Hvordan kan Toronto beholde alle storkanonene sine?

Auston Matthews er inne i det siste året av sin kontrakt med Toronto Maple Leafs.

Vi ser på hvordan Kyle Dubas kan klare å holde sitt løfte om å få Auston Matthews, Mitch Marner og William Nylander til å bli i Maple Leafs på lang sikt.

Kontraktforhandlingen mellom William Nylander og Toronto Maple Leafs står stille. Partene virker fremdeles å være langt fra hverandre. Toronto-manager Kyle Dubas møtte nylig Nylander i Østerrike for å ta en prat ansikt til ansikt. Det er neppe en reise han la ut på fordi partene er nær en avtale – snarere tvert imot.

Dersom Nylander ikke signerer innen 1. desember, får han ikke lov til å spille i NHL denne sesongen. Dette er en regel som NHL innførte med arbeidsavtalen med spillerforeningen i 2005.

Mens Nylander er opptatt av å få den lønna han mener at han fortjener, og sikre seg at han får en lønn som ikke vil være urettmessig mye lavere enn de neste kontraktene til Matthews og Marner, er Dubas opptatt av å skape en best mulig spillerstall for trener Mike Babcock.

Dubas, en av NHLs yngste og ferskeste managere, skal ha lovet John Tavares at han vil klare å beholde de beste spillerne. Dette har Dubas også lovet fansen.

Flere journalister i Nord-Amerika rapporterer også at Dubas er tydelig på at det ikke er aktuelt å trade William Nylander. Dette skal være en av årsakene til at han ville møte Nylander i Østerrike – at han da kunne fortelle den svenske forwarden dette direkte.

Men er det egentlig mulig for Dubas å innfri disse løftene?

Svaret er nærmere nei enn ja.

Slik ser situasjonen ut for Toronto Maple Leafs nå:

Oversikt fra Capfriendly.com

Som vi ser her, er det en rekke spillere som bare har kontrakt ut denne sesongen. Toronto Maple Leafs må enten erstatte eller inngå ny kontrakt med Josh Leivo, Auston Matthews, Pär Lindholm, Mitch Marner, Kasperi Kapanen, Andreas Johnsson, William Nylander, Jake Gardiner, Ron Hainsey, Igor Ozjiganov, Martin Marincin og Garret Sparks.

De elleve spillerne som er under kontrakt også neste sesong, altså 2019/20, koster til sammen 49,3 millioner dollar. Hvis det nåværende lønnstaket blir stående for også neste sesong, har Toronto 30,2 millioner dollar til rådighet. Hvis det øker med for eksempel fire millioner, som sannsynligvis er i den høyere enden av realistiske anslag, har Toronto 34,2 millioner dollar til rådighet.

La oss jobbe ut fra dette.

En reservekeeper får man tak i for lav lønn. Enten Dubas får Sparks til å signere for 750.000 eller henter enn annen keeper, er det en enkel sak å skaffe en andrekeeper for 750.000. Med førstekeeper Frederik Andersen allerede på plass, er keeperne i boks.

Vi går videre til backene. Morgan Rielly, Nikita Zaitsev, Travis Dermott og Justin Holl har kontrakter utover inneværende sesong. Det er to venstre- og to høyrebacker.

Jake Gardiner, Ron Hainsey, Igor Ozjiganov og Martin Marincin må ha nye kontrakter eller erstattes. De tjener til sammen 8,775 millioner dollar. Vi kan røpe allerede nå at det ikke er mulig å beholde Gardiner dersom forwardstjernene skal sikres. I tillegg kan vi hente opp Rasmus Sandin, som ble draftet i år og var en av de beste backene i hele organisasjonen under sesongoppkjøringen, og hans svenske landsmann Timothy Liljegren. Om 2019 viser seg å være for tidlig for Sandin, har Toronto Andrew Nielsen i bakhånd.

