– Min frykt skal ikke stå i veien for hans drøm

Martin Haukerud var fast bestemt på å bli hockeykeeper. Foto: Privat

I to år sa Linda Marie Alakoski nei da sønnen Martin spurte om å få begynne med ishockey. Hun var motstander av denne «bøllesporten» og syntes dessuten at det var for dyrt.

Martin Haukerud var som åtteåringer flest. Han forelsket seg i en idrett og drømte om å bli god i den idretten. I Martins tilfelle var det ishockey han falt for. Han lot seg spesielt fascinere av keeperne. Sisteskansene. De som sto helt bakerst, det siste leddet i et lags forsvar.

Helten eller syndebukken.

Han oppdaget NHL og fant idolene sine der. Tuukka Rask og Kari Lehtonen ble studert nøye gjennom videoklipp på YouTube. I timevis.

At han fokuserte mest på to finske keepere, er ikke så overraskende. Martin Haukeruds stefar Alex er finlandssvensk.

Åtteåringen spurte sin mor om å få begynne å spille ishockey. Hun sa nei. Dette var ikke noe for ham, argumenterte hun. «En bøllesport» med slåssing. «Kunne man i det hele tatt kalle ishockey for trening?» «Dessuten er ishockey dyrt, med alt utstyret som et barn så raskt vokser fra».

Martin fortsatte å studere heltene på YouTube, mens han gikk på rulleskøyter og spilte streethockey med venner. Han spilte fotball og trente taekwondo. Og drømte om å få spille ordentlig ishockey.

Det sies om Martin at han er en bestemt, ung gutt. Han gir seg ikke sånn uten videre. Han fortsatte å spørre sin mor om å få begynne med ishockey. «Det var dette han virkelig ville drive med».

Etter to år måtte Linda Marie Alakoski innse at sønnen ikke kom til å gi seg. Hun kunne i det minste la ham teste denne bøllesporten. Da ville kanskje også Martin forstå at dette ikke var noe for dem.

En oktoberdag i 2014 tok han sine første skritt ut på isen i bygdas ishall, ti år gammel. Nå skulle han endelig få teste ut det han hadde sett Kari Lehtonen og Tuukka Rask gjøre på YouTube.

Andre idretter ble prøvd først, men ingenting fikk Martin Haukerud vekk fra målet om å bli ishockeykeeper. Foto: Privat

Nå er vi i 2019. Det er drøyt fire år siden Martin Haukerud for første gang fikk lov til å prøve ishockey. Han er blitt 14 år og har flyttet til Finland.

Det første møtet med sporten ishockey, forandret livet til Linda Marie Alakoski. Martin også, for så vidt, men han visste jo at ishockey var en vidunderlig sport og at framtiden hans lå der. For moren ble møtet med ishockey og ishockeymiljøet en slags oppvåkning.

Hun er ikke lenger motstander av ishockey. Hun er skribent for hockeynorge.no.

– Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er evig takknemlig for at det ble akkurat her gutta mine slo seg til ro. Ishockey har lært dem at man kommer lengre om man samarbeider, og hvis de vil oppnå noe, må de jobbe for det. De har lært at man er ansvarlig for egne handlinger, og at de valgene de tar, vil påvirke hele laget og menneskene rundt dem. De har gjennom hockey forstått at det har større betydning at laget oppnår målet enn at de som individer lykkes, skriver hun i en kronikk der.

Linda er blitt hockeymamma.

Og Martin er blitt god.

Så god at  ambisjonene er blitt seriøse. Ettersom Finland er verdensledende på keeperutvikling og hans stefar er derfra, var det naturlig å bli tiltrukket av vårt naboland i øst.

– Martin har deltatt på flere camper i Finland, han har trent med flere juniorlag og liker måten de trener ham på. Det har alltid vært et delmål å komme til Finland så fort det lot seg gjøre, forteller Alakoski til Nitten.no.

Da Martins stefar Alex ble spurt av en kontakt i Finland om han kjente til en keeper født i 2004, svarte han at sønnen hans var født det året og dessuten var ganske god. Dette ledet til en invitasjon til Martin om å vise seg fram hos eliteserieklubben Vasa Sport i november.

