– Mer spent på de unge spillerne enn utlendingene

Sparta-trener Sjur Robert Nilsen er spent før den kommende sesongen. Foto: Roy Kvatningen / Nitten.no
Sparta-trener Sjur Robert Nilsen er spent før den kommende sesongen. Foto: Roy Kvatningen / Nitten.no

Sparta overrasket forrige sesong. Nå er Sjur Robert Nilsen spent på om Sarpsborg-laget klarer å følge opp andreplassen.

SOGNSVANN (Nitten.no): 33 seirer på 45 kamper, 93 poeng totalt og andreplass i Get-ligaen, samt semifinale i sluttspillet, ble fasiten for Sparta sesongen 2017/18.

Ettersom Sarpsborg-klubben endte på åttendeplass sesongen før, var dette et massivt steg i riktig retning. Sparta fisket opp 31 poeng mer forrige sesong enn året før.

Bare dobbeltmester Storhamar klarte å forbedre seg mer i rene poeng. Fredrik Söderströms lag tok 108 poeng i 2017/18, en forbedring på 32 poeng fra Storhamars 76 i 2016/17.

Nå skal Sparta følge opp andreplassen og forsøke å vinne sin første tittel siden 2011.

Trener Sjur Robert Nilsen setter seg ned med Nitten.no utenfor Toppidrettssenteret og tar en prat om kommende sesongen, mens spillerne hans gjennomfører Iron Man-testene på innsiden.

– Jeg synes det ser bra ut. Vi har hatt en ålreit sommer. Når du holder på med prestasjonsidrett, skulle du alltid ønske at noe var bedre, men jeg synes vi er i rute. Det synes jeg vi er. Vi har jo hatt en del utskiftninger. Nå sist også med Kyle Osterberg, men jeg føler at vi har fått tak i de erstatterne vi ville ha, sier Nilsen til Nitten.no.

Tøffe spillertap
Amerikaneren Kyle Osterberg (23) gjorde 44 poeng på 42 matcher for Sparta forrige sesong, som var hans første etter at han forlot University of Minnesota-Duluth og collegehockeyen i USA. Nå har han reist videre til Karlskrona.

I tillegg har Greg Wolfe, Joachim Nermark, Patrick Eriksson, Patrick Bovim, Troy Rutkowski, Henrik Malmström og Kalle Ekelund forsvunnet ut. Rutkowski gjorde 47 poeng på 45 kamper, mens Wolfe bidro med 33 poeng på 26 matcher. Malmström, Bovim og Nermark bidro også med over 0,5 poeng per kamp i snitt.

Nilsen har fått inn nordmennene Marcus Bryhnisveen fra Stjernen og Mikkel Søgaard fra Storhamar, den målfarlige backen Dylan Zink fra Wheeling Nailers i East Coast Hockey League (ECHL), samt løperne Peter Quenneville, Martin Grönberg og Scott Allen. De har store sko å fylle.

– Hvilken nykommer er du mest spent på?

– Det er jo sånn i norsk hockey at vi prater mye om utlendingene, at det er veldig viktig å treffe på dem. Jeg er jo ikke uenig i det, men samtidig er laget det viktigste. Jeg er mer spent på en del av våre yngre. Jeg er ganske sikker på de utlendingene som kommer inn.

– Dylan Zink på backen tror jeg vil hjelpe oss. Det er en offensiv back som har gjort det bra både i college og i ECHL. Han har kvaliteter. Jeg har sett litt av ham nå. Han tror jeg blir bra. Det samme med Peter Quenneville, som kommer inn på forwardsiden. Han har vært en målgjører i de ligaene han har spilt i. Han synes jeg også ser bra ut. Så har vi han siste, som vi måtte hente da Kyle gikk til Karlskrona – Scott Allen. Stor, bra på skøyter og det tror jeg du må være i Get-ligaen.

– Disse spillerne tror jeg leverer det de skal. Vi får håpe at noen av dem kanskje også leverer mer enn forventet. Men igjen vil jeg si at jeg tenker mer på de unge spillerne som er på vei opp. Henrik Knold, Håkon Imset Storli, Christoffer Karlsen, Marcus Bryhnisveen som kom fra Stjernen. Vi er avhengig av at de tar noen steg og produserer for oss hvis vi skal klare å gjenskape det resultatet vi hadde i serien i fjor. Vi får også håpe at sånne som Kristian Østby, Andreas Klavestad utvikler seg og får en god sesong.