Hvis vi antar at Dubas forlenger med Ozjiganov, og sier farvel til Gardiner (på grunn av lønn), Ron Hainsey (alder) og Marincin (kvalitet), sitter Toronto med Rielly, Zaitsev, Dermott, Ozjiganov, Sandin, Holl og Liljegren som backer i 2019. Disse seks backene har en snittalder på 23,9 år og bør følgelig være bedre neste sesong enn denne. Sånn sett bør Torontos backbesetning i 2019/20 kunne holdes på nesten samme nivå som årets.

Og dette gir oss 52,3 millioner å jobbe med i signeringene av forwards, ifølge Capfriendly.

La oss starte med den dyreste: Auston Matthews. Han blir dyr. I Toronto debatterer mange om det er Matthews eller Connor McDavid som er verdens beste spiller akkurat nå. Det er nok litt tidlig å ta den debatten, men Matthews har levert en sensasjonell sesongstart.

Da McDavid 5. juli 2017 signerte sin nåværende kontrakt med Edmonton Oilers, på 12,5 millioner dollar i snitt per sesong i åtte år, var den på 16,7 prosent av lønnstaket. Dersom Matthews krever en tilsvarende prosentandel av lønnstaket og dette taket har gått opp til 83,5 millioner dollar, snakker vi om 13,9 millioner dollar.

Han kan da argumentere med at han viser vilje til å «hjelpe Toronto» hvis han signerer for det samme som McDavid, altså 12,5 millioner dollar. Hvis han virkelig er «raus», signerer han for 12 millioner blank.

Mitch Marner er ikke så mye dårligere og imponerer også denne sesongstarten. Det snakkes om at hans neste kontrakt kan lande på ti millioner dollar. Hvis Dubas kjører like hardt mot Marner som mot Nylander, kan han kanskje få den ned i ni millioner dollar per sesong.

Vi har litt mindre data å ty til når det gjelder Kasperi Kapanen, men i Nylanders fravær ser han ut til å fungere meget bra på høyrevingen til Matthews. Alex Tuch fikk nylig en sjuårskontrakt verdt 4,75 millioner dollar etter å ha levert 37 poeng i sin ene fulle sesonger i NHL. Tuch fikk såpass fordi han er et førsterundevalg og anses som et stort talent.

Kapanen ble draftet fire plasser bak Tuch i første runde i 2014 og har ikke levert en hel sesong i NHL ennå, men kommer til å gjøre det nå. Han kommer sannsynligvis også til å produsere mer enn 37 poeng, ettersom han har åtte poeng allerede nå. Kapanens krav er fortsatt vanskelig å forutsi, men et sted mellom tre og fem millioner dollar per sesong virker som en rimelig gjetning, avhengig av om produksjonen hans lander nærmest 30 poeng (dumpes til 3.- eller 4.-rekka snart) eller nærmest 70 poeng (spiller i 1.-rekka hele sesongen).

La oss plassere Kapanen på fire millioner dollar.

Vi sitter nå med lønnskostnader på 77,3 millioner dollar og har 18 spillere under kontrakt. Ingen av dem heter William Nylander.

Toronto har ikke flust med spennende forwards i AHL, men Pierre Engvall har startet godt i Nord-Amerika og kan nok være NHL-moden neste sesong (eller allerede denne, faktisk). Vi kan hente opp ham og hans 925.000 dollar i lønn.

Nå har vi 19 spillere i stallen og 5,267 millioner dollar til rådighet. Her skulle vi gjerne vist kreativitet gjennom å kjøpe ut Patrick Marleau, som vil være 40 år neste sesong og som tjener 6,25 millioner dollar i 2019/20, men ettersom han ble signert etter at han var 35 år, er det ingen lettelse å hente i å kjøpe ham ut. Hans 6,25 vil telle mot lønnstaket uansett. Så den bakdøra er stengt.

Dette går helt enkelt ikke. Det er ikke mulig å signere Matthews, Marner og Nylander til store, feite langtidskontrakter.

