Respektløs behandling av Mats Zuccarello i New York

Mats Zuccarello. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

To ganger har Mats Zuccarello gitt New York Rangers rabatt ved forhandlingsbordet. Fire ganger har han ledet klubben i poeng. Nordmannen fortjener mer respekt enn han får akkurat nå.

KOMMENTAR:

Det klareste tegnet var også det første. New York Rangers’ nye trener, David Quinn, reiste i juli til Göteborg for å møte Henrik Lundqvist. 36-åringen fra Sverige er klubbens største profil og best betalte spiller. Han har også en kontraktklausul som gjør at han selv kan si ja eller nei til en overgang til en annen klubb – og Lundqvist er kategorisk på nei-siden her, selv om Rangers for tiden river ned laget sitt for å bygge det opp på nytt.

Lundqvist er viktig for Rangers og Quinn gjorde rett i å besøke ham i Sverige. Det er ikke det jeg reagerte på. Quinn endte opp med å møte Lundqvist, Mika Zibanejad og Jesper Fast mens han var i Sverige.

Samtidig var Mats Zuccarello hjemme i Norge. Han bor bare en tretimers kjøretur unna Göteborg, men hørte ikke et ord fra trener Quinn.

– Hvis jeg hadde vært bedre i geografi, hadde jeg møtt Zuccarello også. Jeg visste ikke at Norge var så nærme, sa Quinn til New York Post etterpå.

Virkelig?

Quinn gikk fire år på college og jobbet som trener på college i ytterligere 18 år, men har ikke fått med seg at Norge grenser til Sverige. Han tok seg heller ikke bryet med å undersøke hvor i verden lagets beste poengplukker hører hjemme, og ingen i klubbens administrasjon spurte om han ville legge reisen innom Zuccarello også når han først var i Skandinavia?

Akkurat.

Etter det Nitten.no erfarer, sto Mats Zuccarello også et stykke ned på listen over spillere som fikk en introduserende telefonsamtale fra David Quinn.

Det er respektløst.

Er du uenig? Usikker? Fair nok.

Du er ikke alene.

– Zibanejad er høyere på totempælen for en trener. Han er yngre, og han er en senter, så han er en større nøkkelspiller framover. Jeg synes ikke dette er respektløst av Quinn, sier New York Rangers-kjenneren Scott Charles i The Associated Press.

– Jeg tror ikke at han reiste til Sverige for å møte Zibanejad og Fast. Han dro for å møte Lundqvist. Det var det viktige. Det var nok tilfeldig at Fast og Zibanejad også møtte ham, legger Charles til når jeg snakker med ham over telefon for å høre hva han mener om dette temaet.

– Jeg vurderer ikke dette som respektløst. Jeg mener at det bare er logisk. Zuccarello er en aldrende spiller. Har du lyst til å binde deg til ham, med en ny trener og et nytt system, akkurat nå? Fra managerperspektivet er det ingen hast. Jeff Gorton må ta en beslutning før trade deadline, men det skaper ikke å la ting utvikle seg på egen hånd fram til da, avslutter The Associated Press-journalisten.

Jeg har stor respekt for Scott Charles og hans meninger om hockey, så det føles riktig å gi dere hans syn på saken også.

Likevel holder jeg fast på mitt eget.

Vi snakker om NHL her. En meget konservativ liga. Her skal unge spillere holde kjeft, lære av og lytte til veteranene. Unge spillere skal vise respekt. Et lag som leder stort i en kamp, skal ikke sende utpå sine beste spillere hvis de får et power-play, men vise respekt ved å ikke forsøke for hardt å vinne enda mer. Og hvis en spiller for eksempel scorer et 7-0-mål og feirer scoringen, får han juling. For å ikke vise respekt.

Hvis du googler «NHL and respect» får du tilbake omtrent 29,9 millioner treff.

Så når 31 år gamle Mats Zuccarello – som er inne i sin niende sesong i New York Rangers, som har vært beste poengplukker i laget fire av de fem siste årene, som signerte for en lønn under markedspris i 2014 og gjorde det om igjen i 2015 – ikke prioriteres av David Quinn, er det respektløst.

Mats Zuccarello har vært klubbens beste offensive spiller i en årrekke. Foto: Kim Klement / Reuters / NTB scanpix

Det får være nok om akkurat dette.

David Quinns reise til Sverige og ignorering av Norge, er én ting. New York Rangers tradet bort sin kaptein Ryan McDonagh før overgangsvinduet stengte forrige sesong, og utnevnte ingen arvtager etterpå.

I stedet annonserte klubben like før sesongstart at Rangers denne sesongen vil spille med fem visekapteiner. Marc Staal er visekaptein på permanent basis, mens Mats Zuccarello, Jesper Fast, Chris Kreider og Mika Zibanejad rullerer.

