– Jeg trengte en på trynet. Det gjorde at jeg vokste som person og la det andre livet bak meg

Tommy Kristiansen har allerede et innholdsrikt liv å se tilbake på. Foto: Roy Kvatningen / Nitten.no

Tommy Kristiansen (29) var i ferd med å kaste bort hele hockeykarrieren. Et tiår senere er han en av Norges mestvinnende spillere.

SARPSBORG (Nitten.no): 25. juni 2009 ble Tommy Kristiansen dømt til 30 dagers ubetinget fengsel for å ha slått ned en mann i romjula et halvt år tidligere. Han var 20 år gammel, hadde allerede tre-fire sesonger bak seg for Sparta i eliteserien og spilte på det norske U20-landslaget.

En veldig lovende karriere var i ferd med å bli slått i stykker, i dobbelt forstand.

– Det var den verste tiden i mitt liv. Jeg måtte lære på den tøffe måten. Det er rart å si det, men jeg er glad for at jeg fikk den dommen, så jeg kunne legge bak meg det andre livet. Når jeg tenker etter, var dette det beste som kunne ha skjedd meg. Jeg trengte den. Jeg trengte en på trynet. Det gjorde at jeg vokste som person, forteller Kristiansen til Nitten.no.

Han innså at han måtte velge mellom et liv som toppidrettsutøver og et liv som bajas.

– Jeg hadde en litt «hektisk» ungdomstid, hvor mine venner utenfor hockeyen ikke var de beste å henge med. Jeg var med på mye faenskap. Jeg har alltid vært avhengig av adrenalin. Det har kanskje vært et litt stort problem. Jeg har alltid vært på jakt etter spenning, og det har gjort sitt til at jeg har gjort mange dumme valg i løpet av livet.

– Evig takknemlig
Klubbledelsen i Sparta – Tore Jobs og Sjur Robert Nilsen – tok avstand fra handlingen til Kristiansen, men valgte å støtte ham som menneske. I stedet for å avbryte kontrakten hans og kutte alle bånd til bråkmakeren, valgte de å ha samtaler med ham og å hjelpe ham inn på rett spor.

– Jeg droppet mange av vennene mine, folk som jeg ikke har kontakt med den dag i dag, og konsentrerte meg fullt og helt om hockey. Jeg er glad for at jeg hadde hockeyen i den tiden der, hvor ting var tøft. Det er der hockeyen er så fin. Vi tar vare på hverandre. Jeg har lært veldig mye på den veien der, og det er derfor jeg er blitt den personen jeg er i dag, som jeg er veldig fornøyd med.

– Så det ble en skikkelig vekker for deg å sone?

– Ja, det ble det. Jeg følte at jeg kunne gjøre hva jeg ville. Jeg hadde hockeylivet i Sparta og så hadde jeg det andre livet sammen med guttegjengen som jeg vokste opp med, som var mer ute etter å lage faenskap og gjorde ting vi ikke skulle ha gjort. Jeg fikk en ordentlig oppvekker der, da jeg skulle inn. Da skjønte jeg alvoret i dette.

– Jeg var livredd for at jeg hadde mistet hockeyen. Jeg så hele livet mitt falle fra hverandre. Heldigvis hadde jeg Tore Jobs og Sjur Robert Nilsen, som valgte å støtte meg som person og ville hjelpe meg i stedet for å gi meg en kald skulder. Jeg er evig takknemlig for det. Jeg tror det var redningen for at jeg sitter her i dag og har vært med på så mye som jeg har gjort. Jeg har all respekt for dem som var der for meg da jeg trengte det som mest.

Tommy Kristiansen sitter i en sofa utenfor Sparta-garderoben. Det er snart ti år siden voldsepisoden og ni år siden han sonet sin straff. Når han snakker om disse hendelsene og om hvor tøff den tiden var, er det uten å jakte på sympati eller medfølelse. Det er heller som om han snakker om et annet menneske, om en annen Tommy Kristiansen, med ni års distanse.

