Kunsten å skynde seg sakte – her er trønderhockeyens plan for å komme tilbake i toppen og bli der

Nidaros ligger på sjetteplass i førstedivisjon. Foto: Elisabeth Almhjell / Nidaros Hockey

Trondheim og elitehockey har vært vanskelig å kombinere. Etter at økonomiske vanskeligheter har veltet kombinasjonen to ganger tidligere, satser Nidaros med en nyansert og langsiktig plan som fundament.

Kalenderen viste 13. mars i 2014. Rosenborg Ishockeyklubb tok imot Stavanger Oilers til den fjerde kvartfinalen i NM-sluttspillet, gjestene hadde vunnet de foregående tre kampene og ville med seier avansere til semifinalen. Drøyt fem minutter ut i spilleforlengelsen fikk siddislaget tildelt et straffeslag som Jean-Michel Daoust satte i mål. Oilers gikk oppskriftsmessig videre til semifinalen, mens trønderne måtte innse nederlaget.

Siden har ikke et trønderlag spilt en offisiell kamp i Norges gjeveste selskap. Sommeren 2014 ble Rosenborg Ishockeyklubb begjært konkurs som følge av at klubben ikke fikk lisens for videre eliteseriespill. Det er altså fem år siden Norges tredje største by, med nærmere 200.000 innbyggere, sist gang hadde et topplag i ishockey.

Rosenborg gikk dukken seks år etter at Trondheim Ishockeyklubb (TIK) bukket under. TIK ble stiftet i 1986 og vant seriemesterskapet i 1989, med spillere som Rune Gulliksen og Svein Enok Nørstebø som noen av profilene. Den økonomiske styringen var ikke god nok her heller, og TIKs eksistens opphørte i 2008.

Kun dager etter Rosenborgs konkursbegjæring startet tidligere Nidaros-trener Jan Morten Dahl – som var en av de fremste TIK-spillerne på 1990- og 00-tallet – en ny toppsatsing for trønderhockeyen. Det nye laget ble døpt Nidaros Hockey og tok plass på hockeynorges nivå tre, 2. divisjon. Der rykket de opp på første forsøk og viste tidlig at de ønsket å jobbe seg tilbake til norgestoppen.

– For norsk hockeys del er det viktig, for å spre sporten og få en ny storby for talenter, mener sportslig leder Fredrik Linge i Nidaros.

Rosenborgs Rasmus Juell jubler etter scoring i 2012. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

I kvalifiseringsspillet til GET-ligaen i 2017 var de så nære de bare kunne kommet et opprykk. Før siste runde lå de som nummer to bak suverene Manglerud Star, med Kongsvinger Knights halsende ett poeng bak seg. Alt de måtte gjøre, var å slå Comet som allerede var hektet av, og hvis de ikke klarte det kunne de også lene seg på en manglerudseier hjemme mot Kongsvinger. Dessverre, sett med nidarosøyne, ble det tap i Halden for trønderne, mens Kongsvinger også tok skalpen på Manglerud Star. En sportslig treg start på 2017/2018-sesongen gjorde at avstanden opp til toppen ble for stor å hente inn, selv om de la inn en langspurt med sterke resultater mot slutten av sesongen.

Nytt styre
I kjølvannet av den noe skuffende 17/18-sesongen hadde klubben havnet i alvorlige økonomiske problemer, noe trønderhockeyen som nevnt har vært borti tidligere med nedleggelse av både Trondheim- og Rosenborg Ishockeyklubb. Da et nytt styre skulle velges, hadde økonomiutdannede Lars Kleveland fått vite via en bekjent at klubbens økonomi var skadelidende og at hans kompetanse var ønsket for å gjenreise klubbens økonomiske og organisatoriske fundament. Kleveland ble valgt inn som styreleder, men selv hadde han ikke før årets sesong sett en eneste ishockeykamp fra tilskuerplass og hadde ingen tilknytning til hockeysporten for øvrig.

– Styret ble valgt inn på årsmøtet i mars 2018. Det første året har vært spennende og lærerikt. Vi fikk et mandat på hva vi skulle jobbe med da vi ble valgt inn og det vil jeg si vi har lyktes med. Dette var å få på plass en struktur organisatorisk og få på plass økonomien i klubben, og det har vi lyktes med. Så har det litt som forventet gått litt på bekostning av det sportslige, så vi hadde ingen opprykksambisjoner i år. Midt på tabellen skulle vi si oss fornøyd med, sier Kleveland til Nitten.no.

