Null progresjon på seks år med Marc Bergevin

Marc Bergevin. Foto: Jerome Miron / Reuters / NTB scanpix

Da Marc Bergevin ble ansatt som manager for Montreal Canadiens, lå laget på 28.-plass i NHL. Seks år senere er laget fremdeles på 28.-plass.

Bortsett fra semifinalen mot New York Rangers i 2014, har ikke Canadiens utrettet stort under Marc Bergevins ledelse. To av de tre siste sesongene har laget sett sluttspillet fra sofaen. I 2017 ble Montreal slått ut av New York Rangers i første runde.

Så hvordan har Bergevin gått fra 28.-plass til 28.-plass?

La oss se nærmere på akkurat det.

Lovende stamme
Da Bergevin overtok klubbledelsen i 2012 var mangelen på en autentisk førstesenter det største problemet. Bergevin tok grep umiddelbart, gjennom å bruke draftens tredjevalg på Alex Galchenyuk den sommeren.

Montreal hadde dermed skaffet seg et stort sentertalent, og satt allerede på unge nøkkelspillere som Carey Price (25), Max Pacioretty (23) og P.K. Subban (23). Dette så lovende ut.

Seks år senere er fremdeles mangelen på en førstesenter det største problemet for Montreal Canadiens. Klubben mangler strengt tatt også en andresenter. Galchenyuk fungerte ikke godt nok som senter for Bergevins smak. Han ble tidligere i år tradet til Arizona Coyotes i bytte mot vingen Max Domi.

Tilbake sitter Bergevin med Phillip Danault, en tredjesenter som er blitt brukt både som første- og andresenter i Montreal, samt vingene Jonathan Drouin og Max Domi.

Nå er håpet at Jesperi Kotkaniemi – som i sommer ble draftet med samme tredjevalg som Montreal brukte på Galchenyuk i 2012 – skal utvikle seg til å bli førstesenter. Høstens sesongoppkjøring bærer løfte om en stor framtid for den unge finnen, men 2018/19 er muligens et år eller to for tidlig for Kotkaniemi.

Usikkerheten vil være her inntil han slår igjennom.

Få store free agent-signeringer
Når du er manager i NHLs mestvinnende klubb, i hockeygale Canada, i tradisjonsrike Montreal Canadiens, lever du konstant under lupen. Marc Bergevin har likevel overlevd seks sesonger uten egentlig å ha noe å vise til, så det er ikke sånn at sola lager brannsår gjennom den lupen.

Han hadde én sesong som assistent i Chicago Blackhawks på CV-en da han kom inn, så det er ikke tidligere meritter som holder ham fast i managerstolen i Bell Center. Men kanskje Bergevin har gjort en rekke sterke free agent-signeringer, imponerende trades eller fenomenale drafter?

La oss sjekke.

Når det gjelder free agent-signeringer 1. juli, har faktisk Bergevin vært oppsiktsvekkende rolig.

Han hentet en 28 år gammel Brandon Prust inn på en fireårskontrakt verdt 2,5 millioner per sesong i 2012, ga Daniel Briere (35 år da) to år med fire millioner dollar i lønn (et mislykket eksperiment) i 2013, signerte 36 år gamle Mike Weaver til en ettårskontrakt på 1,75 millioner dollar i 2014, gjorde ingenting av betydning i 2015 eller 2016 og hentet inn Karl Alzner (28 år da) med en femårskontrakt verdt 4,625 millioner dollar per sesong i 2017.

Denne sommeren hentet han hjem Tomas Plekanec (35) med en toårskontrakt verdt 2,25 millioner dollar per år og signerte uprøvde Matthew Peca til 1,3 millioner per sesong i to år. Sistnevnte kan vise seg som en smart gambling – og kan uansett ikke skade Montreal.

Man kan kritisere Bergevin for Briere-signeringen, og kanskje Alzner også, men han har unngått de virkelig store blemmene her. Samtidig har han heller ikke fått tak i «gratis»-forsterkninger her.

Det skal dog poengteres at det ikke er veldig mange gode storinvesteringer som gjøres på UFA-markedet 1. juli. I sommer var Paul Stastny, James van Riemsdyk, Ian Cole, John Tavares, Tyler Bozak, James Neal, Calvin de Haan og David Perron de eneste som signerte kontrakter på fire millioner dollar eller mer som gjelder i minst to år. I et marked med 31 lag, er ikke dette utvalget stort.

Kommunikasjonstrøbbel
Samtidig har Montreal mistet et par verdifulle spillere. Bergevin gjorde et vellykket grep ved å hente inn Alexander Radulov fra KHL, men mistet ham til Dallas Stars etter bare én sesong. Bergevin mistet også Andrei Markov på en keitete måte. Begge i 2017.

Markov krevde muligens for mye i forhandlingene, men hevdet iallfall offentlig etter hvert at han ville ha tatt til takke med ettårskontrakt. Han var kanskje lagets beste spiller i sluttspillserien mot Rangers våren 2017, men ble etter hvert erklært uønsket av Bergevin.

Russeren ville ikke spille for andre NHL-lag enn Montreal og reiste i stedet hjem.

Radulov la kanskje merke til behandlingen av Markov. Kanskje han savnet en ordentlig senter å spille med. Eller kanskje han bare ikke likte retningen som Montreal holdt under Bergevin. Uansett endte han opp med en nokså moderat lønn på 6,25 millioner dollar i Dallas Stars. Det var neppe på grunn av pengene han valgte texaslaget framfor Montreal.