– Jeg føler at jeg er blitt en veldig voksen person av de feilene jeg har gjort på veien. Dette er ting som jeg lærte mye av, og det har fått meg til å bli en person som tar vare på de yngre nå. Jeg bryr meg om de som ikke kommer rett inn i gruppen. Det tror jeg også har gjort meg til en bedre hockeyspiller. Jeg er blitt en lagspiller som prøver å inkludere alle og prøver å være et godt eksempel for de yngre. Jeg føler at jeg tar en farsrolle her i Sparta. Jeg gjorde det i Stavanger også, jeg forsøkte å passe på at alle i laget har det bra.

– Hva var det som gjorde at du havnet med feil gjeng?

– Jeg har alltid vært en gutt som har veldig, veldig mye energi. Det skal gjerne skje noe hele tiden. Jeg vokste opp på Hannestad og på den tiden var kanskje Hannestad et av de tøffeste stedene i Sarpsborg. Hannestad-gjengen var den tøffeste i Sarpsborg og jeg ble dratt litt inn i den og hang mye med de eldre gutta og var med på alt de gjorde, minnes Kristiansen.

Adrenalinavhengig
Han forteller at både hans mor og far ga ham all ønskelig støtte i oppveksten og ga ham en veldig fin barndom.

– Men jeg ble likevel tiltrukket av action og adrenalin. Det å leve på kanten og vite at det du gjorde ikke var lov, det pirret. Det var adrenalinet jeg var ute etter, som gjorde at jeg havnet der jeg havnet.

– Er det fremdeles sånn at du må jobbe mentalt med deg selv for å dempe adrenalinsuget, selv om du sikkert får utløp for mye av det gjennom hockeyen?

– Ja, det er det. Jeg har lært meg å kontrollere det på en bra måte i stedet. Jeg kan gå ut og trene hardt. Også har jeg lært meg at det ikke er farlig å slappe av hjemme. Før måtte jeg alltid ut for å jage. Jeg har lært meg å kontrollere det, men har også blitt en roligere person med alderen. Jeg føler at jeg har funnet min plass i livet. Jeg trives utrolig godt nå i forhold til hva jeg gjorde før.

Plassen er fremdeles Sarpsborg, men den har ikke vært det i alle disse årene. Tommy Kristiansen dro til HV71 i den svenske toppserien i 2011 og tilbrakte to sesonger der. Så ble han hentet til Stavanger, hvor han vant fire NM-titler og tre seriemesterskap på fire år i Oilers. Så ble det en halv sesong i Krefeld i tyske DEL før han returnerte til Sparta.

Sjur Robert Nilsen er også tilbake i Sarpsborg etter en tur innom Sverige, nærmere bestemt Leksand, og ett år i Storhamar. Nilsen husker godt den vanskelige tiden til Tommy Kristiansen.

– 89-gruppen til Sparta var veldig talentfull. Tommy var ett av talentene. Han skilte seg ut med fysikken sin og litt temperament. Han var den samme type spiller da som nå, den typen som fans elsker og motstanderne misliker. Han var dedikert på trening, men Tommy har alltid vært en gutt, da. Han er alltid blid og i godt humør, samtidig som han har hatt et temperament. For oss var det helt naturlig å støtte Tommy, men samtidig ta avstand fra den handlingen, sier Nilsen til Nitten.no.

– Når du holder på med unge mennesker som er i puberteten og du holder på med en idrett som det er et visst kamppreg over – og skal du bli en god hockeyspiller, er du nok avhengig av å ha det krigergenet i deg – så er det ikke så unormalt at ting kan gå over streken på privaten. For oss i Sparta var det naturlig å fordømme handlingen. Han ble jo dømt, og fikk sin tid i kasjotten, men det var viktig for oss å hjelpe ham også. Tommy har aldri vært redd for å innrømme når han har gjort feil, og da vil han gjøre noe med det, og det er viktig. For når norske myndigheter dømmer deg til fengsel, så har du gjort noe gærent. Samtidig må vi som trenere være støttende. Og det synes jeg vi var.