Sett utenfra kan det kanskje gi mening, men jeg har vært mange nok ganger i Rangers-garderoben til å våge å mene at Kreider, Fast og Zibanejad ikke er noen skoleeksempler på en ledertype. Jeg tror de er populære blant sine medspillere og jeg tror at de er svært flotte mennesker, men jeg tviler på at de er spesielt velegnede ledertyper.

Og Marc Staal? Han kunne nok ha vært kaptein permanent. Han hadde sannsynligvis også fått den rollen, hvis det ikke var for det faktum at hans sportslige evner er så redusert – etter øyeskaden han fikk for noen år siden – at Rangers vurderer å kjøpe ham ut av kontrakten enten sommeren 2019 eller 2020.

At Zuccarello ikke engang er permanent visekaptein, er for meg enda et tegn på at Rangers behandler ham respektløst.

Hvorvidt mangelen på respekt er bevisst eller ikke, skal ikke jeg påstå å vite noe om. Det er ikke mangel på respekt fra Rangers’ side å ønske å trade Mats Zuccarello. Han er inne i det siste året av sin kontrakt, samtidig som han sportslig sett er en av klubbens beste spillere og dermed en av dem som kan gi Rangers størst retur i en trade.

Man kan argumentere for at Zuccarello er den typen du ønsker å omgi unge, lovende spillere med. Han er hardtarbeidende og seriøs som yrkesutøver, samtidig som han har et smil om munnen på hver eneste trening og sprer godt humør i garderoben. Dessuten hater han virkelig å tape. Mer intenst enn de fleste idrettsutøvere jeg har vært borti i løpet av mine 18 år som journalist.

Ettersom Zuccarello selv ønsker å bli værende i New York Rangers, og fremdeles bør kunne levere på høyt sportslig nivå i flere år til, mener jeg at han fremdeles kan ha stor verdi for New York Rangers.

Men New York Rangers har startet et byggeprosjekt og mangler fremdeles en grunnmur – noen virkelige stjerner – å bygge huset på. Derfor gir det også mening å trade Zuccarello, ettersom det kan gi dem flere lodd i draften.

Enn så lenge er imidlertid Mats Zuccarello i New York Rangers. Han er som nevnt også den beste poengplukkeren i laget. Da sesongen startet, befant han seg likevel i tredjerekka, sammen med Jimmy Vesey og Kevin Hayes. Det samme gjorde han i kamp to.

I kamp tre var han fremdeles i tredjerekka, men omgitt av Vladislav Namestnikov og Brett Howden. Og slik fortsatte runddansen. I løpet av sesongens elleve første kamper, har Mats Zuccarello vært i sju forskjellige rekkekonstellasjoner. Og oftere i tredje- enn førsterekka.

Det er respektløst, det også.

Hvilke andre spillere i NHL har minst ni sesonger bak seg i ligaen, har vært lagets poengkonge fire av de fem siste sesongene og blir behandlet sånn som New York Rangers behandler Mats Zuccarello?

Ingen, selvfølgelig.

Hadde Zuccarello vært kanadier eller amerikaner, hadde han vært et førsterundevalg i stedet for udraftet, hadde han tjent markedslønn i stedet for å være underbetalt, er det fristende å tro at han ville ha blitt behandlet med mer respekt.

Byens andre NHL-lag har også en av sine beste offensive spillere på utgående kontrakt. Anders Lee blir «unrestricted free agent» 1. juli og kan fritt velge ny klubb i NHL, akkurat som Mats Zuccarello. Anders Lee ble likevel utnevnt til kaptein før sesongstart. Han er for øvrig amerikaner.

Jeg trekker ikke fram Anders Lee fordi jeg mener at Mats Zuccarello burde ha blitt utnevnt til kaptein i New York Rangers. Det er forståelig at manhattanlaget vil vente med kapteinutnevnelsen til man har en ledertype under kontrakt i flere år framover. Jeg trekker det fram fordi Zuccarello er den mest åpenbare lederen blant utespillerne i Rangers-garderoben og i det minste burde ha fått en A permanent.

Han burde dessuten behandles som den beste utespilleren i laget. Det er faktisk det han er.

Den respektløse behandlingen av Mats Zuccarello får meg til å undre over hva som ligger bak. Er klubbledelsen så redd for Mats Zuccarellos kjærlighet til New York at de forsøker å motivere ham til å se positivt på et klubbskifte, for å hindre en PR-katastrofe der Zuccarello etter en trade offentlig gir uttrykk for skuffelse eller til og med sorg over å måtte forlate Rangers?

Jeg vet ikke svaret.

Jeg vet ikke engang om det er det rette spørsmålet å stille.

Men jeg synes at New York Rangers oppfører seg som om Mats Zuccarello ikke lenger er i klubben.

Og det er skuffende, etter alt han har gitt New York Rangers. Mats Zuccarello fortjener bedre.

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Leave a Reply