Hvor mye er et draftvalg egentlig verdt?

Nitten.no har studert draftresultatene fra 2008 til 2014 for å se hva man kan forvente av framtidige drafter.

NEW YORK (Nitten.no): I Dallas 22. og 23. juni skal de 31 lagene i NHL fordele rettighetene til de mest talentfulle spillerne i verden som har fylt 18 år senest 15. september, men ikke er eldre enn 20 år 31. desember i år.

Norske Mathias Emilio Pettersen (18) er en av disse spillerne.

I forbindelse med draften pleier NHL-klubbene også å diskutere mulige byttehandler seg imellom. Noen lag ønsker eldre spillere for å stille med en tittelutfordrer kommende sesong, mens andre ønsker yngre spillere for å øke sjansen for å kunne stille med en tittelutfordrer om noen år.

New York Rangers er blant klubbene som potensielt kan bytte bort etablerte spillere for å få flere eller høyere draftvalg. Mats Zuccarello er blitt nevnt i denne forbindelse. Det har også Ryan Spooner og Vladislav Namestnikov.

Det er ingen tvil om at klubbene i NHL har behov for å vite nøyaktig hvor mye et draftvalg er verdt. Valgene i første runde er enkle å vurdere – der kan man få potensielle nøkkelspillere. Valgene i tredje runde er langt vanskeligere å evaluere.

Her har Nitten.no planer om å hjelpe til.

Vi skal i denne artikkelen se på nettopp hvor mye verdt alle draftvalg er. For å kunne evaluere korrekt, er det viktig å sette riktige parametere.

Her må vi benytte oss av litt elementær historiekunnskap. Fram til lockouten i 2004/05, da en hel sesong druknet i forhandlingene mellom ligaen og spillerforeningen, hadde ikke NHL et lønnstak. Lockouten fikk to relevante konsekvenser for vår analyse:

1) Klubbenes mulighet til å lokke til seg dyre stjerner ble begrenset gjennom innføringen av lønnstaket i 2005 og dermed ble det viktigere å treffe med draftvalgene man gjorde – noe som i sin tur sørget for at klubbene investerte mer i speidervirksomhet.

2) Tapet av en hel sesong motiverte NHL til å gjøre grep for å øke underholdningsverdien for å lokke publikum tilbake til arenaene. Dette innebar å begrense keepernes rett til å berøre pucken bak mållinjen og å fjerne midtlinjeoffside, samt å bruke regelverket mer etter boka og faktisk dømme for forseelser som dommerne tidligere så igjennom fingrene på, som obstruksjoner og hektinger. Dette har ført til at klubbenes vurdering av spillertyper er blitt justert.

Disse endringene er såpass store at vi ikke ser noen verdi i å bruke draftvalgene før lockouten for å spå verdien i framtidige draftvalg. Vi mener faktisk at det er nødvendig å stryke de første par sesongene etter lockouten også, da klubbene valgte spillere før disse konsekvensene var tydelige for dem og flere klubber ennå ikke hadde opparbeidet seg like gode speiderapparat som de har i dag.

I tillegg må vi stryke de seneste årene, fordi det tar tid for 18-åringer flest å bli gode nok for NHL. Først når de er 22 år kan vi være ganske sikre på om en spiller blir en solid bidragsyter i NHL eller ikke.

Konklusjonen er at vi kan bruke de sju årene 2008 til 2014.

Vi kan illustrere hvorfor vi mener at det er riktig å stryke årene før lockouten i 2005 ved å vise dere denne grafen:

 

Som dere kan se her, lå treffprosenten i draften under de ti årene før lockouten i 2005 på drøyt 40 prosent. For å være helt nøyaktig, var det i gjennomsnitt 43,3 prosent av alle draftede spillere i dette tidsrommet som fikk spille i NHL, og det tallet trekkes kraftig opp av draftåret 1998.

Hvis vi ser på gjennomsnittet av de fem første årene som vi mener representerer «nye NHL» med betydelig større speiderapparat i klubbene, årene 2008 til 2012, er gjennomsnittet 52,46 prosent – altså omtrent ti prosent høyere (Vi forutsetter at antall spillere fra draftårene 2013 og 2014 som når NHL kommer til å øke de neste årene).

De fleste studier lik denne har brukt et større datautvalg. Scott Cullen i TSN har eksempelvis sett på årene 1990 til 2013 i denne artikkelen. Normalt vil mer data sikre bedre kvalitet på resultatene, men vi mener altså at det motsatte er tilfellet her.

I vår studie har vi delt spillerne inn i tre hovedkategorier: Topp 6 forwards og topp 4 backer er øverste kategori, NHL-spillere på lavere nivå – altså bunn 6 forwards og 3. backpar – er midtre kategori, og spillere som ikke har klart å etablere seg i NHL er bunnkategorien.

Vi har regnet spillere med færre enn 100 kamper i NHL som «klarte ikke å etablere seg i NHL» med mindre de spilte et betydelig antall kamper forrige sesong og mest sannsynlig bare har kommet fram til NHL-nivået først nå nylig – da har vi plassert dem i «lavere NHL-nivå»-kategorien.

Her er draftvalgene fordelt på hvor i draften de ble valgt. Som vi ser er en kraftig overvekt av toppspillerne funnet med 1. til 10.-valgene. Etter valg nummer 80 er den største forskjellen på draftvalgene mest i sjansen for å finne stallfyll. Toppspillerne kan man da like gjerne finne med valg nummer 150 som valg nummer 90.

Grafen over viser hvor mange spillere i hver kategori som ble funnet med valg 1-10, 11-20 og så videre i disse sju draftårene. Vi ser her at en stor overvekt av toppforwardene ble funnet i første runde, altså blant valgene 1-30. Hele 63 prosent av toppforwardene ble draftet så tidlig.

