Langtidskontrakter i NHL er ikke spesielt smart

Det kan gå bra med unge spillere, men det er å be om trøbbel å gi en UFA-spiller kontrakt på sju eller åtte år. 

 

I pengesterke NHL er det blitt stadig vanligere for klubber å sikre seg eierskap til en spiller i lang tid framover. Denne uka signerte Nikita Kutsjerov en åtteårskontrakt verdt 9,5 millioner dollar per sesong. 

 

Hvis lønnstaket fortsetter å stige i samme takt som det har gjort siden det ble innført i 2005, vil den avtalen kunne bli eksepsjonelt gunstig for Tampa Bay Lightning. Kutsjerov er bare 25 år gammel og bør kunne spille på høyt nivå helt til kontrakten går ut i 2027 (den starter først i 2019, red.anm.). 

Vi tror altså at dette er en god deal for både Tampa Bay Lightning og Nikita Kutsjerov.

 Samtidig er det en fare for at spillere som trygger sin økonomiske framtid, presterer på et dårligere nivå etterpå. NHL er en knallhard liga, hvor hodeskader er relativt vanlig, og viljen til å gå inn i tøffe dueller kan svekkes med en åtteårskontrakt i shortsen.

 

Suksessprosenten er likevel rimelig god blant spillere som inngår langtidskontrakt (i denne artikkelen definert som minst sju år) mens de er såkalte «restricted free agents» (RFA), noe de fleste er fram til de blir 27 år gamle. 

 

Blant «unrestricted free agents» (UFA) er historien mørkere. Det nyeste medlemmet her er John Tavares, som tidligere i sommer signerte en sjuårskontrakt med Toronto Maple Leafs verdt elleve millioner dollar per sesong. 

 

Hvis vi stryker avtalene som det er for tidlig å evaluere (inngått i 2016-2018), og legger til spillere som inngikk kontrakt 1. mars eller senere det året de ville blitt UFA-er, har vi ifølge Capfriendly.com 20 spillere med sju- eller åtteårskontrakter. 

 

Seks av dem ble kjøpt ut av kontrakten: Scott Gomez, Daniel Briere, Ryan Malone, Ilja Bryzgalov, Christian Ehrhoff og Brad Richards. 

 

Fire av dem la opp underveis (Johan Franzen, Mattias Ohlund, Marian Hossa, Nathan Horton),  mens Ilja Kovaltsjuk stakk til en annen liga. En har slitt stort med skader og spilt lite, men er fremdeles aktiv: Zach Parise. 

 

En spiller (Marian Gaborik) er blitt kasteball mellom klubbene fordi de ikke ønsker kontrakten hans. 

 

En annen – Johnny Boychuk – er blitt 34 år og har kontrakt i fire år til, på seks millioner dollar per sesong, og presterer ikke lenger på et nivå hvor den kontrakten kommer til å bli ansett som en suksess. 

 

Tre spillere er det fremdeles litt tidlig å evaluere. Kontraktene til Corey Perry og Ryan Getzlaf løper til 2021, mens Ryan Suters varer helt til 2025. 

 

Dermed gjenstår tre langtidskontrakter som kan anses som vellykkede: Patrik Elias inngikk en sjuårskontrakt med New Jersey Devils i 2006 og fullførte denne på høyt sportslig nivå. Det klarte også Pavel Datsjuk under sin sjuårskontrakt med Detroit Red Wings fra 2007 til 2014. Og Brian Campbell leverte greit nok underveis i sin åtteårskontrakt fra 2008 til 2016, selv om det vil være å tøye strikken for langt å kalle denne dealen en suksess, med tanke på at han tjente 7, 1 millioner dollar per sesong. 

 

Hvis man aksepterer disse premissene, ender man opp med en suksessrate på 15 prosent. Det betyr at langtidskontrakter til UFA-er i 85 prosent av tilfellene ikke innfris etter forventningene. 

I praksis er det to UFA-kontrakter som er inngått denne sommeren. I tillegg til John Tavares signerte også John Carlson en langtidskontrakt. Han ble værende i Washington Capitals, men kunne ha signert for hvem han ville om han hadde ventet en uke.

Statistikken ser annerledes ut for RFA-er.

Hvis vi ser på RFA-kontraktene på minst sju år som er inngått siden 2006, er det 40 av dem hvis vi bare regner tiden fram til og med 2013.

I 2014 ble det inngått kontrakter med Jonathan Toews, Cory Schneider, P.K. Subban, Patrick Kane og Bobby Ryan, som varer til 2021 eller 2022. De fleste av disse kontraktene ser gode ut så langt. Unntaket er selvsagt Ryan. Det er likevel for tidlig å dømme de andre ennå.

Blant de 40 fra 2006 til 2013, kan vi i dag bedømme alle unntatt Shea Weber. Montreal-backen signerte en 14-årskontrakt (med Nashville) som løper til 2026 og veier 7,86 millioner dollar per sesong opp mot lønnstaket.

«Bare» 13 av disse 40 kontraktene kan betegnes som en fiasko. Vincent Lecavalier ble kjøpt ut, mens Rick DiPietro, Mike Richards, Marc Savard og Chris Pronger la opp. Thomas Vanek, Martin Erat, Jack Johnson, Rick Nash, Niklas Kronwall, Travis Zajac, Dustin Brown og Dion Phaneuf har av forskjellige årsaker ikke levd opp til lønnsnivået sitt.

Likevel er 26 av 40 langt bedre treffprosent – 65, for å være nøyaktig. Så er også disse kontraktene gitt til spillere som har en snittalder på 25,1 år, mens UFA-kontraktene vi gikk igjennom tidligere i artikkelen, er gitt til spillere med en snittalder på 28,9.

Selv en langvarig RFA-kontrakt, som altså er langt smartere enn tilsvarende til en UFA, slår altså feil 35 prosent av gangene. Derfor er det verdt å spørre seg om det virkelig er lurt å inngå dem.

 

 

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Leave a Reply