Chicago er i sorg etter Stan Mikitas død.
Liptovská Mara er et vannreservoar i Slovakia. Det ligger nord i landet, i regionen Liptov. Før Liptovská Mara kom til, lå det en landsby der. Den het Sokolce. Og landet het Tsjekkoslovakia.
I mai 1940 ble Stanislav Gvoth født her. Tidlig i andre verdenskrig. Tsjekkoslovakia var dominert av Sovjetunionen den gang. Stanislav vokste opp under trange kår.
Like før jula 1948 kom Stanislavs onkel og tante på besøk i Sokolce. Joe og Anna hadde utvandret til Canada og bosatt seg i St. Carharines i Ontario.
Deres fortellinger om livet i Canada fikk Stanislavs foreldre, Jurij og Emilia, til å tenke. Livet i Nord-Amerika hørtes langt bedre ut enn tilværelsen var her.
De spurte Joe og Anna om de kunne tenke seg å ta med Stanislav tilbake til Canada. Åtteåringen ville ha en bedre framtid der, argumenterte de. Onkel og tante sa ja.
Stanislav Gvoth ble adoptert av Joe og Anna Mikita. Han tok deres etternavn. Han ble Stan Mikita.
Chicago, 2011. En statue avdukes. Den viser Stan Mikita slik titusener av Chicago Blackhawks-fans husker ham. En av klubbens største spillere noensinne – kanskje den aller største – får omsider sin velfortjente anerkjennelse.
Det tok sin tid.
– Jeg kommer til å smile i hindre år, sa Mikita stolt
«Han var trolig den beste Blackhawks-spilleren noensinne – klubbens mestscorende poengplukker, to ganger kåret til ligaens viktigste spiller, åtte ganger uttatt til All Star-laget, og hans eleganse på isen kunne bare matches av hans eleganse utenfor isen, en Blackhawks-ambassadør både i tittel og virke», skriver Chicago Sun-Times.
Båndene mellom Mikita og Blackhawks var tynnslitte da Bill Wirtz eide klubben, men hans sønn Rocky Wirtz ordnet opp da han overtok eierskapet etter sin fars død.
Det skulle bare mangle.
Mikita spilte for Blackhawks hele sin 22-årige NHL-karriere. Han har klubbrekorden i antall kamper (1394), assists (926) og poeng (1467). Han vant poengligaen i NHL fire ganger og Stanley Cup i 1961.
Hans drakt (nummer 21) var den første klubben fredet.
I Canada på 1950-tallet lekte Stanislav Gvoth – unnskyld, Stan Mikita – med motstanderne på isflatene som senter for St. Catharines Teepees. 47 poeng på 52 kamper det første året som junior. 78 poeng det andre året. Og 97 poeng det tredje året.
Han trengte ikke mer tid. Han var moden for NHL. Selv om han personlig var bekymret for hvordan hans 175 centimeter og 77 kilo ville holde i verdens beste hockeyliga.
26 poeng på 67 kamper den første hele sesongen ble etterfulgt av 53 poeng på 67 matcher. Deretter gjorde han mer enn ett poeng i snitt per kamp i 13 av de 15 neste sesongene.
Stan Mikita og Bobby Hull ble et radarpar, en fryktet duo i NHL. Datidens Jonathan Toews og Patrick Kane, om du vil.
Mikita ble også kjent for å spille med bøyd kølleblad. Det var noe han snublet over ved en tilfeldighet, da kølla hans satte seg fast i vantene og ble bøyd. Mikita likte det og Hull fulgte snart etter. Deres suksess med bøyde kølleblader anses som årsaken til at hockeyspillere sluttet å bruke rette kølleblad.
Mikita utviklet seg underveis i NHL-karrieren fra å være en av de mest utviste spillerne i ligaen til å bli en av de minst utviste. Han vant faktisk Lady Byng Trophy to ganger.
Han var også en av de første spillerne i NHL som brukte hjelm.
Nå er Stan Mikita død. Han sovnet inn, omgitt av sine nærmeste, tirsdag 7. august 2018. I en alder av 78 år. De siste av dem led han av demens og var ute av stand til å huske noen av de mange minneverdige øyeblikkene han skapte som spiller.
Mikitas ettermæle er en legende verdig. Ikke bare fordi han var så elegant på isen, men også fordi han var enda mer elegant utenfor.
– Du føler ikke privilegiet av å spille for Chicago Blackhawks hvis det ikke var for spillere og personer som Stan Mikita. Lenge etter sin spillerkarriere er han fortsatt en ydmyk, jordnær person som tar seg tid til å snakke med alle. Han klarte å få alle til å føle seg spesielle, og jeg synes det sier mer om ham enn alt annet. Vi ser alle opp til ham, sa Jonathan Toews i 2015.
Stan Mikita grunnla mot slutten av sin karriere en hockeyskole for hørselshemmede barn. Denne skolen utviklet seg til å bli det som i dag er Hørselshemmedes Ishockeyforbund.
Klubbhistoriker Bob Verdi, som i årevis dekket Mikita og Blackhawks som journalist for Chicago Tribune, har beskrevet Mikita som «det minst pretensiøse og mest imøtekommende ikonet du kan tenke deg».
– Ingen ord kan beskrive vår sorg over Stans bortgang. Han betød så mye for Chicago Blackhawks, for sporten ishockey og for alle i Chicago. Han etterlot et avtrykk som for alltid vil sitte i fansens hjerter, sier Rocky Wirtz i en pressemelding.
Eventyret som startet i Sokolce for 78 år siden, er slutt. Men for et eventyr det var!
Hvil i fred, Stanislav Gvoth.
Kilder: Chicago Sun-Times, NHL, New York Times.
