– Jeg tror dette er kjempeviktig for norsk hockey

Storhamars Martin Rønnild jubler. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Martin Rønnild er glad for å ta del i «Tett på»-prosjektet til Norges Ishockeyforbund og Olympiatoppen.

ULLEVÅL (Nitten.no): Tolv spillere i Get-ligaen, i alderen 20 til 24 år, er håndplukket av landslagstrener Petter Thoresen og sportssjef Petter Salsten – med input fra Ole-Kristian Tollefsen – til å delta i det nystartede «Tett på»-prosjektet.

Ideen startet hos Erling Strand og Paul Solberg hos Olympiatoppen Øst, og prosjektet ble først startet opp regionalt. Nå styres prosjektet av Ole-Kristian Tollefsen og Norges Ishockeyforbund.

– Målet er at mange av disse spillerne skal etablere seg på landslaget før OL i 2022, og gjerne innen OL-kvalifiseringen i september 2020, sier Tollefsen til Nitten.no.

Han er glad for at Olympiatoppen er involvert. Uten ressursene deres, ville ishockeyforbundet hatt problemer med å gjennomføre dette prosjektet. Mens Tollefsen, Thoresen og Salsten er med fra hockeysiden, er Olympiatoppen inne med ekspertise på talentutvikling, idrettspsykologi, ernæring og selvfølgelig fysisk trening.

Sammen med de tolv spillerne, og i samråd med deres klubbtrenere, identifiserer man spillernes styrker og svakheter og legger opp individuelt tilpasserede treningsøkter.

De utvalgte er Henrik Knold, Jens Kristian Lillegrend og Kristian Østby fra Sparta, Magnus Brekke Henriksen fra Manglerud Star, Thomas Olsen fra Vålerenga, Jacob Lundell Noer fra Lillehammer, Christian Kåsastul fra Frisk Asker, Christian Bull, Martin Rønnild og Eirik Salsten fra Storhamar, samt Markus Søberg og Johannes Johannessen fra Stavanger Oilers.

Ole-Kristian Tollefsen følger opp tolv spillere som den sportslige ledelsen i forbundet håper og tror vil være aktuelle i OL i 2022. Foto: Roy Kvatningen

Nøye evaluering
– Jeg tror dette er kjempeviktig for norsk hockey det de har gjort nå; å finne spillere de vil satse litt mer på, for å hjelpe oss til noe mer enn bare et bra nasjonalt nivå. Det blir spennende å se. Man vet jo ikke hvor prosjektet tar veien. Vi får være tålmodig, sier Martin Rønnild til Nitten.no.

Prosjektet startet opp for et halvt år siden. I oppstarten måtte spillerne evaluere seg selv gjennom å gi seg karakter fra én til ti på femten områder, som for eksempel teknikk, styrke, utholdenhet, hurtighet, kosthold, søvn og treningsmuligheter. Så gjorde klubbtrenerne samme evaluering av dem.

– Det er en veldig bra ting. Da får man se hvor enig man er. For min del var det ganske likt, forteller Christian Kåsastul i Frisk Asker til Nitten.no.

Det er lett å se for seg at en spiller er spent på hvilke karakterer han får av treneren, men for Martin Rønnilds del var det ikke evalueringen til Fredrik Söderström som var verst.

– Det verste var å sette karakter på seg selv, ler Rønnild.

I tillegg til evalueringene som spillerne gjorde selv, følger Tollefsen opp spillernes utvikling gjennom å kartlegge dem på en rekke andre punkter. Bare innenfor skøyteferdigheter, vurderes spillerne fra én til seks på hurtighet, intensitet, akselerasjon, mobilitet og balanse.

Dermed får spillerne svært konkrete tilbakemeldinger på hva de bør jobbe med. «Du bør bli bedre på skøyter» «holder ikke her. Kartleggingen avdekker om det er toppfarten, frekvensen, retningsforandringene eller stabiliteten i dueller som en spiller bør jobbe med.

– Men vi forsøker å være positive i tilbakemeldingene. Vi viser heller et eksempel på en situasjon hvor de gjorde noe riktig enn å påpeke feilene. Jeg har mer tro på positiv feedback, sier Ole-Kristian Tollefsen.

Tidligere denne uka skrev Nitten.no om hvordan Finland i 2009 samlet sine klokeste hockeyhoder og omorganiserte talentutviklingen i landet. Fokuset ble flyttet fra å utvikle lag til å utvikle enkeltspillere og deres individuelle ferdigheter, blant annet gjennom å satse på kompetanseheving på trenersiden på aldersbestemt nivå.

«Tett på»-prosjektet er et skritt i den retningen for norsk ishockey.

– Vi må også heve kompetansen på trenerne på aldersbestemt nivå, påpeker Tollefsen.

– Skikkelig kult å være med på
Finland har vunnet VM-gull tre ganger de siste seks årene på U20-nivå. Dit opp rekker ikke Norge med det første, det nivået er for høyt, men dersom «Tett på»-prosjektet kan hjelpe flere av disse spillerne til landslagsplass eller jobb i en god, utenlandsk klubb – eller begge deler – vil dette være et positivt steg opp på stigen.

