Profilene blir yngre internasjonalt, men ikke i Norge

Markus Vikingstad i aksjon under ishockeykampen mellom Stavanger Oilers og Storhamar i DNB arena i Stavanger. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

Det er flere unge spillere i Get-ligaen enn i NHL, men de får ikke like mye spilletid.

I NHL har vi de siste årene sett spillere som Connor McDavid, Mitch Marner, Mikko Rantanen, David Pastrnak, Auston Matthews, Brayden Point, Sebastian Aho og Jack Eichel markere seg kraftig.

Alle disse spillerne gjorde minst ett poeng per kamp denne sesongen. I Get-ligaen var det ingen unge spillere som klarte dette, hvis vi ser bort fra Sander Frøberg som kun spilte to kamper for Vålerenga. Jacob Lundell Noer var den beste U23-spilleren i Get-ligaen med sine 0,86 poeng per kamp.

Mens unge spillere har inntatt ledende roller i mange av lagene i NHL, er situasjonen altså en helt annen i Get-ligaen. Dette er ingen nyhet for norske hockeyelskere, selvfølgelig, men det er likevel interessant å se på de tallene som er tilgjengelig.

– Jeg syns generelt det er flere unge spillere som har gjort seg fortjent til mer istid og flere muligheter til å vise seg frem, utvikle seg og spille generelt. Også i over- og undertall. Samtidig er det ikke alle – litt for få – som gjør jobben godt nok og som fortjener det i like stor grad så tidlig. Men i en så liten hockeynasjon som vi er, burde vi vært mye flinkere til å identifisere de som gjør jobben og har potensial, og ta opp dem når det er riktig for deres utvikling, uavhengig av alder, sier U20-landslagstrener Anders Gjøse til Nitten.no.

Nitten har samlet data fra NHL og Get-ligaen for å sammenligne de to ligaene når det gjelder bruk av unge spillere. Det er vanskelig å gjøre dette på en kvalitativt god måte, ettersom Get-ligaen ikke tilgjengeliggjør data på en brukervennlig måte, men vi får bruke det vi finner.

Nettstedet eliteprospects.com gjør heldigvis en god jobb med å presentere den lille dataen som er både pålitelig og tilgjengelig. De tallene vi bruker i denne artikkelen, er hentet derfra.

Vi ser der at det var 258 utespillere i aksjon i Get-ligaen denne sesongen. 110 av dem var U23. Det betyr at 42,6 prosent av utespillerne som fikk minst én kamp, var 23 år eller yngre.

Denne andelen er ekstremt mye høyere i Get-ligaen enn i NHL, der bare 22,2 prosent av spillerne denne sesongen var i U23-kategorien.

Årsaken til at flere U23-spillere får sjansen i Get-ligaen enn i NHL, er mest sannsynlig økonomisk. Unge spillere er vesentlig billigere enn eldre spillere i norsk hockey, ettersom vi fram til nå har operert uten minstelønn i Norge. NHL har denne sesongen operert med en minstelønn på 650.000 dollar og øker den til 700.000 neste sesong.

Vi ser også at 65 av de totalt 258 spillerne i Get-ligaen var U23-spillere som fikk spille minst halvparten av grunnseriekampene. I NHL er det bare 100 av de totalt 906 spillerne som faller i denne kategorien. Prosentmessig var altså 25 prosent av U23-spillerne relativt etablert i laget sitt denne sesongen, mens det i NHL bare var 11 prosent.

Unge spillere utgjør altså en større andel av spillerne i Get-ligaen enn i NHL. Man skulle derfor tro at det ville være flere unge spillere som markerte seg i Get-ligaen enn i NHL, men det er altså ikke tilfellet.

Spørsmålet er om de får en reell sjanse til å vise seg fram?

Vi finner ingen oversikt over gjennomsnittlig istid i Get-ligaen, ei heller power-play-tid, og selv om noen hadde regnet ut dette ved å gå igjennom hver enkelt spillers profil på hockey.no/live manuelt, hadde nok tallene vært upålitelige. Så vi må bruke et annet parameter: Poeng.

I NHL var det 45 spillere i U23-alder som gjorde minst 0,5 poeng per kamp. I Get-ligaen var det bare sju.

Prosentandelen av spillere i ligaen som er i U23-alder og gjorde minst 0,5 poeng per kamp, er altså fem for NHL og bare 2,7 for Get-ligaen.

Vi tolker dette som et tegn på at unge spillere i Get-ligaen ikke får like god istid som i NHL. Færre unge spillere får plass i første- eller andrerekkene, færre unge spillere får tillit i power-play. U20-landslagstrener Anders Gjøse, som også er assistenttrener i Sparta, er enig i dette inntrykket.

– Vi som hockeynasjon bør bli flinkere til å identifisere eller i hvert fall bygge utviklingen på styrker og svakheter, altså bruke spillerne i roller og situasjoner som gjør at spilleren kan utvikle og bygge selvtillit og selvfølelse via sine styrker, og ha tillit til å utvikle svakheter. Her kan vi gjøre en bedre jobb i forhold til roller og istid, mener Gjøse.

I Stavanger Oilers gjorde importspilleren Mario Lucia 39 poeng, mens unge, lovende Markus Vikingstad endte grunnserien med 13. Hvis vi sjekker en tilfeldig kamp, for eksempel den siste før sluttspillet, ser vi at Lucia spilte 17,58 minutter og Vikingstad 5,51.

Vi vet ikke om dette er representativt for hele sesongen, men hvis sannheten ligger i nærheten av dette, er det ikke helt utenkelig at Vikingstad ville ha gjort 39 poeng og Lucia 13 dersom bruken av disse to spillerne hadde vært helt motsatt? Altså hvis Vikingstad ikke bare hadde fått like mange minutter, men også like mye tid i power-play og med like gode medspillere? Det blir bare spekulasjoner, selvfølgelig.

Det som uansett ikke er spekulasjoner, er at unge spillere får bedre muligheter i NHL enn i Get-ligaen. Og det er ganske trist.

– Get-ligaen preges, i mine øye, i stor grad av kortsiktighet og raske løsninger. Åtte av ti – åtte av ni i år – selger en tanke og visjon om å vinne eller ta medaljer, i håp om å få inn nok kroner til å nå et litt dristig budsjett inneværende sesong. Det blir for de fleste en negativ spiral gjennom sesongen, med økende fokus på resultater på kort sikt.
Ser man på fakta, så er det ikke sannsynlig at åtte lag kan vinne, men likevel har de fleste klubbene utelukkende resultat som mål, og selger det. Hvor er plan, konsept, verdier i dette, det langsiktige og fundamentet? Noen selger også dette, men det oppleves som floskler, spesielt når man får innblikk i hvordan det faktisk drives. Jeg tror flere skjønner hva som bør gjøres og hva som skal til, men ofte mangler ressurser, og resultat blir det umiddelbare man søker for å øke omsetning. Jeg mener det vil være bedre å selge et konsept om fundament og utvikling enn et resultatmål man sannsynligvis ikke oppnår. Spesielt om man, basert på forutsetninger, ikke direkte kan konkurrere mot de største. Jeg tror det, fulgt opp med handling selvsagt, ville vært mer tiltrekkende for samarbeidspartnere, publikum og spillere over tid, avslutter Gjøse.

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Leave a Reply