Personlighet viktig
Mens vi diskuterer spillerstallen ved en benk i sola, klinker Spartas unge ving Didrik Svendsen til med 240 kilo i knebøy på innsiden. Det er ny rekord i Iron Man-sammenheng.

Nykommeren Martin Grönberg, som kommer fra Nilsens tidligere klubb Leksand, imponerer også. Han løfter 200 kilo i knebøy og leverer ellers såpass stabilt gode resultater at han ender på femteplass i Iron Man-konkurransen totalt.

Didrik Svendsen knuste rekorden i knebøy. Foto: Dag Hagen / Hockey.no
Didrik Svendsen knuste rekorden i knebøy. Foto: Dag Hagen / Hockey.no

– Hvor mye vet dere om utlendingene før de kommer?

– Man har jo levd et langt liv i hockeyen etter hvert, både som spiller og trener, og hockeyverdenen er skremmende liten innimellom. Det vi alltid gjør, er å få to-tre referanser på dem utenom det vi får fra agentene. Det er ikke enkelt, men du finner ofte at de har spilt sammen med eller for noen vi kjenner. Det er dette du kan gjøre, i tillegg til å se på nettet. Jeg synes vi har vært bra på dette de siste årene, at vi har brukt kontaktene og hatt et ganske bra bilde av de som kommer.

– Hva er du mest ute etter å finne informasjon om i slike tilfeller?

– Nummer én er personlighet. Hockeyen – eller all idrett – er ganske lettlest. Du får jo spillerne i ulike bolker ut i fra lønn og hvor de har spilt hen. Er det en AHL-spiller? Er det en East Coast-spiller opp til AHL? Er det en AHL-spiller som har luktet på NHL? Hvor gammel er han? Der bommer du nødvendigvis ikke så mye. Det er personligheten, hvordan de er som gutter, om de er lagspillere og passer inn i gruppen. Du trenger individualister også, men du kan ikke være både individualist og egoist.

– Så dersom man bommer på en spiller, er det ofte personligheten man bommer på?

– Ja, det tror jeg ofte. I Get-ligaen er det ikke på øverste hylle lagene henter spillere. Vi har ikke den økonomien. Du kan være litt mer sikker om du betaler litt mer penger, men du kan ikke være bombesikker. Der synes jeg norsk hockey generelt har vært flinke de siste årene, når de har hentet spillere fra college, som har gjort det bra der. Da får du ofte gutter som er godt trent. Du får gutter som har mer i livet sitt enn hockey. Det kan være utfordringen når du henter spillere fra East Coast, som kommer fra junior og har vært draftet høyt, og da kan det ofte være vanskeligere.

– Har flere nordamerikanere blitt mer eventyrlystne og nysgjerrige på Europa de siste årene?

– Europa har et så stort spekter av ulike ligaer. Du har opp til KHL, som matcher NHL på lønninger. Så har du MHL, hvor du kan tjene bra penger, og ned til Sveits, som til en viss grad kan matche KHL i lønninger, så har du veien nedover til Get-ligaen, Danmark og Allsvenskan, som på en måte er likeverdige. Jeg tror nordamerikanerne ser dette også. Det har vært ganske mange spillere som har gått via Norge til presumptivt bedre ligaer, ligaer som betaler mer lønninger. Jeg tror at de ser dette, sier Nilsen til Nitten.no.

Tanker om førsterekka
De mange utskiftningene fører nødvendigvis til at rekkesammensetningene vil se annerledes ut i 2018/19 enn de gjorde i 2017/18.

– Har du førsterekka klar?

– Nei, men man har helt klart tanker om hvordan laget skal se ut. Det har man. Man har skrevet det opp, og har kanskje et litt mentalt bilde av hvordan Sparta skal se ut også i rekkesammensetninger. Samtidig skal man ikke låse det for mye. Vi har som sagt en del yngre spillere, som forhåpentlig er i en utviklingsfase og på vei opp stigen, og de kan jo gjøre veldige byks. Da er det dumt å ha låst seg opp i tankesettet. Så litt har jeg, men jeg tror det er viktig å ha et åpent syn på det.

– Hvilke tanker har du om førsterekka, da?

– Det er klart at hvis vi ser for oss to produserende rekker, så er det naturlig at Niklas (Roest), som har gått fra en hardtarbeidende grovjobber som har spilt i tredje- og fjerderekka i mange år til å bli en poengproduserende spiller i Get-ligaen, er senter i en av de to første rekkene. Tommy Kristiansen er også litt sånn. Han kan bekle en rolle i tredjerekka, men har også styrken sin i offensiv sone, i nærheten av målet. Quenneville er vel en type som bør spille der. Det kommer litt an på.

