Nitten snakker spillerutvikling med en spiller under utvikling

Robin Haglund etablerte seg i Stavanger Oilers forrige sesong. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

Robin Haglund (19) kjemper om istid i et Stavanger Oilers som henter den ene importspilleren etter den andre på hans plass.

Etter to sesonger på rad hvor Robin Haglund kun fikk spille tre seriekamper for Stavanger Oilers, hoppet 19-åringen opp til 28 matcher forrige sesong. Han takket for tilliten med å levere fire mål og ni poeng på disse 28 kampene.

Ni poeng på 28 kamper høres kanskje ikke imponerende ut, men når vi legger til at han bare spilte 5,04 minutter per kamp, er faktisk ni poeng imponerende.

Selv om Haglund leverte en god innsats forrige sesong og fyller 20 år i sommer, er det ikke gitt at han får like mange kamper neste sesong. Stavanger Oilers har allerede signert Dan Kissel, Tommy Kristiansen og Ludvig Hoff på forwardsiden. Selv om noen spillere også har forsvunnet ut, blir det uten tvil tøff kamp om istiden neste sesong også.

– Ja, tøff konkurranse er det. Jeg har ikke sett altfor nøye på de ulike typene, men man kan vel i det store og det hele si at vi er litt under på sentere, men vi har Ludvig Hoff, Greg Mauldin, Markus Vikingstad og Kristian Forsberg som er sentere. Jeg kan også spille senter. Jeg har ikke tenkt så mye på det, men tøff konkurranse er det når du spiller for et lag som hele tiden har lyst til å være best i Norge og skal vinne hele tiden. Da blir det sånn, sier Haglund til Nitten.no.

– Hvor fornøyd er du personlig med sesongen som gikk?

– Basert på forventningene før sesongen, er jeg fornøyd, men sånn sesongen utviklet seg, er jeg kanskje ikke like fornøyd. Jeg hadde ingen store forhåpninger om hvor mange kamper jeg skulle spille. Det ble vel 28 kamper i serien og jeg var delaktig i sluttspillet også. På den måten var det veldig positivt, men jeg skulle gjerne sett at jeg fikk spille mer, etter hvordan jeg synes jeg presterte på isen i de minuttene jeg fikk. Det kan jeg være ærlig nok til å si. Det må være lov.

Roser Todd Bjorkstrand
Robin Haglund kom inn i A-laget i sesongoppkjøringen da Christian Rødne pådro seg en skulderskade på samling med U20-landslaget.

– Det ble starten på at jeg fikk være med såpass mye, for da fikk jeg vist meg fram mye. Vi spilte mot bra lag og jeg scoret mine første mål der borte, hadde en del bra pasninger og fikk spille med gode spillere, så da følte jeg at jeg kom litt mer inn i det. Jeg hadde litt flaks, erkjenner 19-åringen.

I tillegg til gjennombruddet i Get-ligaen, imponerte Robin Haglund også med U20-landslaget i VM, der han gjorde ett mål og seks poeng på fem kamper. I den hjemlige U21-serien ble det 17 mål og 45 poeng på 25 kamper.

– Det er ingen vits for deg å spille mer U21-hockey nå?

– Nei, jeg føler vel egentlig at den tid er forbi. Det hjelper meg ikke mer enn kanskje til å score noen flere mål og pasninger enn på A-laget, men jeg føler at mitt tempo og mitt spill et Get-ligaen-nivå nå. Såpass offensiv må man få lov til å være, selv om man fortsatt holder alderen, sier Haglund.

– Fra oss som ikke er Oilers-fans, men fans av norsk hockey, har du sikkert fått høre at vi ønsker at unge spillere som deg og Markus Vikingstad skulle ha fått mer istid?

– Sånn jeg ser det, var dette den første sesongen jeg virkelig fikk være med på A-laget. Du får mye god hjelp i å være med på den treningshverdagen daglig, som må sies er den beste jeg har hatt noen gang. Den stilen treneren (Todd Bjorkstrand, red.anm.) kjører i hverdagen, er dritbra, synes jeg. Høy intensitet, litt kortere økter og lite pauser. Det er gøy å være på trening hver dag, og du får inn et høyt tempo. Det har vært mye læring, sier Haglund.

