Sjefen for de gode tidene

Roy Johansen er tilbake på topp. Foto: Roy Kvatningen

Suksess følger Roy Johansen som en skygge. Uansett hvor han går, blir suksess med.

VÅLERENGA (Nitten.no): Alle vet hva Roy Johansens metode er. Han har aldri forsøkt å holde den for seg selv. Metoden er trening.

– Han er flink til å få med folk. Han er flink til å bruke teamet sitt. Han er veldig opptatt av basisen i hockey. Det å være godt, fysisk trent. Det har han også bra kunnskap om. Han er veldig klar på at spillerne i hans lag må ha en fysisk standard. Han er egen på den biten der, sier Sjur Robert Nilsen til Nitten.no.

Spartas trener jobbet sammen med Roy Johansen på landslaget. Først som ekstrahjelp i Debrecen i 2005, deretter som Johansens assistenttrener fra 2006 til 2008.

– Da var jeg sliten av ham. Roy er krevende, konstaterer Nilsen smilende.

Medaljegrossist
Som gutt skjøt Roy Johansen tusen skudd om dagen på løkka. Tusen! Det er … iherdig. Ett skudd, to skudd, tre skudd, fire skudd … Samle inn pucker … Fem skudd, seks skudd, sju skudd, åtte skudd … Samle inn pucker … Ni skudd …

Tusen skudd!

Hver dag.

Det hjalp ham til å bli toppscorer i sin første sesong på A-laget til Vålerenga, etter at han debuterte som 16-åring. Johansen var et talent som ble et treningsprodukt. Han utviklet seg til å bli en av landets aller beste spillere.

I bohemklubben Vålerenga skulle du helst være god uten å trene, og iallfall ta deg en øl etter kamp, men Johansen skilte seg ut. Han «drakk som en hushjelp», ifølge tidligere lagkamerat Jon Magne Karlstad, og knasket kålrot og dro hjem da lagkameratene dro ut på byen.

Johansen ble landslagsspiller. Vålerenga vant seriemesterskap og norgesmesterskap med samme hyppighet som Kygo lager hitlåter den gang Johansen var fast inventar i løperrekka. Johansens betydning som spiller kan illustreres med følgende: Den ene sesongen han tilbrakte i Sparta, 1984, var det sarpsborgklubben som tok «The Double».

Spillerkarrieren endte i 1994. Da hadde han samlet inn sju NM-gull og åtte seriemesterskap og 61 OL- og VM-landskamper. Johansen gikk rett over i treneryrket. Først som spillende assistenttrener for Lørenskog på nivå to, så ett år som hovedtrener der da Lørenskog var i eliteserien.

I 1997 overtok han trenerjobben i Vålerenga. Det ble suksess umiddelbart. Vålerenga vant både serien og norgesmesterskapet i hans første sesong, og fulgte opp med «The Double» for andre år på rad sesongen etter. Etter tre NM-gull og tre seriemesterskap, ble Roy Johansen landslagstrener i 2001.

Der ble han i 15 år. «Ingen» sitter som landslagstrener i 15 år, men Roy Johansen gjorde det. Han skjerpet den fysiske treningen i en så ekstrem grad at «Camp Roy» ble et begrep, og resultatene fulgte etter.

Johansen løftet Norge opp fra B-pulja til A-nivået og etablerte Norge der, på det høyeste nivået. Det ble tre kvartfinaler i VM og OL-deltagelse både i 2010 og 2014 under hans 15-årige ledelse. For en liten hockeynasjon som Norge, må dette kalles suksess.

Sommeren 2016 var han tilbake som trener i Vålerenga. Osloklubbens dominerende posisjon var overtatt av Stavanger Oilers og på Hamar hadde en svenske ved navn Fredrik Söderström kommet inn for å løfte Storhamar. Vålerenga lå et stykke bak disse to klubbene og hadde de siste par årene blitt redusert til en middelhavsfarer.

Både den første og andre sesongen under Johansen endte Vålerenga på femteplass i serien og med tap i første runde av sluttspillet. Men Roy Johansens metode ble gjenetablert fra starten av og begynte etter hvert å gi resultater for spillernes fysiske form.

Denne sesongen kom effekten for fullt. Denne sesongen er Vålerenga seriemester igjen. Det er klubbens 30. seriemesterskap. Og det tolvte som Roy Johansen har bidratt til.

