov. Hvis han får rundt 4,5 millioner dollar, har Winnipeg Jets snaut seks millioner dollar til rådighet den kommende sesongen.

Dette har selvfølgelig Kevin Cheveldayoff full kontroll over.

La oss i stedet se på sesongen 2019/20 og utover.

Patrik Laine er den viktigste signaturen, muligens. Jacob Trouba vil nok kanskje ha et ord med i den diskusjonen, men vi tar for oss den finske målmaskinen først. Han har spilt to sesonger i NHL og scoret henholdsvis 36 og 44 mål og gjorde 64 og 70 poeng.

Det bør plassere ham i Vladimir Tarasenko-territorium. Russeren gjorde 37 mål og 73 poeng i 2014/2015 og signerte en langtidskontrakt verdt 7,5 millioner dollar per år sommeren 2015. Dette er tre år siden, og lønnstaket har steget, så vi ser for oss 8,0 millioner per år som et realistisk utgangspunkt.

Lønna kan imidlertid også havne oppe i Nikita Kutsjerov-land, altså rundt 9,5 millioner dollar per sesong. Dette avhenger av hvor gira Patrik Laine er på å bli værende i Winnipeg på lang sikt.

Kyle Connor blir billigere, men ikke nødvendigvis billig. Han gjorde 31 mål og 57 poeng i sin første hele sesong i NHL og får enda en sesong på å forbedre dette. Hvis han spiller i rekke med Wheeler og Mark Scheifele, er det høyst sannsynlig at han produserer enda bedre kommende sesong.

Det virker likevel enklere å plassere Connor enn Laine.

Dylan Larkin kan være en god sammenligning for Connor. Detroit-forwarden fikk 6,1 millioner dollar over fem år da han signerte en ny kontrakt 10. august i år. Nikolaj Ehlers fikk 6,0 millioner per år av nettopp Winnipeg da han signerte i oktober i fjor.

Hvis vi gir Kyle Connor 6,0 millioner, og legger til ham, Laine og Morrissey, har Winnipeg Jets allerede bundet opp 71 millioner dollar for sesongen 2019/20 – og fremdeles skal signaturene til Jacob Trouba, Tyler Myers, Brandon Tanev, Andrew Copp, Marko Dano, Ben Chiarot og to reserver på plass.

Selv uten å gi noen av dem lønnsøkning (noe som selvsagt er helt urealistisk), utgjør dette nesten 17 millioner dollar i utgifter per sesong.

Det blir ikke plass til alle disse spillerne, helt enkelt. Selv ikke dersom lønnstaket stiger med fem millioner dollar, får Cheveldayoff plass til alle.

La oss derfor heller se på hvilke spillere Winnipeg Jets bør prioritere. Vi tar her for gitt at Cheveldayoff sikrer langtidskontrakter med Laine og Connor, samt at Josh Morrissey signerer for 2-4 år til rundt 4,5 millioner dollar. Ellers blir variablene for mange for én artikkel.

En NHL-stall består av 23 spillere: 12 forwards, 6 backer, 1 keeper, 1 backupkeeper og 3 reserver. Slik Winnipeg-stallen er bygd opp, vil bunn 6 blant forwards nødvendigvis måtte være billige spillere. Det kan for eksempel løses ved at Tanev, Copp og Dano forlenget for samme lønn som nå eller at en eller flere av dem erstattes med spillere som koster det samme som denne trioen gjør nå (2,95 millioner).

Kristian Vesalainen (19) vil trolig være NHL-klar i 2019. Mason Appleton (22) er det kanskje allerede nå, etter at han gjorde 66 poeng på 76 matcher i AHL forrige sesong, som var hans første som profesjonell. Han ble ikke bare kåret til Årets rookie i AHL, men også uttatt til ligaens All Star-lag etter sesongslutt.

På backsiden kan Tyler Myers, som tjener 5,5 millioner dollar kommende sesong, trolig erstattes av den meget spennende finnen Sami Niku i 2019 uten at det nødvendigvis svekker Jets kraftig. Dette forutsetter selvfølgelig at Niku utvikler seg defensivt det neste året. Ben Chiarot kan erstattes av Logan Stanley, som i likhet med Vesalainen ble draftet i første runde i 2017.

Disse to utskiftningene på backsiden vil spare Jets for rundt 5,3 millioner dollar.

Legger vi til at Winnipeg forlenger med Laurant Brossoit til samme lønn eller eventuelt henter inn en annen reservekeeper på minstelønn, sitter Cheveldayoff igjen med 2,6 millioner dollar til Jacob Trouba.

Det er selvsagt ikke i nærheten av å være nok. Nitten.no har tidligere skrevet om hvor undervurdert Jacob Trouba er. Han tjener 5,5 millioner dollar i 2018/19 og selv dette er for lite basert på hans sportslige kvaliteter.

Nå har Cheveldayoff og Trouba hatt såpass vanskelige kontraktsforhandlinger to ganger på rad, at det er vanskelig å se for seg at 24-åringen skal bli værende i Winnipeg etter sommeren 2019. Det er meget sannsynlig at han trades før overgangsvinduet stenger i vinter.

En slik trade vil mest sannsynlig svekke Stanley Cup-sjansene til Winnipeg dramatisk. Dersom det lar seg gjøre, er det et langt bedre alternativ å betale Trouba det han vil ha – og faktisk er verdt. Altså et sted rundt 7-8 millioner dollar per sesong.

Vi mangler rundt fem millioner dollar før dette er overkommelig.

Én mulighet er å trade Dustin Byfuglien og hans 7,6 millioner dollar. Det er sportslig overkommelig, men den norskættede bamsen er en så stor del av lagets identitet at det er vanskelig å se for seg dette som en realistisk løsning. Byfuglien har en klausul som gjør at han kan beskytte seg mot en trade til 14 av lagene i NHL.

En bedre løsning er å trade Dmitry Kulikov og hans 4,33 millioner dollar. Han kan trolig erstattes nokså fullverdig av Ben Chiarot, Tucker Poolman eller en free agent til under to millioner dollar. I tillegg kan Jack Roslovic trolig bekle rollen som andresenter fra 2019 av, og Mason Appleton ta plassen som tredjesenter, slik at også Bryan Little og hans 5,3 millioner dollar kan trades.

Dette vil løse utfordringene med lønnstaket i sesong 2019/20. Året etter skal Roslovic, Appleton og Niku ha nye kontrakter, og da har Winnipeg kun 4,5 millioner dollar til rådighet. Dette er imidlertid to sesonger fram i tid, og lønnstaket går erfaringsmessig opp hvert eneste år, så det er fullt mulig at alle tre får plass under lønnstaket også sesongen 2020/21.

Sommeren 2021 går de meget feite kontraktene til Mathieu Perreault og Dustin Byfuglien ut, noe som gir Winnipeg Jets større handlefrihet.

Konklusjonen er at Winnipeg Jets i løpet av de kommende månedene er nødt til å trade bort lønnskostnader, og at Bryan Little, Dmitry Kulikov og Tyler Myers representerer de beste alternativene for å få til dette. Hvis Cheveldayoff klarer å trade to av disse tre spillerne, kan Winnipeg Jets takle lønnstaket sommeren 2019. Til og med uten å svekke laget nevneverdig, hvis utviklingen fortsetter for eksempelvis Roslovic, Appleton, og Niku.

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Leave a Reply