– Hva har dere i styret gjort for å rydde opp i det som var en tøff økonomisk situasjon?

– Vi har snudd opp/ned på alle steiner. Innført rutiner og vi startet med en kaotisk situasjon siden ingenting var på plass. Alle spillerkontrakter var utløpt, treneren var borte og det var en gjeld på omtrent én million kroner i klubben. Vi måtte derfor starte med å sikre inntektsbildet og kutte kostander, det var det første vi gjorde. Vi sa opp de som var ansatte i klubben og sa opp alle leieforpliktelser klubben hadde og sa opp alle faste løpende utgifter som klubben hadde ned til et absolutt minimum.

I tillegg nevner han at situasjonen var såpass prekær at styret de første 2,5 månedene måtte vurdere om det var grunnlag for videre drift av klubben. Det at folk mente at det ikke kom til å gå, ga Kleveland og resten av styret en ekstra motivasjon.

– Det var mange som sa at dette ikke kom til å gå, og det var mange som mente at det ikke kunne gå fordi det var for lite hockeykompetanse i styret.

Deres tilnærming til samarbeidspartnere i næringslivet var også annerledes enn før, gjennom at de gikk for et større antall sponsorer der alle gikk inn med et mindre beløp. Dette for å være mindre lidende dersom en sponsor skulle trekke seg ut av samarbeidet, sier Kleveland. Han skryter av styrets nestleder Alexander Hotic Kvernstad og et utvalgt team som jobbet hardt og målrettet med å modne potensielle samarbeidspartnere gjennom sommeren i 2018. Gjennom året har de også vært påpasselige med å holde sponsorene varme ved å arrangere seminarer, blant annet et som ble holdt av den tidligere NHL-spilleren og nå personlig trener Anders Myrvold. Kleveland sier videre at de skal i nye samtaler med samtlige samarbeidspartnere senest i mai og håper at jobben de har gjort vil gi en positiv avkastning i reforhandlingene.

– Det er høy konkurranse. Her i Trondheim har man Rosenborg, Ranheim, Byåsen og flere klubber som jakter det samme sponsormarkedet som vi gjør. Men vi har dyktige selgere og samarbeidspartnere som er hockeypønsj, sånn sett har vi vært heldige der, men det er et vanskelig marked å jobbe i det også.

Økonomisk kompetanse
Nå, omtrent et år etter at det nye styret kom på plass, beskriver Kleveland en situasjon som fortsatt er økonomisk sårbar, men vesentlig bedre enn status på samme tid i fjor. Han peker på reisekostnadene som en av de største økonomiske utfordringene, og at de kommer mer uheldig ut der enn østlandslagene. Norges Ishockeyforbund subsidierer distriksklubbene med noen midler, men tar ikke unna alt, fortsetter Kleveland. Han viser samtidig forståelse for Narviks avgjørelse om å ikke takke ja til GET-liga-plass i fjor da situasjonen ble slik den ble.

På spørsmål om hvordan de tenker om et framtidig opprykk, er Kleveland klar:

– I år har vi jobba mest med å få på plass en grunnstruktur, og nå de siste månedene har vi begynt å løfte blikket litt og tenkt på hva det er som skal til for å ta steget opp. Vi vil være sikre på at når vi først tar steget opp, så har vi en såpass solid grunnmur at dersom vi rykker ned igjen, så vil ikke det være problematisk. Vi vil fortsatt ha en bærekraftig økonomi. Vi er heldig her i Trondheim, kontra andre plasser, med at vi har en bra grunnstamme av trønderske spillere, så vi er ikke like avhengige av å hente så mange utlendinger, det handler mer om å realisere potensiale til de vi allerede har her.

Vålerengas Tommy Marthinsen setter inn pucken til 2-0 i en eliteseriekamp mot TIK i 2005. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

Med en økonomiutdanning har Kleveland god oversikt over tall og prognoser. Han mener det er viktig at kompetanse innenfor dette feltet finnes og deler sine tanker rundt hva som kan ha gått galt med økonomien i klubben.

– Det har jo vært folk med en formell kompetanse, men som i praksis i ettertid ikke har vist seg å ha den kompetansen. Det er inntrykket jeg har. Det var blant annet en endring av det man kalte regnskapsprinsipp i fjor, som var en veldig tydelig indikator på at man ikke visste helt hva man holdt på med når det gjelder regnskap.

Han peker på ishockeyen i Norge som sensitiv i den forstand at én samarbeidspartner til eller fra kan utgjøre forskjellen på et pluss- eller minusresultat ved slutten av året. Derfor mener han at det er viktig å administrere økonomien etter budsjetter og prognoser og ikke etter hva som står på konto.

