Hvordan kan et land på størrelse med Norge bli verdensmester i hockey?

Marko Anttila viser fram pokalen til finske fans etter VM-gullet i Bratislava 2019. Foto: REUTERS/David W Cerny

Finland er et land på samme størrelse som Norge, med like få innbyggere som Norge, og samme forkjærlighet for langrenn og hopp som Norge. Finland er også helt i verdenstoppen i ishockey – og det er helt ulikt Norge.

NB! Denne artikkelen ble først publisert i januar. Den er nå oppdatert med at Finland ble verdensmester i 2019.

Norge har snaut 5,3 millioner innbyggere spredt utover 385.000 kvadratkilometer. Finland har 5,5 millioner innbyggere spredt utover 338.000 kvadratkilometer. Vi holder begge til i Norden, i samme klima, og våre hovedsteder er omtrent like store. Helsingfors har 630.000 innbyggere og Oslo 670.000.

Hvis vi kun ser på disse faktaene, er det nærliggende å tro at Norge og Finland er omtrent jevngode i ishockey. Som vi alle vet, er dette feil. Vi er overhodet ikke jevngode.

Norges største landslagstap i ishockey kom faktisk mot nettopp Finland, den 12. mars 1947. Da tapte Norge 1-20 i en bortekamp.

Samling i bunn
Vi befinner oss på 11.-plass på verdensrankingen og har aldri vært høyere enn nummer åtte på listen til Det internasjonale hockeyforbundet (IIHF). Norge ble nummer fire i OL i VM i 1951. Dette er vår beste prestasjon på 60 VM-deltakelser.

Da Petter Thoresen ledet Norge til kvartfinale under de olympiske lekene i Pyeongchang for et år siden, ble dette vår beste hockeyprestasjon i OL-sammenheng.

Hvis vi skal være helt ærlige med oss selv, er dette en ganske bra prestasjon av et land med så få innbyggere som Norge. Samtidig ser vi jo at nabolandene våre, som også er små i innbyggertall, oppnår helt andre resultater. Sverige har vunnet VM elleve ganger, inkludert de to siste årene, og ble olympisk mester i Norge i 1994 og i Torino i 2006.

Finland har tre VM-gull. De ble vunnet i henholdsvis 1995, 2011 og 2019. Finland har like mange OL-gull i ishockey som Norge – null, men to sølv- og fire bronsemedaljer. Finland er nummer tre på verdensrankingen til IIHF for mai.

I 2009 var finnene likevel langt nede. Ikke nede på nivået til Norge, men langt nede til finnene å være. De hadde ikke vunnet noe siden juniorlaget vant VM-gull i 1998. På seniornivå var triumfen i 1995 den siste. De var skuffet over egne prestasjoner.

Kanskje kikket de på VM-troppen sin det året og tenkte «Huff, for et grusomt kjedelig lag!» da de så at spillere som Sami Kapanen, Niko Kapanen og Antti Miettinen var nøkkelspillere der. Finland stilte med bare åtte NHL-spillere i VM det året. Bare seks av dem var utespillere. Laget besto av grovjobbere.

Finland hadde ikke noe annet enn grovjobbere, mener Winnipeg-stjernen Patrik Laine, som selv er en representant for den nye og langt mer spennende generasjonen finske hockeyspillere.

– Bare dump pucken inn, dump pucken ut. Ingen magiske spill. Bare helt normale spillere som du kan finne hvor som helst i verden. Det var den spillertypen de ville at alle skulle bli. Jeg likte det ikke, forteller Laine til The Athletic.

Av de 1076 spillerne som ble draftet i NHL fra 2005 til 2009, kom bare 14 fra SM-Liiga.

Erkka Westerlund vant bronse under OL i Sotsji som trener for Finland. Foto: Antti Aimo-Koivisto / NTB scanpix

– Vi hadde ikke så mange første- eller andrerundevalg i NHL-draftene. Juniorlagene våre lyktes ikke så godt og vi la merke til det. Vi måtte gjøre noe for å få mer talentfulle spillere på isen. Finland er et lite land. Vår nasjon har drøyt fem millioner innbyggere. Det er ikke sånn at vi kan konkurrere med de største nasjonene. Antall isflater er ett problem. Vi har 200-250 innendørsbaner. Det er ikke mye. Det eneste vi kan konkurrere i, er kvaliteten på lederskapet eller kvaliteten på treningene, forteller Erkka Westerlund til The Athletic.

Westerlund var sjef for trening og utdannelse ved Vierumäki Sportsinstitutt da det finske hockeyforbundet (FIF) bestemte seg for at det var nødvendig å gjøre drastiske endringer i organiseringen sin for å ta igjen de beste nasjonene. FIF ba Westerlund – kjent under kallenavnet «professoren» – om å samle de klokeste hodene i landet for å legge en slagplan.

Over 200 hockeyhoder i Finland ble i 2009 samlet for å identifisere problemet med finsk hockey og bli enige om en vei fram til løsningen.

Andre forutsetninger
Om ishockeybaner er et stort problem for Finland, er det selvsagt et gigantisk problem for Norge. Vi har bare 49 innendørsbaner, eller 20-25 prosent av Finlands antall. Vi har dessuten bare 2318 mannlige spillere (ifølge IIHF.com) mot Finlands 27.000.

Vi har altså langt dårligere forutsetninger i Norge enn de har i Finland. Men om vi ser bort ifra dette, kunne sitatet fra Westerlund like gjerne ha kommet fra for eksempel Petter Salsten i Norges Ishockeyforbund.