Sjur Robert Nilsen. Foto: Roy Kvatningen / Nitten.no

Støttekontakt
Medmenneskeligheten som Nilsen, Jobs og andre rundt Kristiansen viste den gang, har inspirert ham til å ville gjengjelde godheten. Da han kom til Stavanger etter oppholdet i Sverige, ble han støttekontakt for en ung gutt.

– Helt siden den tiden, har jeg hatt glede av å jobbe sammen med mennesker og gjerne mennesker som har det litt vanskelig, som ikke klarer å takle livet på den vanlige måten. Derfor bestemte jeg meg for å være støttekontakt, og det var jeg i fire år i Stavanger. Der passet jeg på en gutt som ikke var like akseptert som andre. Det gir meg veldig mye å hjelpe til med det. Jeg så framgangen med ham fra år én til år fire. Det er ikke samme gutten, engang. Det gir meg mye å hjelpe folk som kanskje har sklidd litt utenfor. Det er et tøft samfunn å vokse opp i. At jeg som er litt profilert, kan gjøre en sånn jobb, gir meg veldig mye, sier Kristiansen til Nitten.no.

Det var nok ikke denne personen spillerne i Stavanger Oilers ventet å møte da Tommy Kristiansen kom til klubben i 2013. Han var tøffingen som pådro seg nesten 200 utvisningsminutter de to siste hele sesongene i Sarpsborg, som hadde sonet i fengsel og likevel kommet seg til toppnivå i Sverige.

– De hadde sine fordommer før jeg kom. De trodde at det kom en supercocky sarping som skulle kjøre hele skuta der nede, men de fikk fort se at det ikke er sånn jeg er, smiler 29-åringen.

Da Tommy Kristiansen avbrøt kontrakten med Krefeld og reiste hjem midtveis i forrige sesong, sto både Sparta og Stavanger Oilers klare med tilbud. Det vitner om at han ikke akkurat brenner broene bak seg.

– Tommy er en av de mest lojale og hardtarbeidende lagkamerater man kan ha. Han er knallhard på isen og verdens snilleste av isen, sier Stavanger-backen Dennis Sveum til Nitten.no.

– Tommy er en super kamerat. Han stiller alltid opp for gutta og kommer alltid i hallen med et godt humør. Han er en gledesspreder hver dag, istemmer Kristian Forsberg, som fremdeles humrer når han tenker på vinlotteriene som Kristiansen og Mats Larsen Mostue hadde hver fredag.

Kristiansen har aldri lagt skjul på at han elsker å skape action når han står på isen ikledd drakt og skøyter.

– Det er veldig mange som har et inntrykk av meg kun fra hockeybanen, som ikke har peiling på hvem jeg er i garderoben og utenfor hockeyen. Det er forståelig. Jeg er kanskje den som liker å fyre opp litt ekstra i bortekamper og lage litt action. I tillegg spiller jeg på kanten. Det er min måte å spille på. Jeg gjør kanskje noen dumme valg og det koker litt over innimellom, så jeg forstår at folk får et bilde av meg. Men sånn er det. Jeg tror de som kjenner meg, er glad i meg. Jeg er egentlig en person som tenker veldig mye på andre, og kanskje mer på andre enn meg selv innimellom.

Tommy Kristiansen på jobb foran mål. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Løp gråtende hjem
Praten vår startet ikke med fengselsdommen, bare så det er sagt. For det første ville det ha vært en dårlig intervjuteknikk, som kunne ha satt resten av intervjuet i fare, og for det andre preger slike sterke opplevelser oss mennesker på forskjellige måter.

Tanken var hele tiden at Tommy Kristiansen selv skulle få fortelle om den dersom han var komfortabel med det. Jeg startet intervjuet på samme måte som jeg starter mange andre intervjuer, med å få personen overfor meg til først å beskrive seg selv som spiller og deretter beskrive seg selv som menneske. Som dere har lest nå, har den ti år gamle hendelsen gjort et mektig og lykksalig utslag på den personen Tommy Kristiansen er blitt.

Hva så med spilleren Tommy Kristiansen? Hvordan beskriver han seg selv der?