P.K. Subban (til høyre) og Max Pacioretty gikk angivelig ikke så godt overens. Nå er begge borte fra Montreal Canadiens. Foto: Christinne Muschi / Reuters / NTB scanpix

Kommunikasjon var også et problem mens P.K. Subban var i klubben. Den utadvendte Norris Trophy-vinneren tok stor plass i garderoben og ble uten forvarsel tradet til Nashville Predators i et rent bytte med Shea Weber. Begge er stjernebacker og holder kanskje omtrent samme sportslige nivå nå, men Montreal må drasse på Webers gigantkontrakt fram til han er 41 år (eller legger opp), mens Nashville har Subban fram til han er 33 år.

All fornuft tilsier at Subban på grunn av dette er en langt bedre spiller å ha.

Han ønsket også å bli værende i Montreal, noe han gjorde tydelig med sin donasjon på ti millioner dollar til et barnesykehus i byen. Denne traden ble tatt dårlig imot av fansen, men var kanskje mer velkommen i garderoben. Da traden skjedde, ble det snakket om at Subban og Pacioretty kom dårlig overens. I ettertid er det tydelig at Brendan Gallagher iallfall ikke er en Subban-supporter.

Vi kan legge til Alex Galchenyuks navn på listen over eksempler på dårlig kommunikasjon fra Marc Bergevin. Galchenyuk skulle bli førstesenter. Så var han ikke god nok og måtte spille ving. Så skulle han prøves som førstesenter igjen. Så var det tilbake på vingen. Nå som Galchenyuk er borte, ser vi tegn til at Max Domi har overtatt denne rollen. Han skal kanskje prøves som senter.

Trader aktivt
På tradefronten har Marc Bergevin vært aktiv. Han har gjort 55 trades på seks år og har også klart seg ganske bra. En komplett liste over Bergevins trades finnes hos nhltradetracker. Det blir for mye å gå igjennom alle her, men vi har sortert ut de viktigste tradenes hans:

Inn: Shea Weber, Jonathan Drouin, Max Domi, Tomas Tatar, Nick Suzuki, andrerundevalg i 2019, Joel Armia, Steve Mason, Kerby Rychel, Rinat Valijev, andrerundevalg 2018 (Jacob Olofsson), Jordie Benn, Andrew Shaw, andrerundevalg 2017 (Joni Ikonen), andrerundevalg 2018 (Olivier Rodrigue), Philip Danault, andrerundevalg 2018 (Alexander Romanov), Jeff Petry

Ut: P.K. Subban, Mikhail Sergatsjev, Alex Galchenyuk, Max Pacioretty, Simon Bourque, Tomas Plekanec, Kyle Baun, Greg Pateryn, andrerundevalg 2016 (Alex DeBrincat), andrerundevalg 2016 (Chad Krys), Lars Eller, Dale Weise, Tomas Fleischmann, andrerundevalg 2015 (Jonas Siegenthaler), fjerderundevalg 2015 (Caleb Jones),

Subban-traden er allerede nevnt. Pacioretty-traden omtales mer detaljert i vår Montreal Canadiens 2018/19-analyse. Bergevin fortjener for eksempel ros for å ha hentet inn Jeff Petry og Phillip Danault for bortimot null og niks, samt for å slå til da Winnipeg Jets fikk problemer med lønnstaket, slik at Joel Armia ble hentet inn for Simon Bourque.

Mange vil kanskje kritisere Bergevin for å trade bort Mikhail Sergatsjev (og et andrerundevalg) for å få Jonathan Drouin, men med tanke på senterproblemet i Canadiens, vil vi heller si at det ville vært tjenesteforsømmelse av Bergevin å ikke forsøke å finne en førstesenter.

50 draftvalg
I løpet av sine seks år i managerstolen, har Bergevin hatt overoppsyn med 50 draftvalg. I første runde har Montreal under Bergevin draftet Galchenyuk (3.-valg i 2012), Michael McCarron (25.-valg i 2013), Nikita Scherbak (26.-valg i 2014), Noah Juulsen (26.-valg i 2015), Mikhail Sergatsjev (9.-valg i 2016), Ryan Poehling (25.-valg i 2017) og Jesperi Kotkaniemi (3.-valg i 2018).

Sju førsterundevalg, altså. Nå er det for tidlig å evaluere de nyeste, selvfølgelig.

Nitten.no har tidligere analysert hvor mye et draftvalg egentlig er verdt. Generelt finner lagene i NHL en topp seks-forward drøyt 60 prosent av gangene de velger en forward i første runde, og en topp fire-back drøyt 50 prosent av gangene de velger en back.

Montreal har foreløpig kun draftet én topp seks-forward (Kotkaniemi blir trolig nummer to) og én topp fire-back (Sergatsjev, men Juulsen blir det kanskje også på litt sikt).

I senere runder har Montreal funnet Charles Hudon (5. runde i 2012), Artturi Lehkonen (2. runde i 2013), Sven Andrighetto (3. runde i 2013) og Victor Mete (4. runde i 2016).

Det er faktisk ganske tynt.

Montreal Canadiens har forsøkt å selge inn speidersjef Trevor Timmins som noe i nærheten av et geni, men i realiteten drafter ikke Montreal bedre enn gjennomsnittet i NHL. Under Bergevin ser det tvert imot ut til at Montreal drafter dårligere enn gjennomsnittet.

Oppsummering
Hvis vi skal forsøke å konkludere her, kan vi si at Marc Bergevin fremstår som svak innenfor kommunikasjon, under middels når det gjelder å finne spillere gjennom draften og forsiktig med å investere i kontraktløse spillere.

Han viser mot og handlekraft på tradefronten, men det har ikke hjulpet ham med å finne en skikkelig førstesenter i løpet av seks år som manager.

I sum tyder dette på en manager som sliter med å evaluere spillere korrekt.

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Leave a Reply