– Jeg har aldri sett en keeper som Marc-Andre Fleury

Marc-Andre Fleury smiler mens han redder et skudd. Foto: Stephen R. Sylvanie / USA Today / NTB scanpix
Marc-Andre Fleury smiler mens han redder et skudd. Foto: Stephen R. Sylvanie / USA Today / NTB scanpix

Femten år etter sin debut i NHL, er Marc-Andre Fleury for første gang den største stjernen i laget sitt.

NEW YORK (Nitten.no): Fansen i Pittsburgh elsker Marc-Andre Fleury. Virkelig elsker ham. Det er naturlig – han har jo vunnet Stanley Cup tre ganger med deres Penguins. Dessuten smiler han hele tiden.

– Alle keepere er forskjellige. Det er en spesiell posisjon. Jeg har aldri sett en sånn keeper. Som regel er keepere stikk motsatt, de lever i sin egen lille boble og vil ikke bli forstyrret. Fleury er annerledes, sier journalist Alex Prewitt i Sports Illustrated til Nitten.no.

Fleury smilte da han ble tatt som den første spilleren av samtlige under NHL-draften i Nashville i 2003.


Han smilte også da han fikk sin debut i NHL senere samme år, bare 18 år gammel, mens Pittsburgh-fansen møtte ham med tilropene «Fleu-ry, Fleu-ry» og plakater hvor det stod «Velkommen hjem».

Selvfølgelig smilte han også da Pittsburgh vant Stanley Cup-finalen mot Detroit Red Wings i 2009, etter å ha tapt for samme lag i finalen året før. Nå smilte livet virkelig tilbake mot «Flowers», som han kalles på grunn av sitt blomstrende etternavn.

Så kom motgangen. Etter å ha blitt bare den tredje keeperen som har gått som nummer én i en NHL-draft, etter å ha debutert i NHL som 18-åring, etter å ha spilt seg til startjobben som 21-åring og vunnet sportens gjeveste trofé som 24-åring, begynte Marc-Andre Fleury å levere svært ustabile prestasjoner.

Fleury var faktisk en av hovedårsakene til at pingvinene skuffet i sluttspill etter sluttspill i årene som fulgte etter seieren i 2009, til tross for at både Sidney Crosby og Jevgenij Malkin var i stallen og produserte mål i den andre enden av isen.

Det var ikke alltid Fleurys hovedansvar av pingvinenes årlige vårmarsj stadig ble avbrutt på et tidlig stadium, men han var en stor del av problemet i første halvdel av perioden 2010-2015. Så stor at han ble omtalt som «den verste sluttspillkeeperen i hockey».

Som regel smilte Fleury likevel. Det var bare færre fans som ville se det.

Blant de 25 keeperne som spilte minst 10 sluttspillkamper fra 2010 til og med 2013, var Fleury den aller dårligste både i redningsprosent og baklengsmål per kamp, med henholdsvis 88,0 prosent og 3,16 mål imot i snitt (se listen her).

Vil du ha eksempler på hvor ille det var på sitt verste?

Se 0-1-målene fra disse tre kampene i denne perioden:



Ja, det var skikkelig ille.

Pittsburgh-fans likte ham likevel.

Han hadde tross alt vunnet en Stanley Cup, og han var tross alt god i grunnserien. Dessuten smilte han jo hele tiden. Fleurys eksepsjonelt positive væremåte var nok en av hovedårsakene til at lokalpressen sparte ham for den verste kritikken i denne perioden.

Så kom Matt Murray inn i bildet.

Murray ble draftet i 2012, i tredje runde, og hadde imponert stort for Wilkes-Barre/Scranton Penguins etter at han forlot juniorligaen OHL til fordel for AHL. Han vant 45 av 72 kamper med en gjennomsnittlig redningsprosent på 93,6 og bare 1,81 mål imot per kamp før det ble åpenbart at han ikke lenger hadde noe i AHL å gjøre.

Da Fleury pådro seg en skade rett før sluttspillet startet i 2016, fikk Murray sjansen til å fortsette storspillet i NHL. 21-åringen innfridde. Han ledet Pittsburgh Penguins til topps i Stanley Cup, noe klubbens stjernespekkede mannskap altså ikke hadde klart siden 2009.

Fleury hadde ikke vunnet på sju år, men tvert imot kostet laget flere gode sjanser til å triumfere. Han presterte ikke lenger godt nok og mistet plassen til en yngre og bedre keeper. Det skal ikke mye fantasi til for å se for seg at en idrettsutøver kan bli potte sur av slikt.

Hva gjorde Fleury? Han smilte, selvsagt. Fleury smilte og gledet seg på Murrays vegne. Fleury, som nå var veterankeeperen i klubben, fikk aldri tilbake jobben som førstekeeper i Pittsburgh. Murray ledet pingvinene til triumf i 2017 også, mens Fleury ble overtalt til å akseptere en overgang til Vegas Golden Knights.