– Jeg er vel en typisk power-forward. Helt siden jeg kom opp i ung alder, skjønte jeg at jeg kanskje ikke hadde det største talentet i 1989-kullet. Det var mange andre som var bedre enn meg, som kunne ta de flipp-passene. Da kjente jeg at jeg måtte spille på det jeg er god på. Jeg er bra rundt motstanderens mål. Det var det jeg konsentrerte meg mest om. Jeg tittet mye på videoklipp for å bli bedre rundt kassa. Jeg liker jo fysisk hockey. Jeg liker å smelle, å takle, å være «i dritten». Det er det jeg synes er moro. Jeg gjør en bra kamp når jeg er inne i taklinger.

– Så du har Ikke fått så mye gratis, altså? Du har jobbet for dette?

– Jeg har jobbet for dette, ja. Det var alltid Mats Weberg, Christopher Paulsen og andre navn det ble snakket om hele veien i oppveksten, forteller Kristiansen.

Hans konkurranseinstinkt slo til for fullt da han var 15 år.

– Før det var jeg en av dem i klyngen, men den sommeren jeg var 15, tok jeg veldig store steg. Da husker jeg at Paulsen og noen andre fikk trene med A-laget, mens jeg måtte trene med juniorlaget. Da kom jeg gråtende hjem til fatteren. Han sa «da får du trene enda hardere». Og det gjorde jeg. Da vi kom på is, var det jeg som fikk A-lagskontrakt.

Han debuterte for Sparta i eliteserien allerede som 16-åring.

– Det var moro å debutere så tidlig, smiler Kristiansen.

– Dette var kanskje katalysatoren for at du er der du er i dag?

– Ja, jeg tror det. Jeg er også glad for at jeg tok det på den måten jeg tok det. I stedet for å furte hele sommeren, trente jeg knallhardt og kjørte ekstraøkter med pappa. Jeg skulle absolutt være med på A-laget, for det kuleste jeg visste, var å spille hockey og drømmen var å gjøre det for Sparta. Den sommeren der la jeg grunnlaget. Etterpå har det bare gått én vei, og det er oppover.

– Dette illustrerer kanskje forskjellen på en vinner og en taper, at du tar motgangen på den måten?

– Ja, absolutt. Det er mange som gir opp. Jeg er glad for at jeg tok det valget. Det er dette som har gjort at jeg ble en vinner. Jeg hater å tape og jeg følte at jeg tapte da jeg ikke fikk trene med A-laget, men til slutt sto jeg igjen som vinner.

Nå er Kristiansen 29 år gammel og har fem seriemesterskap og fem NM-titler på CV-en. I tillegg har han representert det norske landslaget både i OL- og VM-sammenheng.

Tommy Kristiansen liker å slappe av i Sparta Amfi både før og etter trening. Foto: Roy Kvatningen / Nitten.no

– Det må være stas å ha blitt den ishockeyspilleren og den personen du er, med det utgangspunktet du hadde?

– Ja, jeg ble jo dømt av alle som var. «Nå er han ferdig som hockeyspiller». Det var ikke noe moro å gå rundt i Sarpsborg by når alle vet hvem du er og hva du har gjort. Du får et stempel på deg. Alle mente at jeg var mislykket og at hockeyen kunne gå gærent. Jeg sitter her i dag og blitt en veldig bra hockeyspiller og en bra person, så det er jeg stolt over, sier Kristiansen til Nitten.no.

Har planen klar
I dag er han heltidsansatt i Sparta. Det betyr at hele livet dreier seg om hockey. Og bikkja Lola, selvsagt. Du er ikke ordentlig power-forward og utvisningsspesialist uten å jobbe som støttekontakt og å ha en hund i håndveskestørrelse.

– Akkurat nå har en drømmejobben, konstaterer Spartas nummer 91.

– Hvor lenge vil du spille?