– Det har tatt tre år, men nå har han fått et lag, sier Sjur Robert Nilsen, som kjenner Johansen godt nok til at han før sesongen spådde Vålerenga som seriemester.

Søndag sikret osloklubben tittelen gjennom 5-2-seieren borte mot Stjernen. Tirsdag mottar Johansen og spillerne i Vålerenga medaljene i forbindelse med sesongens siste seriekamp, mot Ringerike Panthers.

Vålerenga sikret søndag klubbens 30. seriemesterskap. Roy Johansen har vært med på tolv av dem. Foto: Roy Kvatningen

Rett fokus
Nitten.no møter Roy Johansen i ungdomshallen på Vålerenga. Den ligger ved siden av det mistenkelig trege byggeprosjektet «Nye Jordal Amfi». Den kommende storstua til Vålerengas ishockeylag. Storstua som skulle ha åpnet for et halvt år siden, men som ble utsatt til høsten 2019 og deretter utsatt til sommeren 2020.

– Det har generelt vært mye omstillingsprosesser her, med ny arena, utsettelse av arena, nomadetilværelse på Furuset, andre treningsfasiliteter, mangel på treningsfasiliteter. På mange måter har dette samlet laget og gjort at det blir «oss mot alle andre». Det har blitt et bra samhold i laget. En bra gjeng. Det har ikke blitt motsatt, det har ikke blitt frustrasjon og en klagekultur, forteller Roy Johansen til Nitten.no.

Vålerengas sportslige ledelse har selvfølgelig vært bevisste på dette.

– Vi må gjøre noe med det vi kan gjøre noe med. Vi får ikke gjort noe med det byggetekniske her eller framdriftsplanene til kommunen. Det er veldig mye vi ikke får gjort noe med, og det bruker vi ikke noe energi på. Det er bevisst. Det har vi snakket mye om.

Johansen er også opptatt av at spillerne skal være klar over at hvordan de ter seg, både på og utenfor isen, både i og utenfor treningsrommet, i og utenfor garderoben, påvirker alle menneskene rundt dem, inkludert lagkameratene.

Vålerengas trener tror at dette fokuset har bidratt til suksessen denne sesongen. Den viktigste årsaken er likevel Roy Johansens metode. Treningen. Allerede da han overtok trenerjobben i Vålerenga i 2016, hentet han inn Jon Aase fra Olympiatoppen til å lede den fysiske treninga.

Nesten tre år senere er resultatene åpenbare.

Rasmus Ahlholm har levert sin beste sesong noensinne, og vinner trolig poengligaen. 29-åringen har gjort 34 mål og 81 poeng på 47 matcher. Tobias Lindström gikk fra 38 poeng på 44 kamper i 2015/16 til 58 poeng den første sesongen under Johansen og Aase, 61 poeng den andre og nå 77 poeng. Lindström har scoret 44 mål på 47 kamper.

Stefan Espeland har satt klubbrekord for en back med sine 61 poeng på 47 kamper. Kalle Ekelund gjorde 17 poeng på 44 kamper for Sparta forrige sesong. Han har 38 poeng på 47 kamper nå.

– Det har vært en bra treningskultur her over tid, med Jon. Vi startet med én gang sesongen var over i fjor. Alle trener felles. Alle er på treningene til Jon. Til og med Mats Zuccarello og andre fra landslaget er med, om sommeren. Du ser det på maten her også. Vi spiser sammen. Vi gjør en del ting sammen, forklarer Roy Johansen og peker innover i rommet.

Vi sitter i kantina, der spillerne konsumerer dagens lunsj etter en treningsøkt på isen. Johansen spiser sammen med dem. Manager Espen Knutsen også. Det er en del av lagfokuset til Johansen.

Vålerengas trener er blitt 58 år, men trener fremdeles mye selv også. Idet Jon Aase er på vei ut av kantina, snakker han og Johansen kort om hvor mye de skal denne dagen. Som i spasere. Aase går ut døra, mens Johansen flytter fokuset tilbake til vår samtale. Under hele intervjuet flytter han på beina som om de var to barn som ikke klarer å sitte stille.

Vi fortsetter.

Roy Johansen forteller at han mistenker at spillernes gode treningsgrunnlag også har medvirket til at Vålerenga har unngått skader denne sesongen.