Fleury var dyrere og mindre stabil i prestasjonene enn Murray, så da Pittsburgh bare kunne beskytte én av dem fra ekspansjonslaget fra Nevada, var valget enkelt. Manager Jim Rutherford inngikk tidlig en avtale med både Golden Knights og Fleury om klubbskiftet.

Marc-Andre Fleury la ikke skjul på skuffelsen, men var hele tiden støttende overfor Murray.

– Han forsto situasjonen i Pittsburgh. Matt Murray var framtidens keeper og hadde allerede vist seg NHL-klar. Det var litt tilfeldigheter involvert, med timingen av Marc-Andres hjernerystelse, som Murray utnyttet til å etablere seg som førstekeeper. Han gjentok dette sesongen etter, da han hadde en eventyrlig ferd i sluttspillet. Da var det ganske klart at Marc-Andre måtte ut, forteller Sports Illustrateds NHL-journalist Alex Prewitt til Nitten.no.

Fleurys håndtering av situasjonen, koblet med at han jo faktisk bidro med 16 sluttspillstarter og ni seirer i løpet av Stanley Cup-triumfene i 2016 og 2017, gjorde at fansens beundring for ham steg til nye høyder.

Da han returnerte til Pittsburgh i februar, for første gang som representant for bortelaget, ble det et følelsesladd møte med Penguins-fansen og en flott videohyllest før kampstart.

Pittsburgh vant kampen 5-4, men Fleury hadde likevel grunn til å smile. Da han forlot NHLs beste lag for å bli førstekeeperen til Vegas Golden Knights, trodde nok Fleury det samme som alle oss andre – at han ville bli en av de travleste burvokterne i NHL og sanke få poeng de første sesongene.

Hockeyens herlige uforutsigbarhet slo imidlertid til med full styrke i gamblerhovedstaden denne sesongen. Golden Knights vant sin divisjon med sensasjonelle 109 poeng, godt hjulpet av at Fleury vant 29 av de 46 kampene han startet.

– Fleury snakker hele tiden, er avslappet og har en beroligende effekt på spillerne foran seg. Det er sånn laget har spilt også, mener Prewitt.

Den smilende målvakten spiller faktisk sin beste hockey noensinne akkurat nå. I grunnserien satte han personlig bestenotering med en redningsprosent på 92,7 og et snitt på 2,24 innslupne mål per kamp. I sluttspillet har han hevet seg enda et par hakk – opp til det helt sensasjonelle.

Mange spillere fortjener en del av æren for at Vegas Golden Knights har blitt en sensasjon. William Karlsson, for eksempel, som gikk fra 6 mål på en sesong i Columbus til 43 i Vegas. Nate Schmidt og de andre backene. Jonathan Marchessault. Erik Haula.

Ingen fortjener en like stor bit som Marc-Andre Fleury.

Fleury, som nå er blitt 33 år gammel, har bare sluppet inn 1,53 mål per kamp i sluttspillet. Han har holdt nullen fire ganger og reddet 95,1 av skuddene han har møtt. Ingen keepere – ikke én eneste – med over ti sluttspillkamper siden lockouten i 2005 har hatt en like god redningsprosent.

– Jeg tilbrakte en del tid sammen med Marc-Andre før denne sesongen startet, like før det viste seg ting ble bra. Han klarte åpenbart å nullstille seg mentalt på et eller annet punkt. Jeg traff ham også før han spilte for Vegas i Pittsburgh for første gang. Da var det tydelig at laget var godt, at dette ikke var et like langsiktig prosjekt som først antatt og at Golden Knights kunne hevde seg allerede nå mens Fleury er der, forteller Prewitt.

Dette er en slags gjenreising for Fleury etter de tabbeplagede årene, etter at han mistet jobben som førstevalg i Pittsburgh.

– Ja, selvfølgelig. Han var ikke på sitt beste i en del av sluttspillene i Pittsburgh. Han var god i fjor, men i en del sesonger på rad før det, var han svakere. Denne sesongen har han vært bemerkelsesverdig god. Jeg tror lagets struktur hjelper, men han må virkelig være favoritt til Conn Smythe Trophy akkurat nå, mener Sports Illustrated-journalisten.

Når vi går inn i semifinalerunden av 2018-sluttspillet, er det ikke Matt Murray og Pittsburgh Penguins vi får se, men Fleury og hans Golden Knights. Det viser hvor uforutsigbar denne sporten er – og at det selv i tunge stunder finnes trøst i at det kan komme bedre dager.

Så hvorfor ikke smile mens du venter?

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Leave a Reply