– Jeg kommer til å spille så lenge jeg føler at jeg kan bidra, så lenge jeg føler at jeg er en ressurs. Jeg har lyst til å drive med hockey så lenge jeg kan. Når jeg føler at «nå har du ikke noe utpå her å gjøre», da kommer jeg til å gi meg. Målet mitt er å drive i mange, mange år til. Jeg trener hver dag for å være i form til å kunne levere. Det kommer opp nye ungdommer hvert år, som er bedre og bedre trent, så det blir tøffere og tøffere. Jeg skal krige. De kommer ikke til å bli kvitt meg ennå.

– Spillestilen din må sette avtrykk på kroppen?

– Ja, absolutt. Det er visse netter jeg sover med vondt i hofter og skuldre. Jeg kjenner at jeg sliter med hoftene. Jeg har vel ødelagt det som er i kroppen. Det gjør vondt, men så lenge man klarer å jobbe med rehabilitering og er flink med kroppen, så går det. Men jeg har vel ikke den optimale spillestilen for å en lang karriere.

– Skremmer dette deg med tanke på livet etter karrieren?

– Nei, det gjør ikke det. Jeg har en ganske fin plan på hva jeg kommer til å drive med etter karrieren. Jeg har lagt et opplegg. Jeg kommer til å drive for fullt med hockey i noen år til, og så kommer jeg nok til å begynne å jobbe litt ved siden av. Jeg har også begynt med noen småinvesteringer. Jeg er forberedt på et liv etter hockeyen.

Hvis han ikke hadde hatt en klar plan, hadde han allerede vært nervøs for livet etter hockeykarrieren. Nå er han så fornøyd med planen at det omtrent høres ut som at han gleder seg.

– Jeg har investert i litt eiendom, og har kjøpt og solgt litt der. Også har jeg lyst til å jobbe med vanskeligstilt ungdom når jeg legger opp. Jeg har allerede vært i kontakt med flere instanser, så jeg vet at det er flere her i distriktet som vil ha meg. Jeg vet derfor at jeg får en overgang til en fast jobb.

Sparta og Tommy Kristiansen vant NM-gull i 2011. Her feirer han med sin to år gamle niese på armen. Foto: Linn Cathrin Olsen / NTB scanpix

Framtidsplanene inneholder ikke flere forsøk på å etablere seg i utenlandske toppligaer.

– Jeg tror nok at jeg kommer til å konsentrere meg kun om å være i Get-ligaen nå. Drømmen min er å vinne igjen, med Sparta. Det hadde vært det store. Vi har et veldig ungt, spennende lag, så dersom det ikke skjer i år, har jeg tror på at det vil skje i løpet av en fem års tid. Jeg har veldig tro på det vi holder på med. Vi har vel en snittalder på 23 år, og veldig mange av de unge spillerne får store roller. Det kommer de til å vokse på utover i sesongen. Målet mitt er å vinne flere gull. Jeg spiller kun for å vinne. Jeg er ikke fornøyd med å ryke i en semifinale, sier Kristiansen, som trekker fram Jonas Meisingset og Håkon Løken Pedersen som to av mange spennende talenter som er i sarpsborgklubben i dag.

– Urettferdig behandlet
Både i Sverige og Tyskland trivdes Tommy Kristiansen godt utenfor banen. Likevel gikk det ikke slik han ønsket på isen. I HV71 ønsket de at nordmannen skulle fokusere på å takle motspillere og å ta fightene. Det ble for det meste kun spill i fjerderekka og beskjedent med istid.

– Jeg følte at jeg stagnerte som hockeyspiller der. I de kampene hvor jeg fikk en sjanse høyere opp i rekkene, så leverte jeg faktisk. Jeg var litt skuffet over at jeg ikke fikk flere sjanser i HV71, for jeg følte at jeg gjorde en god jobb der, sier Kristiansen.

Samtidig synes han det var en morsom tid og stort å få spille for en av de største klubbene i Sverige tidlig i 20-årene.

– Jeg lærte veldig mye av Johan Davidsson. Han var en naturlig leder i laget, en legende i svensk hockey. Det var en fantastisk spiller som jobbet mye med oss yngre spillere. Jeg slet veldig med å ta imot pasninger med backhand på den tiden der, og da sto han igjen etter treningene og lærte meg noen triks. Han betydde mye for meg og lærte meg mye. Det var spesielt moro at det var lagets mest profilerte spiller som gjorde det, erindrer Kristiansen.