– Vi vet ikke om treningskulturen er grunnen til at vi har så lite skader, men vi har omtrent ikke hatt skader i år. Vi kan jo tro at det er en medvirkende årsak. Det er iallfall ikke noe negativt. Det er fysisk trening før alle istreninger. Jon er jo jævla flink. Han har en bra antenne på mengde og intensitet og fungerer som massør også. Han kjenner på spillerne hva vi trenger å justere opp eller ned.

Likevel mener Johansen at dette seriemesterskapet kom uventet.

– Det er en overraskelse for oss også at vi ligger der vi ligger. Vi hadde regnet med å kanskje slåss om bronsemedalje, men var også klar over at vi kunne komme på femteplass, mener 58-åringen.

Brede Frettem Csiszar, Martin Røymark og Colin Spaberg Olsen jubler for mål. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Spillerforsterkninger
Rett fokus og riktig trening er to av årsakene til suksessen. Den tredje er spillerforsterkninger. Selv om Vålerengas inntektsgrunnlag er svekket i perioden mellom rivningen av gamle Jordal Amfi og ferdigstillelsen av Nye Jordal Amfi, har osloklubben klart å hente inn flere etablerte, gode navn.

Stefan Espeland, Kalle Ekelund, Villiam Strøm og Mats Trygg ble hentet inn på backsiden i fjor sommer. Martin Røymark, Petter Grønstad og Lars Erik Spets på forwardsiden. I løpet av sesongen har Daniel Sørvik og Andreas Heier også kommet inn.

– Vi har fått bedre backer i år. På forwardsiden har Martin Røymark vært veldig verdifull og faktisk tatt et steg til. Han bidrar både offensivt og defensivt. Ellers har vi fortsatt en stram økonomistyring i klubben. Vi bruker ikke mer enn vi har. Vi har et beskjedent budsjett sammenlignet med de beste, men laget jobber bra hver dag. I kampsituasjoner vet alle hva de skal gjøre uten puck. Vi er veldig fokusert på at vi skal være vanskelige å spille mot og at alt det offensive bunner i å være god defensivt.

Roy Johansens metode er så godt innarbeidet at selv når han snakker om andre årsaker til suksessen, dras ordene med strømmen mot fossen som faller ned i fysisk trening.

– Det er veldig mye som spiller inn mentalt også, som er mye mer komplisert, men akkurat det å være fysisk forberedt, er ikke så veldig komplisert. Det er egentlig bare hardt arbeid. Hardt arbeid over tid. Andre variabler er verre å hanskes med, men den delen av dette er veldig enkel, sier Johansen.

– Vi har inngått et samarbeid med Sats, som har vært fantastisk bra. Det er selvfølgelig en kommersiell aktør, men Sats er en av de mest profesjonelle når det gjelder trening og tilretteleggelse av trening. Og så har Jon klart å skape engasjement og entusiasme rundt den fysiske treninga. Det visste jeg at han ville gjøre, for det gjorde han på landslaget også.

Sett utenfra kan det kanskje virke som om Roy Johansen har et manisk forhold til trening, men Johansens metode er nøye gjennomtenkt.

– Jeg er veldig tilhenger av styrketrening. Det er ikke bare det at du ser bedre ut, du blir sterkere, du blir raskere og du blir sjeldnere skadet, du kommer fortere tilbake etter skade. Ishockey er et spill hvor det er jævlig viktig med selvtillit. Er du sterk, og har bra fysikk, og oppnår gode resultater på tester, så vil det gi deg selvtillit. Det er en undervurdert del av dette som metode. Styrketreninga gir deg mye mentalt, konstaterer Roy Johansen overfor Nitten.no.

Men – som Sjur Robert Nilsen sa innledningsvis – Roy Johansen er krevende. Hans metode er krevende. Knallhard trening er ikke alltid gøy.

Og hadde det vært Johansens selv som pushet spillerne både på isen og i styrkerommet, dag etter dag, hadde det sannsynligvis blitt for mye for enkelte spillere. Jon Aases verdi ligger derfor ikke bare i treningskompetansen hans, eller hans forståelse for når intensiteten bør løftes eller senkes, men også i det faktum at han er Jon Aase og ikke Roy Johansen.