Legger man til andre runde, hvor 14 prosent av dem er funnet, er hele 77 prosent av toppforwardene draftet i første eller andre runde. I løpet av de sju årene vi har studert, ble det bare funnet 13 toppforwards og ti topp 4-backer fra runde fire til sju.

Det er heller ingen vesentlig forskjell på et draftvalg i fjerde runde eller et draftvalg i sjette runde. Åtte toppspillere ble funnet i fjerde runde og sju i sjette runde. Den eneste reelle forskjellen på fjerde og sjette runde, er sjansen til å finne dybdespillere. 31 ble funnet i fjerde runde og 21 i sjette.

Denne grafen viser hvor stor prosentsjanse et lag har til å finne en toppspiller i hver runde av draften.

Graf to illustrerer tydelig hvor mye mer verdifullt et valg i første runde er enn et valg i andre eller senere runder. Vi ser at fallet er kraftigere på forward- enn backsiden, hvilket indikerer at det er fordelaktig å drafte forwards i første runde og vente til andre runde med backer. Noe mer enn en indikasjon er dette likevel ikke – dataene våre er for få til å kunne fastslå noe.

Den tredje grafen viser hvor mange kamper og poeng spillerne valgt fra 1-10, 11-20 og så videre har gjort i NHL til sammen. Denne grafen understreker også hvor topptunge draftene er. Topp 10-valgene har spilt nesten 4000 kamper og gjort over 2000 poeng i NHL.

Oversikt over antall kamper og poeng som er produsert av draftede spillere basert på hvor i draften de ble valgt.

Igjen ser vi at det flater ut når man kommer forbi andre runde. Det er forskjell på intervallet 71-80 og intervallet 81-90, men hvis en manager blir tilbudt to sjetterundevalg for å gi fra seg et tredjerundevalg, er det åpenbart at denne manageren bør svare «ja, takk!».

Mens vi husker det, får vi også presisere at disse tallene vil endre seg. Ishockeyspiller utvikler seg i forskjellige tempo. Hvis vi ser på hvor mange fra 2008-draften og hvert år fram til 2014, ser vi at dette ligger nokså stabilt på drøyt 100 spillere per kull de første fem årene, men er lavere i 2013 og mye lavere i 2014.

 

Vi ser dette også i antall kamper de i gjennomsnitt har spilt. Snittet i poengproduksjon er imidlertid jevnt de siste tre årene, noe som tyder på at det er toppspillerne som utvikler seg raskest. Det bør ikke overrumple noen.

Når vi først har tatt dette dypdykket ned i draftresultatene, har vi også sett på de norske bidragene. Sju nordmenn ble draftet i disse sju årene. Bare én av dem endte opp med å spille noen kamper i NHL, og det var Jonas Holøs, som ble draftet i 2008 og spilte 39 kamper for Colorado Avalanche sesongen 2010/11.

 

Tre norske spillere ble draftet i 2008 (Scott Winkler, Lars Frøshaug og Jonas Holøs), én i 2010 (Sondre Olden), to i 2011 (Steffen Søberg og Lars Volden) og én i 2013 (Markus Søberg). Bare én har blitt draftet de siste tre årene – Kristian Røykås Marthinsen, som ble tatt av Washington Capitals som nummer 213 i 2017.

Her er oversikten over samtlige plasser i draften de sju årene vi har studert, samt utfallet av valgene, som nedlastbar PDF-fil: Verdien av draftvalg. I denne PDF-filen er resultatene av alle spillere valgt som for eksempel nummer tre i draften lagt sammen. Det er sju spillere. Fem av dem utviklet seg til toppspillere, to til dybdespillere (tredje-/fjerderekke-forward eller tredje backpar) og alle nådde NHL. Denne oversikten er ikke nyttig til så mye annet enn underholdning, ettersom sju spillere er et for lite utvalg til å trekke mange konklusjoner.

Det vi imidlertid kan konkludere, er at førsterundevalg er eksepsjonelt mye mer verdt enn andre valg.

Det er 4,5 ganger så stor sjanse for å finne en topp 6-forward i første enn andre runde og ni ganger så stor sjanse sammenlignet med tredje runde. Selv hvis et lag får tilbud om å gi fra seg sitt førsterundevalg i bytte mot et andre-, tredje-, fjerde-, femte-, sjette- og sjuendevalg, er det en dårlig deal. Førsterundevalget har 1,7 ganger så stor sjanse for å finne en toppforward enn de andre til sammen. Også på backplass er det lettere å finne en toppback med ett valg i første runde enn i de seks siste rundene til sammen.

PDF-oversikten viser også hva for eksempel New York Rangers kan forvente å få ut av draften i Dallas. Manhattanklubben har i skrivende stund valg nummer 9, 26 og 28 i første runde, samt valgene 39 og 48 (begge i andre runde) og 70 og 88 (begge i tredje runde).

Niendevalget har i de sju årene vi har studert gitt seks toppspillere og én dybdespiller. 26.-valget har gitt tre toppspillere og fire dybdespillere, altså har man fått en stjerne her mindre enn 50 prosent av gangene. 28.-valget har gitt én kvalitetsback, fire spillere som endte som stallfyll og to som aldri klarte å etablere seg i NHL. Og både 70.- og 88.-valgene har resultert i én marginal NHL-spiller og seks som aldri etablerte seg i NHL. Disse valgene har altså vært bortimot verdiløse i årene 2008 til 2014.

Det betyr selvfølgelig ikke at de blir det i 2018.

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Leave a Reply