Basert på spillernes egenevaluering og tilbakemeldingene fra klubbtrenerne, har spillerne fått arbeidsoppgaver som de skal jobbe med ved siden av det daglige treningsarbeidet med klubblagene sine.

For Martin Rønnilds del innebærer dette at han fokuserer på temposkiftninger på isen. I tillegg står han igjen etter treninger for å øve spesifikt på skudd og kølleteknikk.

– Det vi har snakket om, er å fortsette å trene på styrkene mine. Det er like viktig som å bli bedre på svakhetene. Ikke endre på altfor mye. For min egen del er det å være en hardtarbeidende spiller som liker å gjøre mål. Det er viktig å ikke tape identiteten. Vi har fokusert like mye på ting som er bra, forteller 22-åringen, som er inne i sin fjerde sesong i Storhamar og står med 10 mål og 20 poeng på 31 kamper denne sesongen.

Storhamar-løperen er veldig fornøyd med «Tett på»-prosjektet så langt.

– Det har fungert veldig bra. Det er skikkelig positivt og kult å være med på. Vi er fortsatt i startfasen, men vi har kjørt masse tester og vi tenker langsiktig, sier Rønnild entusiastisk.

Tollefsens mål er at spillerne skal utvikle seg til å holde et internasjonalt nivå.

– Det kan innebære at jeg ber en spiller fokusere på områder som vil gjøre ham til en god tredje- eller fjerderekkespiller på landslaget eller i en utenlandsk klubb, forteller Tollefsen.

I enkelte tilfeller kan dette bety at «Tett på»-prosjektets mål med en spiller er i konflikt med klubbtrenerens mål for denne spilleren. Så langt har ikke Tollefsen opplevd dette.

– Kommunikasjon er viktig her. Vi må ha en god dialog med klubbtrenerne. Og det har vi. De er veldig positive og samarbeidsvillige, mener den tidligere Färjestad-kapteinen.

Både Kåsastul og Rønnild bekrefter dette.

– Fredrik Söderström er jo svensk og har ikke så mye med det norske landslaget å gjøre, men han er veldig interessert i å hjelpe yngre spillere. Jeg har en følelse av at han er skikkelig positiv til dette. Det er ikke noe vanskelig at jeg kombinerer dette. Det kunne jo i verste fall blitt en krasj med at et landslag vil at du skal kjøre én fysisk trening og så vil klubblaget at du kjører en annen, men det har vært et godt samarbeid, sier Rønnild til Nitten.no.

Motiverende
For spillerne er det altoverskyggende ved dette prosjektet at landslagsledelsen har håndplukket dem til å være med fordi de anses som naturlige kandidater til OL-troppen i 2022.

– Det er utrolig motiverende at de har troen på oss, konstaterer Christian Kåsastul, som etablerte seg på A-laget til Frisk Asker allerede i 2014.

Hamar 20171215. Christian Kåsastul har allerede spilt landskamper. Her sammen med Alexander Reichenberg (midten) og Mats Rosseli Olsen (t.v.) under en kamp i MECA Hockey Games mot Frankrike i desember 2017. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Kåsastul er inne i sin fjerde sesong på elitenivå i Norge og har dessuten én sesong i Allsvenskan på CV-en sin.

– Tollefsen kom veldig langt selv i karrieren. Hva betyr det for deg at det er en sånn person som holder i dette prosjektet og ikke en som spilte hockey for 30 år siden?

– For meg betyr det ganske mye. Tollefsen har alltid vært et forbilde for meg, helt fra jeg var liten. Jeg spilte med samme nummer som Tollefsen fordi han var forbildet mitt, så det er ganske kult å sette seg ned med ham for å prate om hva jeg må gjøre for å bli bedre.

– Nå er det sikkert lettere for deg å sende ham SMS etter en kamp og be om spesifikke råd?

– Ja, det er veldig lett å prate med ham og man kan spørre om alt, egentlig, sier Kåsastul.

Tollefsen understreker at det ikke er gitt at prosjektet består av de samme tolv spillerne når vi kommer til OL i 2022 som det gjør nå i startfasen.

– Det kan bli endringer, enten det er fordi noen spillere ikke viser vilje til å legge ned den jobben som kreves, eller det er fordi vi henter inn flere spillere. Eller fordi noen går til en utenlandsk klubb. Da går de ut av dette prosjektet.

Både Kåsastul og Rønnild virker ivrige etter å legge ned den daglige treningsinnsatsen som kreves.

– Det hjelper ikke å ha mange rundt deg hvis du ikke vil gjøre jobben selv. Vi spillerne må ha eierskap til dette, konkluderer Martin Rønnild.

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

1 Reply to “– Jeg tror dette er kjempeviktig for norsk hockey”

  1. Spennende prosjekt. Hadde vært spennende om man kunne vært så modig og gjort noe tilsvarende på damesiden også.

Leave a Reply