Med himmelen sjøl til tak

Tobias Lindström bor like ved Vålerenga kirke. Foto: Roy Kvatningen / Nitten.no

Han ble født i Stockholm, skolert i Djurgården og skapte seg et navn i Lørenskog. Likevel er det få som er mer Vålerenga enn Tobias Lindström.  

VÅLERENGA (Nitten.no): Høsten er som klarest. Det er en september ettermiddag. Vi går forbi Vålerenga kjerke mens Tobias Lindström snakker om gåsehuden han får når han hører Klanen synge Trond Ingebretsens poetiske hyllest til denne tradisjonsrike bydelen i Oslo.

Det er fem år siden 30-åringen begynte å spille for Vålerengas ishockeylag. Fem år siden han slo seg ned i denne bydelen, sammen med kjæresten Bellan. Dette er hjemmet deres nå. De bodde her da de giftet seg. De bodde her da deres sønn ble født, for bare seks uker siden. De kan faktisk se kirkebygget fra stuevinduet.

– Jeg trives virkelig bra her, sier Lindström til Nitten.no.

Trivselen har gitt seg utslag på isen. Stockholmeren gjorde 28 mål og 58 poeng på 45 kamper sesongen 2016/17 og fulgte opp dette med 28 mål og 61 poeng på 44 matcher forrige sesong.

Tobias Lindström har aldri vært bedre som ishockeyspiller.

– Jeg trives ikke så godt med å flakke rundt. Jeg hadde noen tilbud i Europa, men nå som vi ville få barn, prioriterte vi å ha stabilitet.

Vålerenga har gitt ham den stabiliteten. Lindström har fått en femårskontrakt som begynte å løpe nå. Klubbens signaler om at den skal satse langsiktig, gjorde beslutningen om å signere enkel.

– Jeg er veldig takknemlig overfor klubben. Jeg har lyst til å bidra til å bygge noe nytt her. Det første året mitt her, vant vi serien og var i sluttspillfinale, som vi tapte, men etterpå har det gått dårligere. Av forskjellige årsaker. Nå har vi fått en helt annen start, og vi har et helt annet potensial også.

– Vålerenga bør alltid kjempe i toppen, slåss om kongepokalen. Det er derfor jeg er her. Vi har et konkurransedyktig lag nå. Det er sjukt gøy at vi satser igjen!

Foto: Roy Kvatningen / Nitten.no

Vi slår oss ned hos Galgen, den koselige kafeen i Strømsveien. Det er bare noen steinkast ned til Jordal, der så mange minner ble skapt før amfiet ble jevnet med jorden. Det var der Vålerenga brukte sine aller beste år.

Lindström er godt kjent med klubbens historie. Han trekker fram at Vålerenga med sine 29 seriemesterskap og 26 NM-titler er et av Europas og verdens mestvinnende lag.

– Jeg er veldig stolt over å være kaptein i Vålerenga. Det er noe av det største, at de ser på meg som en leder i dette laget, sier Lindström til Nitten.no.

Et nytt amfi skal bygges, men Vålerenga er enn så lenge henvist til å spille i Furuset Forum – til ergrelse for Manglerud Star – og vet ikke når Nye Jordal Amfi blir spilleklar.

– Det første året i Furuset Forum var slitsomt, men nå vet vi hva vi får. Nå ser jeg ikke på det som noen større ulempe. Det ville selvfølgelig vært bedre om den nye hallen hadde stått klar, men vi taper ikke noe poeng på dette, sier Lindström og tar en slurk av kaffen.

Han savner selvsagt trykket ved å spille i en fullsatt hjemmearena.

Lindström er likevel glad for moderniseringen. Drømmen om å spille i Nye Jordal Amfi bidrar også til at han ønsker å bli værende i Vålerenga de neste fem årene. En ny arena vil profesjonalisere driften av Vålerenga og skapte nye inntektsmuligheter.

– Get-ligaen er bedre enn mange tror. Den tar små steg hele tiden. Det ser vi i CHL også, men det savnes fremdeles litt på profesjonaliteten i klubbene, synes jeg. Det skader idretten om lag går konkurs.

– Ringerike gjør det bra. De har skapt en trygg base. Du må ha råd til spillerne du henter inn. Det har vært et problem her også, men nå har de snudd på det og begynt å tenke riktig, sier klubbkapteinen.

Foto: Roy Kvatningen / Nitten.no

Tobias Lindström føler seg såpass hjemme i Vålerenga og Norge at han selv spurte Petter Thoresen om det kunne være aktuelt å bruke ham på det norske landslaget.

– Jeg ville høre om det kunne være en sjanse, siden jeg har bodd her så lenge, om jeg kunne få slåss om en plass på landslaget. Så ble det sånn og jeg hadde flaks som ble tatt ut, sier 30-åringen beskjedent.