– Jeg som trener mener at det må være en viss forskjell på rekkene. Det er utopi å tenke at alle fire rekkene skal spille lik hockey. Noen må ta mer defensivt ansvar og kanskje jobbe mot å ta ned førsterekka til motstanderen. Men noen ganger går dette litt i hverandre. Vi har mange unge spillere som er i utviklingsfasen. Det optimale er som Viktor Tikhonov sa; Hvorfor skal det ikke gå an å skape fire førsterekker? Men det er vanskelig, spesielt i Get-ligaen.

– Er det fremdeles en spesiell spillertype dere er på jakt etter?

– Nei, vi leter ikke etter noen. Vi har tro på det laget vi går inn i serien med. Det har vi. Hvis jeg kunne få velge, ville jeg kanskje hatt en sterk, fysisk stor, ordentlig god defensiv back som kan ha litt ferdigheter med gode førstepasninger, men primært være en sheriff i det defensive. Hvis jeg kunne få velge, så ville jeg kanskje hatt det. For vi har en ganske ung backoppstilling. Kristian Østby har potensial til å bli en ordentlig god toveisback. Vi har tro på de vi har, men i en perfekt drømmeverden er det kanskje dette jeg ville ha ønsket meg.

– Må være nysgjerrig
Sparta-spillerne leverer meget bra under Iron Man-øvelsene, viser det seg etter hvert. Sjur Robert Nilsens gutter ender opp med å vinne lagkonkurransen med sine 6870 poeng. Det er 105 mer enn Stavanger Oilers, som blir nummer to. Vålerenga tar tredjeplassen med 6560 poeng.

– Hvordan ligger det an for din egen del, nå som du har vært med i dette gamet så lenge, er det fortsatt rom for at du utvikler deg eller blir det mange hverdager?

– Nei, skal man holde på med dette, må man være nysgjerrig og vitebegjærlig. Ikke bare på hockey, men på mange andre ting i samfunnet ellers også. Jeg tror det er en nødvendighet å forsøke å utvikle seg selv. Det å være leder og trener, det er mye. Det jeg har hatt mest fokus på de siste årene, er den menneskelige delen. Hockeydelen – siden jeg gikk rett fra å være spiller til å bli trener, var med på landslaget i mange år – føler jeg at jeg har brukbar kontroll på.

– Jeg var vel mer oppgaveorientert enn jeg var personorientert før, men det er mennesker som skal utføre oppgavene på isen. Jeg tror det er viktig at man ser muligheten til å utvikle seg selv, både i hockeybiten og i relasjonene til dem man skal lede.

– Det virker som det kan bli en nødvendighet i framtiden at man er god på det menneskelige også, hvis man skal få spillerne til å yte sitt beste?

– Ja, det ser du. Hvis du prater med alle som sitter i lederposisjoner, enten det er i idretten eller næringslivet, så er det en viss endring i generasjonene. De som er på vei opp nå, har sin måte de må ledes på, sier Nilsen til Nitten.no.

Så kommer han på noe han ble fortalt tidlig i trenerkarrieren.

– Faren min sa noe godt til meg for mange år siden, da jeg begynte som trener og var frustrert over spillere som jeg syntes manglet den indre motivasjonen og lurte på hvorfor ingen av dem gjorde flere egentreninger. «Nå tar du utgangspunkt i hvordan du og din generasjon som ble født på 60-tallet var. Dere var selvgående. De som kommer opp nå, de vil, de også, men du kan ikke trykke på de samme knappene med dem som vi kunne med dere. Det er andre knapper man må trykke på».

– Det er utfordringen for oss ledere; vi må tenke forbi generasjoner og prøve å sette oss inn i hvordan yngre mennesker tenker. Det er en utfordring, men det tror jeg er kjempeviktig. Mange kan faget, men mennesker endrer seg hele tiden og alle er ulike. Det er den største utfordringen i dag, å treffe både enkeltindivider og grupper og ha forståelsen for at folk må behandles ulikt, men rettferdig.

– Det blir man kanskje ikke så lett utlært i?

– Nei, og det tror jeg ikke man gjør bare ved hjelp av erfaring. Jeg tror det er smart å søke teori og lese seg opp også. Det er jeg opptatt av.

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Leave a Reply