Disse 19 spillerne koster 78.232.499 millioner dollar med vår kontraktgjetninger. Det gjenstår da 5,267 millioner dollar til lønnstaket. Og det forutsetter allerede at lønnstaket øker fra 79,5 til 83,5 millioner dollar.

La oss heller se på såkalte «bridge»-kontrakter. Eller brokontrakter, på godt norsk. Dette er kontrakter som avsluttes mens spillerne fremdeles er under klubbenes eierskap, altså før spillerne har fylt 27 år (dette er noe forenklet – reglene er kompliserte her).

Hva om Matthews og Marner kan signere kortere kontrakter for litt lavere lønn?

Vi har ikke mange å sammenligne med her. Dylan Larkin signerte en brokontrakt på fem år verdt 6,1 millioner dollar i sommer. Alex Galchenyuk undertegnet en treårskontrakt verdt 4,9 millioner i fjor sommer. Larkin hadde unnagjort tre sesonger i NHL, med henholdsvis 45, 32 og 63 poengs produksjon. Han signerte kontrakten fire år etter at han ble draftet i første runde.

Marner vil neste sommer være fire år unna sitt draftår. Han har to sesonger bak seg nå, med 61 og 69 poengs produksjon, og det antas at han vil øke dette betydelig denne sesongen. Han blir altså markant dyrere enn Larkin selv med en broavtale. Kanskje 7,5 millioner dollar.

Matthews kommer neppe til å ta turen sør for ti millioner dollar per sesong, så la oss være optimistiske og si ti blank.

Nå har vi kuttet lønnskostnadene til 74,7 millioner dollar.

Nå skal det være midler til å signere William Nylander også. La oss først hente inn de spiller nummer 20, 21 og 22 og se hva som blir igjen.

Andreas Johnsson har ikke levert all verden på NHL-nivå ennå, så han bør kunne beholdes til 1,2 millioner dollar. Det samme med Pär Lindholm. I tillegg henter vi inn en spiller på minstelønn – som økes fra 650.000 til 700.000 i 2019, for eksempel Tyler Ennis.

Nå sitter vi igjen med William Nylander.

Og 5,6 millioner dollar.

Oversikt laget hos Capfriendly.com

Ergo blir det vanskelig for Kyle Dubas å gi William Nylander særlig mer enn seks millioner dollar i lønn dersom han samtidig skal beholde Nylander, Tavares, Matthews og Marner.

Husk: Her forutsetter vi allerede at lønnstaket stiger fra 79,5 til 83,5 millioner.

Det kan være hensiktsmessig å trade en av dem – eller til og med helt nødvendig – og det blir garantert ikke Tavares, Matthews eller Marner. Nylander er det opplagte kandidaten, fordi han er den Toronto best tåler å miste. Det ser vi nå i oktober, når Kapanen storspiller sammen med Matthews.

En trade av Nylander gjør det også mulig å forsterke backbesetningen. Vi har jo allerede konstatert at Toronto ikke vil få råd til å beholde Gardiner.

Basert på denne analysen, virker det mest sannsynlig at William Nylander enten ender opp med en kontrakt på maksimalt seks millioner dollar i lønn eller at han blir tradet i løpet av sesongen, enten før eller etter at den nye kontrakten er signert.

Men det kan også hende at Kyle Dubas er mer kreativ. Gutten er smart.

Slik er NHL i ferd med å endres

 

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

2 Replies to “Hvordan kan Toronto beholde alle storkanonene sine?”

  1. Det er så synd at kontraktene til Marleau og Zaitsev gjør dette såpass utfordrende. Hadde ikke Marleau være en “freak” når det kommer til helse/trening hadde han vært en god kandidat for Robidas Island.

  2. Med fare for å virke etterpåklok, stusset jeg veldig over lengden på kontrakten de ga til Marleau. Den ble jo signert etter at man hadde sett at Matthews, Nylander og Marner kom til å bli kostbare spillere i 2018/19.

Leave a Reply