Omtalen av trener Todd Bjorkstrand er verdt å merke seg. Nitten vet at flere Oilers-spillere har reagert på hardkjøret til Bjorkstrand, men Haglund er en tilhenger av treningene hans. Samtidig er han sulten på mer istid. Noe annet ville ha vært direkte feil med tanke på at Robin Haglund er en av landets mest lovende spillere.

– Det skal også sies at det er noe helt annet å være utpå isen og spille i match. Du kan ikke lære på trening å bli god i rundtvantet og på vingen, å gjøre de rette valgene, å få pucken og se de rette pasningsmulighetene. Det må man faktisk få istid og tillit for å lære og bli bedre på. Da jeg ikke fikk den tilliten, merket jeg at det var vanskelig. I sluttspillet, da de lot juniorrekka vår slippe seg løs, synes ikke jeg at vi var så mye dårligere enn de andre. Du vokser på istid. Det er det viktigste, mener jeg.

Mer produktiv enn Mario Lucia
Nå florerer det ikke med pålitelig data i norsk ishockey, men Nitten har gått igjennom alle kampene til Robin Haglund i Get-ligaen sesongen 2018/19 og den istiden han er oppført med i Hockey.no/live. Den er ikke helt pålitelig, men bør gi et generelt inntrykk som er noenlunde korrekt.

Vi har også gått igjennom istiden og poengproduksjonen til Mario Lucia, en av Oilers’ importspillere forrige sesong og en bærebjelke i satsingen.

Haglund spilte 5,04 minutter i gjennomsnitt per kamp og gjorde altså ni poeng. Det tilsvarer 3,81 poeng per 60 minutter istid.

Lucia gjorde 39 poeng på 48 kamper hvor han i gjennomsnitt spilte 16,36 minutter per kamp. Det tilsvarer 2,94 poeng per 60 minutter istid.

Hvis disse tallene er korrekte, produserte altså Robin Haglund bedre enn Mario Lucia forrige sesong (Merk: Funn som dette er det lettere å gjøre hvis man har tilgang til god data, noe for eksempel WiseHockey kan gi lagene i Get-ligaen).

– Mer spilletid vil fremme den produksjonen, tror jeg. Da blir man fortere satt i en power-play-situasjon også, kommenterer Haglund overfor Nitten.

– Det er en tilsynelatende evig debatt, dette med om man bør få istid eller må gjøre seg fortjent til den først. Har du noen tanker om det temaet?

– Det er vanskelig å si. Du har jo forskjellige spillertyper også. Noen har mer utpreget offensive kvaliteter og det er vanskelig å gi dem en bunn seks-plass, som vel er det letteste å få når du først tar steget opp til et A-lag. Jeg synes at treningshverdagen er viktig og du må legge ned det arbeidet som trengs, og mer enn det. Når du er ung, må du trene mer enn alle andre. Det synes jeg er veldig viktig. Det kommer man til å få igjen for etter hvert.

– Når du viser en god utvikling på trening over tid, er det viktig at du også blir satt i de gode posisjonene i kamp. Du må få et par matcher da, ikke bare én periode. Men det er vanskelig. De to rakeste motsetningene her borte er (Christian) Rødne, som er en ren sniper, og så har du Simen Talge, som er en ren grovarbeider som skal kjøre hardt over folk. Han er mer enn bunn seks-spiller enn Rødne. Det blir jo da dummere å sette Rødne i bunn seks og tro at han skal vise sine sniper-egenskaper der og spille seg opp derfra.

– Hvordan føler du dette er for din spillestil?

– Nå har jeg vel skjønt at man må ha mer å spille på. Da jeg kom hit for å gå på videregående, var jeg en mer utpreget offensiv spiller med øynene bare rett fram i banen. Jeg har fått god hjelp på veien av U20-trener Michael Brandasu til å bli en bedre toveisspiller. Det har vel gjort meg mer til en power-forward. Men jeg sitter også igjen med de offensive kvalitetene. Den typen jeg er i ferd med å bli nå, er egentlig noe jeg liker veldig godt, for da føler jeg at jeg kan utfylle mange roller og stå sterkt, uavhengig av hvor det trengs.