Det vet Roy Johansen. Det er en del av planen han la allerede i 2016.

– Du må legge en plan, ha en filosofi, og følge den. Også må du være jævlig sta. Det går ikke bare oppover. Det går nedover også. Du og staben rundt laget må være sta når det gjelder planen og filosofien, konstaterer Roy Johansen.

Detaljfokusert
– Hvordan har trenerrollen endret seg med årene?

– Det som har endret seg mest, er at samfunnet har blitt mer ekshibisjonistisk og individuelt. Alle ser på laget ut fra eget ståsted. Det var enklere å bygge lag for noen år tilbake, da det individualistiske ikke var så sterkt. Det krever litt mer, faktisk, enn det gjorde før. Det er en utvikling som er overalt.

– Betyr det at du må bruke mer tid på enkeltspillere utenfor isen?

– Det hadde jeg gjort uansett, for det har med spillerutvikling å gjøre også. Samt involvering. Vi har tre samtaler én til én med hver spiller i løpet av året. Samtidig er vi nok også oppe i 60 plenumsmøter med spillerne nå.

Johansen forteller om viktigheten av at spillerne føler eierskap til det som gjøres, og at han forsøker å bruke positive bilder i stedet for negative når han snakker med spillerne. Han vil heller vise fram en situasjon som en spiller løste bra for å få ham til å gjenskape dette, enn å vise en situasjon som en spiller løste dårlig.

Ettersom Roy Johansen er så til de grader forbundet med fysisk trening, er det kanskje fristende å tenke at han er gammeldags og utdatert, men dette med å gi spillerne individuell oppfølging, bruke positive bilder og bygge selvtillit, er det stikk motsatte. Det er moderne.

– Det som kanskje er mest jobb, er alle detaljene. Jeg er veldig opptatt av at detaljene er riktig hele tiden. Du kan gå så opp i detaljene at du tidvis blir sliten. Da gjelder det at alle i staben har samme filosofi og er opptatt av detaljene. Landslagets utvikling tror jeg kom av at alle i staben også var opptatt av detaljene. Alt skulle være perfekt. Det er en utfordring når rammebetingelsene er sånn som dette, sier Johansen og gestikulerer mot omgivelsene våre.

Og med detaljer, tenker han definitivt ikke bare på trening.

– Nei. Alt utenom. Hvordan er maten og når får vi maten? Hvordan er garderoben? Hvordan er spillerne mot hverandre? Hvordan er alle hjelpemidlene? Hvordan er analysesystemet? Er dette det siste og beste? Gir den prosjektoren de skarpeste bildene? Det å være opptatt av disse detaljene, tror jeg er det som skiller de som er gode fra de som er ekstra gode. Men du må orke å stå i detaljene. Jeg vet jo at den måten å lede på, i perioder kan være slitsom for omgivelsene, men jeg tror at det er jævlig viktig.

– Hvordan løser du det at du kan være slitsom for omgivelsene? Justerer du deg ned eller forsøker du å få de rundt deg til å bli med opp?

– Når du er i en daglig setting som dette her, i Vålerenga, så må du justere deg litt ned. I den daglig setting med et klubblag må du ta det litt roligere enn i et landslag, hvor du kunne bruke masse tid på detaljene før spillerne møtes og når de møttes, så var det bra. Da var det alltid hyggelig å høre «Fy faen, i dag var det bra!».

Johansen er engasjert nå. Detaljer er definitivt viktig for ham. Han trekker fram flere eksempler på ting han ønsker å ha kontroll på: At det er nok seter på bussen, at spillerne har en film de vil like å se mens de kjører, at toalettet fungerer og når måltidene skal inntas.

– Noen kan si «Det er da det samme, det. Dette spiller ikke noen rolle». Det er det verste jeg hører. Det klarer jeg ikke å forholde meg til. Den type tilnærming er viktig, for da kan du også forlange mer tilbake av spillerne. Sånn er det med alt lederskap, tror jeg. Du må kreve mer av deg selv enn du gjør av de andre, sier Roy Johansen til Nitten.no.

Det er Roy Johansens metode.

Og den virker fortsatt.

 

Kilder: Dagsavisen, Klanens arkiv, Wikipedia, EliteProspects

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

1 Reply to “Sjefen for de gode tidene”

Legg igjen en kommentar