Vi har ikke så mange første- eller andrerundevalg i NHL-draftene. Juniorlagene våre lykkes ikke så godt. Vi trenger mer talentfulle spillere. Vi er et lite land. Vi har drøyt fem millioner innbyggere. Antall isflater er et problem. Det eneste vi kan konkurrere i, er kvaliteten på lederskapet og kvaliteten på treningene.

Så hva gjorde finnene?

– Vårt nasjonale hockeyforbund har spilt en veldig stor rolle. De investerte penger, store penger, i vår hockeyutdannelse. For eksempel ble pengene vi tjente på verdensmesterskapene vi arrangerte (sammen med Sverige i 2012 og 2013), umiddelbart investert på grasrotnivåene. Det tror jeg er det viktigste grepet vi gjorde, og årsaken til at det nå kommer så mange gode spillere fra vårt lille land, sier Westerlund.

– Nå har vi svært høy kvalitet på treningene på klubbnivået, hos de små barna. Vi har et veldig godt landslagsprogram, som starter fra 14 år. I våre dager er det mange veier til toppen. Du kan spille her, du kan reise til Nord-Amerika. Vi må omorganisere for å hjelpe spillerne på forskjellige måter, ikke bare gjennom landslagsprogrammene, legger han til.

Han forteller til The Athletic at finnenes problem fram til 2009 var at man fokuserte for mye på å produsere gode lagspillere.

– Det er så mye utappet potensial i individet og hva vi kan gjøre for å forbedre både fysiske ting og ferdighetene og spilleforståelsen. Jeg tror vi glemte dette da vi fokuserte for mye på å spille som et lag. Vi fokuserte ikke så mye på den individuelle spilleren og dette var den endringen vi gjorde.

Individuelt fokus på treningene
Det er lettere å si dette enn å gjøre det, noe Erkka Westerlund også påpeker selv. Det er lettere å trene et lag, lettere å kommunisere til mange samtidig.

– Dette er en gammeldags måte å trene på. Når kommunikasjonen går én vei, er det en monolog. Du må gjøre monologen om til en dialog. Det vi snakket om i 2009, var i tillegg til å fokusere på individuelle ferdigheter også konsentrere oss om individene som mennesker, for å trene hvert enkelt menneske, ikke laget. Dette medfører at treneren får mange arbeidsoppgaver og må bygge opp et tillitsbånd med hver spiller og deretter skape en dialog med spillerne, forteller Westerlund.

Mikko Rantanen i Colorado Avalanche kjemper helt i toppen av NHLs poengliga. Finnen har gjort 71 poeng på 47 kamper hittil denne sesongen. Foto: Ron Chenoy-USA TODAY Sports / NTB scanpix

Omstillingsprosessen var ikke enkel, men vi ser i dag at Finland har lykkes. Vårt naboland ble nylig verdensmester på U20-nivå for tredje gang på seks år. Finland tok sølv i VM både i 2014 og 2016 og vil stille som en av favorittene dersom alle NHL-spillere er tilgjengelig i neste vinter-OL, i 2022.

Søndag 26. mai 2019 ble Finland verdensmester med en tropp hvor Henri Jokiharju og Juho Lammikko var de eneste NHL-spillerne. Canada ble slått 3-1 i finalen.

Hvis vi kun ser på spillere som er 25 år eller yngre, ser vi at Finland har profiler som Mikko Rantanen, Sebastian Aho, Aleksander Barkov, Patrik Laine, Teuvo Teravainen, Kasperi Kapanen, Artturi Lehkonen, Jesperi Kotkaniemi, Joel Armia, Miro Heiskanen, Rasmus Ristolainen, Esa Lindell, Markus Nutiväärä og Olli Määttä i NHL.

I tillegg er Eeli Tolvanen, Jesse Puljujärvi, Henrik Borgström, Kristian Vesälainen, Sami Niku, Juuso Välimäki og Urho Vääkänainen i ferd med å etablere seg, mens Kaapo Kakko er ventet å bli valgt som nummer to i sommerens draft.

Finland har også litt eldre utespillere som Mikael Granlund (26), Erik Haula (27) og Joonas Donskoi (26) tilgjengelig. På keepersiden er Tuukka Rask, Mikko Koskinen, Pekka Rinne, Juuse Saros, Antti Raanta, Joonas Korpisalo og Antti Niemi i NHL.

Norge har Mats Zuccarello i NHL og Andreas Martinsen i AHL.

– Det var et veldig stort skritt å gå fra en trenersentrert måte å jobbe på til en utøversentrert måte å gjøre det på. Det er en kulturell endring. Jeg tror at det er det samme i arbeidslivet ellers: Hvordan får vi det beste ut av et menneske? Jeg mener at dersom du ønsker å gjøre noe, må det komme fra innsiden. Vi har mye ubrukt energi, mental energi. Det er mange krefter i et menneske og våre treneres jobb er å få dette ut, sier Erkka Westerlund.

Inspirasjon
Selv om Norge og Finland har mange fellestrekk, er vi to vidt forskjellige hockeynasjoner. Finland har fem ganger så mange innendørsbaner som Norge, og mer enn ti ganger så mange spillere.

Det er ingen som forventer at Norge skal kunne matche Finlands suksess. Ingen er tjent med å sette målestokken så høyt at den er umulig å rekke opp til. Det er demotiverende.

Vi kan imidlertid hente inspirasjon fra finnenes tankesett. Utdanne trenere på grasrotnivået. Utvikle enkeltspillere. Vi har jo sett hvor inspirerende det har vært for norsk ungdom å se Mats Zuccarello lykkes i NHL. Tenk hvor nyttig det vil være om vi får fram én til. Eller to. Eller fem. Eller et helt landslag!

Det er jo lov å drømme.

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Leave a Reply