Var ønsket av Storhamar
– Føler du noe tidspress på å komme deg opp i en posisjon hvor du får power-play og slikt?

– Det er der man får vist sine kvaliteter mest, så det er selvfølgelig viktig for meg å få prøve meg på det på et høyere nivå. Det er selvfølgelig noe jeg håper på. Jeg håper at det kan være en fair fight om det fra begynnelsen av og at treningene underveis i sesongen spiller inn for hvem man velger der, i stedet for at man velger den, den og den på forhånd. Det er nesten det eneste jeg ber om. Jeg blir jo ikke valgt på forhånd, det skjer ikke.

– Ja, for hvis det går to-tre sesonger nå uten at du kommer inn i topp seks og får spille power-play, så blir du vel fort en utpreget defensiv spiller resten av karrieren?

– Ja, det er sånn det er. Det er helt riktig. Det er noe jeg må kjenne på selv og se om jeg får den tilliten. Man må ikke være redd for å flytte på seg heller. Nå hadde jeg tilbud fra Storhamar før denne sesongen. Det var et valg jeg måtte ta der. (Agent) Ole Eskild Dahlstrøm snakker for meg og han er jo der borte, så det hadde kanskje vært positivt, men på den annen side fikk jeg vist mine kvaliteter den sesongen her, kanskje spesielt i sluttspillet, og da har jeg lyst til å prøve å krige meg inn her. Hvis det ikke går, er jeg ikke redd for å gå inn på kontoret til (Pål) Higson og si at «Dette fungerer ikke. Vi må finne en annen løsning. Jeg må utvikle meg». Så ærlig må jeg være. Den takhøyden finnes også her. Higson er flink på det. Så får vi bare se.

– Hvor viktig er denne off-season og neste sesong for karrieren din?

– Jeg fyller 20 år nå i juni, så jeg er fortsatt ung, men på den annen side føler jeg at jeg har lyst til å ta det neste steget neste sesong, så det er viktig. Det er ikke en sesong jeg har lyst til å tilbringe med å drikke kaffe i restauranten mens de andre spiller kamp på isen. Så på den måten er sesongen viktig. Og da blir off-season sjukt viktig, så man kan gi et godt inntrykk når laget møtes i august. Nå som man spiller på det øverste nivået i Norge, begynner man å se litt lenger. Man begynner å se muligheten for noe mer.

– Når du spiller på et av de beste lagene i Norge og gjør et bra VM for U20-landslaget, er ikke veien opp til A-landslaget så lang? Hvis du spiller deg inn på topp seks i Oilers, bør du nesten per definisjon være på A-landslaget?

– Ja, det er i hvert fall ikke langt unna. Det var også litt av tankegangen da jeg flyttet hit. Hvis du klarer å spille deg inn på Norges mest proffe lag og kanskje det laget som blir mest sett av lag rundt omkring i verden, så står man jo veldig greit. Se på Markus Søberg i år. Han gjør vel rundt 30 poeng og er innom A-landslaget. Han slet med en skade på slutten, som gjorde at han ikke var med på landslagets oppkjøring til VM, men det hadde han soleklart vært.

– Hvis vi ser på A-landslaget nå, så blir Patrick Thoresen 36 år før neste VM og Mathis Olimb 35 år før neste VM. Hva tenker du om utviklingen der og din eventuelle rolle?

– Man trenger ikke å være rakettforsker for å se at det er flere som skal ut derfra de neste årene, så det kommer til å bli plasser. Da er det viktig at man er i førersetet blant de som kommer bak der, med hvordan du spiller og trener. Alle rundt min alder, litt eldre og litt yngre, har egentlig en kjempemulighet. Det er litt motiverende å vite at ikke alle de beste i Norge er 28 år og har ti gode år igjen, avslutter Robin Haglund.

P.S. Nitten skrev først feil tall per 60 minutter istid for Haglund (1,99) og Lucia (1,46). Feilen skyldes at det har gått for mange år siden undertegnede hadde matematikk i skolen. Feilen er rettet opp. Riktige tall er 3,81 for Haglund og 2,94 for Lucia.

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Leave a Reply