Thoresen fant selvfølgelig plass til Lindström, som var den beste målscoreren i Get-ligaen både sesongen 2016/17 og sesongen 2017/18. Han har allerede scoret 123 mål i Vålerenga.

I VM-debuten ble det fire poeng på sju matcher.

– Det var virkelig mektig å få spille VM! Det var sjukt å møte Connor McDavid og de andre stjernene. Jeg angrer på at jeg ikke spurte tidligere, smiler Lindström.

En far og hans sønn spør høflig om de kan få ta et bilde sammen med Lindström. Vålerengas kaptein, som selv ble pappa for første gang i august, svarer «Ja, selvfølgelig!» med et smil og poserer sammen med guttungen, mens hans far fotograferer med mobiltelefonen.

Vi spaserer ut av Galgen mens vi samtaler om målscorere. Lindström trekker fram Stephan Vigier og Joakim Jensen som to av de mest naturbegavede målscorerne i Get-ligaen. Jeg spør om hva som gjør at man blir en målscorer.

– Jeg tror det handler mye om spilleforståelse. Joakim Jensen har kanskje ikke verdens beste skudd, men han lurer alltid i sivet og dukker opp når han kan sette pucken i mål. Det handler om posisjon og om å skyte mye. Se på Alexander Ovetsjkin. Det gjelder å våge å misse. For å gjøre mål, må du skyte. Får du seks skudd på mål i en kamp, setter du én, svarer Lindström.

Selv trener han på å skyte omtrent hver dag.

– Jeg har alltid hatt et ganske bra skudd, og gjort ganske mange mål, men jeg jobber jo for det også. Jeg står stort sett alltid igjen (etter fellestreningene) og skyter. Jeg synes det er gøy. Det man er best på, bør man forsøke å gjøre så mye som mulig. Skuddet har vel alltid vært bra, men det kan alltids bli bedre. Man kan alltids score flere mål.

Foto: Roy Kvatningen / Nitten.no

Lindström flytta inn til Vålerenga i seinere år, etter en periode i blant andre Lørenskog, men utdannelsen som ishockeyspiller fikk han hjemme i Stockholm. Han spilte for Lidingö fram til han ble 15, da begynte han hos Djurgården og startet på hockeygymnas.

– Vi trente om morgenen tre ganger i uka, steinhardt, og så gikk vi på skolen og hadde det kjempegøy, sier 30-åringen til Nitten.no.

Han husker samholdet elevene imellom som spesielt godt.

– Vi hadde en veldig god kjemi, og et veldig godt lag, men klarte aldri å vinne. Det ble dessverre sølv to ganger, men det var en skikkelig kul tid. Jeg ser på den tiden som de beste årene i karrieren, forteller Lindström, som selv tok trener 1-kurset til Norges Ishockeyforbund i sommer og funderer på om han vil bli trener etter karrieren. I så fall blir det trolig på barne- og ungdomsnivå.

Han spilte blant annet sammen med Eddie Läck, Greger Hansson og Patrik Lundh i Djurgårdens U20-lag. Lindström fikk også noen kamper på det svenske U20-landslaget, og ikledte seg Djurgården-drakten i tre SHL-matcher, før han forlot hjembyen for å spille for Lørenskog. Han havnet der ved en tilfeldighet – Djurgårdens keepertrener Jonas Forsberg kjente Lørenskogs manager Atle Olsen.

– Savner du å bo i Stockholm?

– Ja, absolutt, men det er ti år siden vi flyttet til Oslo og Oslo har det meste som Stockholm har. Det man savner, er jo familien og den støtten man har hjemme. Stockholm er en bra by, men Oslo har definitivt alt man behøver.

– Hvorfor slo du ikke igjennom i Djurgården?

– Nei, det vet jeg ikke. Jeg spilte bare tre matcher i Eliteserien. Jeg trente mye med A-laget. Det var ikke så mange juniorer som fikk sjansen, heller. Jeg tror kanskje at det er lettere å komme opp nå. Vi hadde noen riktig gode spillere, som valgte Allsvenskan i stedet fordi de fikk dårlige kontraktstilbud eller kanskje ikke fikk kontraktstilbud i det hele tatt. Det var vel 1-2 spillere som fikk kontrakt med A-laget. Det var mange som var på grensen der. Nå virker det som om Djurgården henter opp mange juniorer og at de gjør det veldig bra, sier Lindström, og trekker fram brødrene (Jonathan og Marcus) Davidsson og Axel Jonsson Fjällby.

– De var blant de beste spillerne i hele sluttspillet. Det er imponerende å se. Hvis man hadde kunnet gå tilbake, bare blåse i alt og ta skikkelig for seg, så kanskje det hadde gått annerledes, men det er vanskelig å si. Det er små marginer, smiler han.

Nå spiller det uansett ingen rolle. Tobias Lindström er der han skal være.

I Vålerenga.

 

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Leave a Reply