Etter fire ekstremt suksessrike år i Stavanger Oilers, tok han turen til Krefeld Pinguine i tyske DEL i 2017. Etter bare 17 matcher der, ble han enig med sportssjef Matthias Roos om å avbryte kontrakten.

– Ja, det ble ikke helt som planlagt. Jeg ble hentet for å levere i power-play og skulle være en toppspiller. Vi fikk en litt tøff start der og power-playet slet veldig.

Kristiansen forteller at trener Rick Adduono under et spillermøte gjennomgikk problemene med power-playet. Hvert eneste klipp han viste, hvor han mente at laget gjorde feil i overtallsspillet, var klipp av Tommy Kristiansen. Den uredde sarpingen reagerte med å skjelle ut treneren foran hele spillergruppen.

– Det skal man jo ikke gjøre, men jeg følte at jeg ble hengt ut. Jeg hadde en jobb foran mål. Det er vanskelig å score når du ikke får puck. Det var ikke min jobb å styre power-playet. Jeg følte meg urettferdig behandlet.

Følelsen ble ikke mindre av at treneren hver morgen hilste på Mathias Trettenes, men ikke Tommy Kristiansen, når de to nordmennene ankom treningene sammen.

– Jeg var en han kunne hakke på helt fra starten. Jeg var inne hos sportssjefen og fortalte om dette. Sportssjefen, som hadde veldig tro på meg og ville at jeg skulle bli, sa at han måtte være ærlig med meg og si at treneren ikke er noen fan. Da ble det et lett valg, sier Kristiansen til Nitten.no.

Den gangen det rant over
Vi kan selvfølgelig ikke skrive flere tusen ord om Tommy Kristiansen uten å ta opp hans forhold til fansen. Svært få – sannsynligvis ingen – spillere i Get-ligaen skaper så mange følelser hos bortefansen som ham.

– Jeg har som regel blitt elsket av det laget jeg er i og hatet av resten, men det er også noe jeg liker. Jeg synes at det skal være litt sånn. Jeg synes det er gøy at de gleder seg på Hamar og tenker «Nå kommer han klovnen igjen» og jeg får noen tilrop. Jeg fyrer tilbake. Jeg tror det er litt bra at ikke alle er A4. Jeg tror det er ekstra morsomt. Jeg tror det er viktig at man tør å skille seg litt ut og lage litt liv.

Det som kanskje vil overraske noen, er at han får mange positive tilbakemeldinger fra andre lags tilhengere.

– Det er mange som skriver «Jeg synes det er utrolig moro at du er den fyren du er og lager litt show og moro» og «Jeg skulle hatt deg i mitt lag», så det er faktisk mange positive tilbakemeldinger.

Høsten 2013 opplevde han imidlertid det andre ytterpunktet, da han under en kamp for Stavanger Oilers borte mot Stjernen i Fredrikstad ble hetset av enkelte tilskuere med tilrop som «jævla tater» og «sigøynerunge».

– Jeg har en mor som er reisende, noe jeg har vært åpen om hele tiden. Jeg har bestandig fått noen stikk på det. Det er alltid noen som skriker. I den kampen der synes jeg det ble litt for mye. Hele heiaklakken til Stjernen var på meg og jeg synes de gikk litt for langt. Mora mi var på tribunen og jeg tror ikke at hun hadde det så veldig kult. Da raknet det helt i hodet på meg også.

– Det må ha vært grusomt både for moren din å høre dette og for deg å vite at hun hørte det?

– Ja, det var det verste for meg, at jeg visste at mamma satt ikke så langt unna dem. Hun klarte ikke å se ferdig kampen og måtte dra hjem. Jeg så også at hun dro hjem. Da bobla det over for meg. Da det var 6-7 minutter igjen av kampen, sa jeg til Petter Thoresen at «nå må jeg gå av, nå kan ikke jeg spille mer, for det rabler over for meg snart». Det var tøft. Det er ikke noe moro når moren din er der for å heie på deg og så får hun bare dritt tilbake. Det var en tøff tid.