Martin håpte å imponere nok til å få en plass i ungdomsavdelingen der fra neste høst av. Han imponerte nok til at de ba ham komme så fort som mulig.

Torsdag 3. januar flyttet han til Finland, til en egen leilighet der.

– Da hadde vi fått områdd oss med bosted og en plan for hvem som skulle være sammen med ham, for skole og alt som flyttingen førte med seg. Vi har lagd en slagplan, slik at han har noen hos seg hele tiden. Det meste faller på stefaren Alex, som jobber en del i Finland, forteller Linda Alakoski.

– Hvordan er det som forelder å oppleve at 14-åringen flytter utenlands?

– Jeg har gjennom Martins fire år som målvakt visst at han hadde store drømmer. Ettersom han ble eldre, viste det seg at han også hadde et talent, noe som gjorde at jeg begynte å forberede meg på at han kom til å dra ut. Sjokket var allikevel ganske stort i november. Det kom litt tidligere enn antatt.

– Men min frykt skal ikke stå i veien for hans drøm. Så jeg og vi støtter han alt vi kan. Det er bedre å prøve og eventuelt feile, enn å angre på at man ikke turte.

– Hva er argumentene for og imot å la ham flytte i så ung alder?

– Hvilke argumenter imot kan jeg komme med? Dette er hans drøm, hans reise, og han er klar for dette. Det er dette han har forberedt seg på. Jeg føler at min oppgave er å stå bak ham, og hjelpe til med å gjøre drømmene hans virkelige. Jeg må tilføye at Vaasa har gjort valget enkelt. De har hele veien lagt til rette for en myk overgang.

Nå er hockeykarrieren i full gang for Martin, som har flyttet til Finland. Foto: Privat

Vasa er en av de eldste byene i Finland, og ligger ut mot Bottenvik, på samme breddegrad som Örnsköldsvik og Trondheim. Det bor 67.000 mennesker der. En av dem er nå Martin Haukerud, en 14 år gammel gutt fra Vormsund.

Byens hockeylag, Vasa Sport, fikk plass i eliteserien da Jokerit forsvant til KHL. Den sjansen kom kanskje litt tidlig, men klubben ligger i skrivende stund midt på tabellen og ledelsen der fokuserer på å bygge opp en juniorsatsing som holder elitenivå.

Vasa Sport samarbeider med et idrettsakademi, slik at treningene og skolegangen skreddersys for at sportslig og akademisk utvikling skal gå hånd i hånd. Her er Martin også sikret oppfølging av ikke bare én keepertrener, men to.

– Jeg tror man har mulighet til å utvikle seg i rett tempo i denne klubben, sier Alakoski.

Selv er 14-åringen veldig fornøyd med starten i Finland.

– Førsteinntrykket av klubben er at de er strukturerte. De vet hva de driver med, er utrolig vennlige og imøtekommende. Dessuten er de oppriktig fokuserte på bredden, sier Martin Haukerud til Nitten.no.

Familien hjemme i Norge er forberedt på at 14-åringen vil oppleve hjemlengsel.

– Det er normalt. Han har nå vært borte i fire uker, men enn så lenge flyter han godt og ser ikke ut til å lengte så mye hjem. Det er kanskje verre for mamma, ler Alakoski.

De har allerede booket flere reiser, og passer på at han alltid har en i familien til stede i Vasa.

– Det er også et godt foreldrenettverk i klubben, så uansett vil Martin alltid ha noen å spørre og snakke med. Han har også fått flere gode kamerater og er sjelden alene.

Martin var også forberedt på at han ville få hjemlengsel, men det har ikke vært noe problem hittil.

– Starten har vært bra! Bedre enn forventet. Jeg trodde det skulle bli vanskelig i et nytt miljø, men jeg har blitt tatt godt imot av skole, lag, klubb og alt, forteller keepertalentet.

– Hva er drømmen din som ishockeyspiller?

– Det er å bli så god som jeg kan. Ut fra det jeg har hørt den siste måneden, har jeg et godt potensial og har mulighet til å «complete my dream»,

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Leave a Reply