Frivillighet
Inneværende sesong driftes Nidaros 100 % på dugnadsarbeid. Verken styrelederen eller trenerapparatet hever lønnsjekker hos klubben. Spillerne har en godtgjørelsesavtale for utstyr, men utover dette tjener heller ikke de noe. Kleveland er imponert over innsatsen som legges ned av klubbens mange frivillige.

– Det er tre grunnpilarer vi står på. Det er det økonomiske fundamentet, så er det spillerfundamentet og de frivillige. Så jeg er veldig imponert over dem og veldig takknemlig for jobben dem gjør. Jeg håper de kjenner at de settes pris på og, det er god stemning blant dem. Både kompetansen dem har og innsatsen dem legger ned. Det er mange som har vært med i en årrekke, og uten dem hadde det ikke gått.

Elisabeth Almhjell er en av de frivillige Kleveland snakker varmt om. Hun forteller at hun helhjertet støtter klubbens plan om å skynde seg langsomt.

– Opprykk er selvfølgelig målet, men alle som har vært i trønderhockeyen noen år vet at man må skynde seg langsomt. Det viktigste bør være å ha en klubb som kan fungere godt over tid, sier Almhjell til Nitten.no.

22-åringen jobber som fotograf under hjemmekampene og representerer klubben i sosiale medier, og bruker fra to timer i uka når det er bortekamper til 14-16 timer i uka når det er hjemmekamper.

Almhjell er også et godt eksempel på at et hockeylag i Trondheim beriker byen med det sterke fellesskapet som knyttes mellom hockeyelskere i dette landet.

– Nidaros betyr jo selvfølgelig mye for meg. Det er grunnen til at jeg ønsker å bidra. Jeg har blitt kjent med utrolig mye fine folk de siste årene. Det betyr også mye å få bidra til å vise frem hvor fin sport ishockey er. Det finnes mange meninger om sporten og de som driver med den, men det jeg sitter igjen med, er en nydelig gjeng som byr på seg selv, er inkluderende og åpne.

– Man kan si mye om hockeyen i Trondheim, men den er fantastisk å være en del av, konstaterer Almhjell.

Sportslig leder
En annen som jobber på dugnad, er Nidaros’ sportslige leder, Fredrik Linge. 27-åringen tilbrakte ungdomsårene sine i USA med familien før han flyttet til Trondheim i 2015 for å fullføre sin mastergrad i «Petroleum-Engineering». Dette ble kombinert med spill for Nidaros frem til og med sesongen 2017/2018. Linge har hatt en tøff hodeskadehistorikk og da han fikk karrierens syvende hjernerystelse så han seg nødt til å legge skøytene på hylla.

Fredrik Linge i aksjon før han måtte legge opp. Foto: Elisabeth Almhjell / Nidaros Hockey

Linge klarte likevel ikke å holde seg helt borte fra hockeyen og tiltrådte som sportslig leder for klubben før inneværende sesong. På spørsmål om hvordan overgangen fra å være spiller til å jobbe administrativt, sier han dette:

– Det er vanskelig å være ofte i ishallen uten å kunne spille. Det å bare se på, er vanskelig, men så lenge jeg har noe å bidra med, føler jeg at jeg må bidra. Det er jo gøy, jeg får blitt med litt på is, men skulle gjerne ha vært med mer. Det er gøy å se gutta krige og spille.

Han ser tilbake på sitt første drøye år i sin nye rolle med et reflektert blikk:

– Det har vært bra og lærerikt og masse forskjellige problemer og mer prating med folk enn det jeg har gjort tidligere. Også går det litt på innkjøp av utstyr, holde orden på alt og passe på at gutta har det de trenger.

– Så du har hatt mer jobb enn det å kun være sportslig leder?

– Ja. Alle som er med på dette utøver nok mer enn det som er stillingstittelen sin. Det er nok det som fører til at det går rundt. Det har vært veldig mange som har vært utrolig flinke i år. All ære til dem!

Den økonomiske utfordringen gjorde også bygging av laget til en tøff oppgave. Spillerne i klubben er alle der på dugnad, men Linge gir uttrykk for at de som er en del av laget ønsker å være med på det nye prosjektet de har satt i gang. De er klar over at dette ikke kan fikses over natta og at man må bygge stein for stein for å gjenreise klubben og mye tyder på at laget skal fortsette i et rolig, kontrollert tempo med en lokal profil også neste sesong.