Saken ble behørig omtalt i norsk presse og Stjernen tok tak i saken umiddelbart, noe Kristiansen setter stor pris på.

– Jeg fikk veldig mange tilbakemeldinger fra fans av andre lag etterpå. Det betydde mye for meg. Det var moro å få meldinger fra folk som holder med Storhamar og Frisk og så videre. Det viser at hockeymiljøet står sammen. Det er dette som er så vakkert med hockey. Når det kommer til sånne ting, så står man sammen og stiller opp for hverandre. Jeg ble veldig rørt av alle tilbakemeldingene jeg fikk fra alle. Det var stort for meg som person.

– Hvilken tilbakemelding husker du best?

– Det var et langt brev jeg fikk fra en dame på Hamar. Jeg husker at jeg fikk en tåre da jeg leste det. Det var et veldig rørende brev. Jeg viste det til mamma også. Jeg har det ikke lenger, tror jeg, og det er synd, for det skulle du hatt på trykk. Det var et veldig vakkert brev. Det betydde mye for meg, sier Kristiansen oppriktig.

– Og så er jeg glad for at jeg ikke har hørt mer av dette i senere tid, legger han til.

Talte foran Kongen
Etter denne episoden, ble Tommy Kristiansen invitert til å holde en tale på holocaustdagen. Selveste kong Harald var blant tilhørerne.

– Det var veldig stas å stå der og holde tale for Kongen. Det var spesielt. Det var veldig kult å få være der. Jeg følte at jeg hadde en fin tale, som ble godt mottatt også. Det var godt for meg å få snakke litt om det der. Også var det gøy å få holde en tale for Kongen, det er ikke mange som kan si det. Det var en kul opplevelse.

Nok en gang endte en negativ opplevelse med å snu til noe positivt. Hetsen ble stanset og Get-ligaens mest utviste spiller fikk testet taleferdighetene sine på Norges konge.

27. januar 2014 holdt Tommy Kristiansen en tale under markeringen av den internasjonale minnedagen for Holocaust. Kong Harald var til stede på Rådhuskaia i Oslo. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix

Det nærmer seg trening her i Sparta Amfi og det er på tide å runde av intervjuet. Jeg avslutter med å spørre Tommy Kristiansen om det er noe han angrer på som ishockeyspiller.

– Ja, jeg angrer på at jeg ikke var mer seriøs fra jeg var 16 til 19 år, hvor man legger mye av grunnlaget. Jeg synes det var kulere å dra på byen for å drikke og fighte. Jeg tror at jeg hadde vært et annet sted nå hvis jeg hadde tatt et annet valg den gang, hvis jeg hadde hatt den grunntreningen man bygger i de årene. Jeg trente mye på hverdagene, men brøt det ned i helgene. Hadde jeg ikke gjort det, tror jeg at jeg ikke hadde sittet her i Sparta-garderoben nå, men at jeg hadde kommet mye lenger som ishockeyspiller.

– Da hadde du kanskje spilt i første- eller andrerekka i SHL i stedet for fjerderekka – og da kunne du kanskje tatt steget videre fra SHL også?

– Man vet aldri. Med den spillestilen jeg har hatt, og tøffheten … Jeg tror tøffheten kunne ha hjulpet meg veldig langt. Jeg kunne ha vært bedre på skøyter og bedre rustet da jeg kom til Sverige. Jeg ble først seriøs med hvordan jeg trener og hva jeg spiser da jeg ble 21 år. Jeg angrer på at jeg ikke var flinkere til dette tidligere.

– Men da hadde du kanskje ikke vært den personen du er i dag?

– Nei, du sier noe der. Jeg sier jo som oftest at man aldri skal bruke tid på å angre.

– Hva om du kunne velge, ville du da heller ha hatt en større karriere eller være den personen du er i dag?

– Jeg vil heller være den personen jeg er i dag. De positive og negative tingene jeg har gjort, har bidratt til at jeg er det mennesket jeg er i dag. Og jeg stortrives med det.

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Leave a Reply