– En plan har vi. Det blir ganske lignende. For at vi skal lykkes i fremtiden, så må vi gjøre dette de årene her. Det gjelder både sportslig og økonomisk. De går hånd i hånd. Vi må ha økonomien på plass for å bygge et lag til slutt, også må vi ha et lag for å utvikle økonomien på sikt. Men samtidig er Trondheim en attraktiv by å bo i, det er mange muligheter, det er mange studier, det er en fin by, masse som skjer. Det er ikke den vanskeligste byen å få folk til å komme og like. I fremtiden kan vi ikke bare hente spillere fra utenbys, vi må bygge opp noe eget. Det er viktig å få frem egne spillere og kanskje hente hjem trøndere som vil bidra og vil stå i det sammen med oss.

Langsiktig ønsker Linge og det sportslige apparatet et seniorlag som skal bli attraktivt å strekke seg etter for spillerne i de yngre lagene i klubben. Angående rekruttering sier Linge at man i år har brukt mange unge spillere og kanskje litt flere enn planlagt grunnet skader. Han mener at det er viktig at yngre spillere får spille på et nivå som tilsvarer deres ferdigheter og han håper at Nidaros kan være en god utviklingsarena for dette.

– Vi har to stykker på U19-landslaget. Jeg håper at de blir. Vi har spillere vi må holde på for å bidra til deres videre utvikling. jo mer vi klarer å bygge bånd mellom A-laget og U21, U18, U16 og videre nedover, jo mer klarer vi å samle alle under samme paraply, og at alle jobber mot de samme målene.

Før sesongen mistet de noen av sine lokale spillere til divisjonskollega Narvik og Linge viser forståelse for at enkelte har behov for et miljøskifte for å ta et steg videre. Han mener det er en todelt tankegang rundt det å beholde unge spillere.

– Spillere som er virkelig gode vil gjerne opp i GET med en gang. For andre spillere er det muligheten til å spille mye på et høyt nivå. For når man er 17, 18, 19 år så er det utrolig viktig at man får spille mye på et nivå som passer en. Den muligheten kan vi tilby på det nest høyeste nivået i Norge. Om vi kan være springbrett for spillere, så er det dette vi må satse på. Vi kan ikke holde igjen spillere, det er heller ikke målet. Men vi må utvikle nok spillere så det alltid er noen her som vil spille og som er egenproduserte. Det er jo vanskelig, for du vil jo beholde de i klubben, men noen ganger for spillerne selv og for utviklingen vil det være naturlig å ta et steg videre.

Hva gjelder ambisjoner, er ikke Linge i tvil om at Nidaros hører hjemme et nivå opp.

– Absolutt. Det er jo det som er planen. Hockey-Norge trenger mer geografisk bredde. Det er positivt med et godt lag i Narvik, synes jeg, man har også Stavanger, men vi skulle gjerne hatt lag fra Trondheim og Bergen også. Så det er absolutt et mål vi har.

– Men det er ikke et mål som kommer til å skyggesette resten av målene og planene til klubben. Trondheim er en storby. Det er veldig mange hockeyspillere her. Alle har godt av et lag som er i GET-ligaen, det er mye hockeyinteresse. Ja, vi har to gode fotball-lag, noen håndball-lag og mange gode skiløpere, men Trondheim er en stolt by med mange idrettspersoner. For norsk hockey sin del er det viktig, for da har man en ny storby for talenter. Det er viktig å spre hockeyen og det er en god sport å holde på med for barn unge.

Likevel er det enda en veg å gå. Linge mener at årets sesong bare har vært starten på en lang reise for å gjenreise trønderhockeyen. På spørsmål om de er fornøyd med sitt arbeid det første drøye året sier han dette:

– Jeg synes vi alle kan være fornøyde. Men dette er et langsiktig prosjekt. Så hvis vi sier oss fornøyde nå så har vi ikke oppnådd noen ting. Det er viktig å fortsette og da får vi heller se tilbake om et par år. Vi må bygge stein for stein, så det tar jo mer enn et år. Men ser vi tilbake på dette året, så har det vært mye arbeid og mange som har måttet hjelpe til. Men jeg synes vi kan være fornøyde. Vi hadde målsettinger både sportslig og økonomisk og jeg tror vi har nådd de fleste av våre kortsiktige mål. Sånn sett har det vært en god start på dette prosjektet.

Student i Trondheim og lever i troen om at de som ikke liker sport ikke har sett nok av det.

Legg igjen en kommentar