Slik brukte Martin Røymark bokstavelig talt hodet for å slå igjennom i Sverige

Martin Røymark har virkelig satt preg på Get-ligaen denne sesongen. Foto: Roy Kvatningen

Martin Røymark er et eksempel til etterfølgelse på mange områder, men kanskje ikke akkurat dette.

FURUSET (Nitten.no): Vi sitter i loungen i Furuset Forum, Martin Røymark og jeg. Det er noen minutter siden Vålerenga gjorde seg ferdig med Manglerud Star på brutalt vis.

Om det var hjemmelaget som spilte svært bra eller bortelaget som var eksepsjonelt dårlig, eller om det var en kombinasjon av dette, er jeg ikke helt sikker på. Det endte iallfall 6-0.

Røymark scoret ingen av målene, men noterte seg for to assists. Det er ikke lenge siden han scoret mål i fem kamper på rad. I skrivende stund har 32-åringen putta sju ganger på de sju siste kampene.

– Hvis du ser bort fra Patrick Thoresen, tror jeg ikke det er noen i Get-ligaen som har vært bedre enn Martin Røymark denne sesongen, sa Glenn Jensen til meg for et par timer siden.

Vålerengas markedssjef er åpenbart ikke objektiv, men jeg tror kanskje at han har rett.

– Det … Det får egentlig andre bestemme. Det er mange gode spillere, sier Røymark når Nitten.no sender spørsmålet videre til hovedpersonen selv.

– Føler at jeg kan bedre
Vålerenga har scoret minst ett mål mens Martin Røymark har vært på isen i 14 av de 15 siste kampene. Samtidig – i ti av disse kampene har ikke motstanderlaget klart å score i spill fem mot fem med Røymark på isen.

Hans fart og skuddvillighet er en konstant trussel for motstanderne. Så langt har han gjort ni mål og femten poeng på 18 kamper.

– Du har satt preg på Get-ligaen etter at du kom hjem. Det føler du vel selv også?

– Ja, det føler jeg jo, men jeg hadde ganske store forventninger til meg selv, så jeg føler at jeg kan enda bedre. Jeg har scoret litt nå i det siste, men jeg har hatt flere sjanser enn de målene, for å si det sånn. Det er morsomt å spille på et bra lag, på et vinnende lag, og så lenge det er moro, er det lett å presse seg selv til å være en bidragsyter.

– Hva synes du om nivået på Get-ligaen nå kontra da du dro ut?

– Det er et vanskelig spørsmål. Det har jeg fått mange ganger. Ti år er lenge, og jeg var usikker på hvordan det ville være å komme tilbake. Jeg er jo en bedre spiller nå enn jeg var da jeg dro fra Sparta, sier Røymark og drar litt på spørsmålet.

– Jeg synes jo at norsk hockey nå har en bedre fremtid i vente, men Get-ligaen er litt for ujevn til å kunne måle seg med andre ligaer. Toppmatchene er bra, men det er noen matcher som er litt for dårlige. Det jeg er sikker på, er at folk er bedre trent. Lag orker å gå mer på skøyter. Og når du orker å gå mer på skøyter, er det lettere å henge med. Før ble du kanskje avslørt på at du ikke orka å gå på skøyter.

Rollebytter
Hans 15 poeng i Get-ligaen så langt – og vi er som kjent i midten av november – er allerede seks poeng mer enn han gjorde for Modo hele forrige sesong og like mange som da han spilte 56 matcher for mesterlaget Tappara i Finland i 2016/17. Vi må faktisk tilbake til Timrå i 2011/12 for å finne forrige gang han gjorde mer enn 15 poeng på en sesong. Da ble det 17.

– Jeg har spilt i topplag i Sverige og Finland og der er det ikke så lett å få roller i første- og andrerekkene. Det blir litt at man kanskje glemmer at man kan andre ting også. Det er morsomt å vite at man fortsatt kan det, smiler Røymark.

Det er en omstilling, enten man går fra en offensiv til en defensiv rolle, eller omvendt. Røymark har gjort begge deler.

– Jeg ble hentet til Frölunda fordi jeg var bra offensivt hjemme. Jeg hadde bra med poeng og mål i Timrå, så kom jeg til Färjestad, som kjempet i toppen, om SM-gull, og da ble det tøffere å ta plassen i førsterekkene, for du konkurrerer med de beste i Europa. I tillegg gjorde jeg vel den jobben jeg ble satt til veldig bra, så da ble jeg dyrka som en defensiv spiller. Da ble det litt sånn på landslaget etter hvert også. Da er det lett å glemme at jeg har andre ferdigheter også.

– Har du alltid vært god defensivt eller ble du det først i Sverige?

– Det ble først da jeg kom til Frölunda og Färjestad, for da måtte jeg fighte om plassen på laget. Jeg kom til Frölunda som 22-åring, hvor det var 15 forwards, og Per-Johan Axelsson og Joel Lundqvist kom hjem, det var hard kamp om plassene, så da måtte jeg finne en annen vei å få plass på. Det begynte vel egentlig der.

Tøff konkurranse
Røymark overdriver ikke. Da han kom til Frölunda på tampen av 2008/09-sesongen, kom han inn i en garderobe hvor spillere som Erik Karlsson (ja, han Erik Karlsson), Lars Eller (Washington Capitals nå), Andreas Karlsson (264 NHL-kamper), Niklas Andersson (165 NHL-kamper), Tomi Kallio (140 NHL-kamper) og Joakim Andersson (205 NHL-kamper) allerede satt.

Frölundas trener den gang var ingen ringere enn Ulf Dahlén, som spilte 966 kamper i NHL og gjorde 655 poeng der, i tillegg til at han også vant VM-gull med Sverige.

– Han pratet mye med meg. Jeg var litt inn og ut av laget i forsesongen. Så kom jeg inn i en kamp og gikk ned for å blokkere et skudd omtrent med hodet først i en kamp mot Färjestad, og da ble de jævlig fornøyde, så da skjønte jeg at hvis jeg fortsatte med det, ville jeg få spille. Og det gjorde jeg. Etter dette spilte jeg vel omtrent hver kamp. Det begynte vel egentlig der.

– Det er galskap, da …

– Ja, da, men den traff meg i nakken, og det gjorde at jeg fikk spille mye, så …

– Jeg skjønte at jeg måtte gjøre en jobb for å få spille. Så var jeg tilbake i en mer offensiv rolle i Timrå, og så ble det en defensiv rolle i Färjestad etter det.

– Så du kommer hjem som en bedre hockeyspiller?

– Ja, det gjør jeg. Jeg føler meg egentlig i bedre form enn noen gang, skal jeg være helt ærlig. Det har vært veldig morsomt så langt.

Runder trolig 100 landskamper i 2019
– Du er jo programforpliktet til å si at du stortrives i ditt nåværende lag, men du gjør virkelig det?

– Skal jeg være helt ærlig, har jeg det skikkelig moro. Det er lenge siden jeg har hatt det så morsomt med hockey. Det var litt dette jeg var ute etter da jeg bestemte meg for å dra hjem. I fjor var det en tung sesong, selv om det var et høydepunkt med OL. Men med klubblaget var det tungt. Jeg merket at jeg så på kalenderen og lurte på når jeg skulle hjem, og det er jo ikke sånn det skal være.

Hadde Manglerud Star vært et topplag i Norge, ville han kanskje ha valgt barndomsklubben i stedet for Vålerenga. Drakta til hans far Tom Røymark henger i taket i «Garasjen». Han ble norgesmester med Manglerud Star i 1977 og 1978 og spilte 81 landskamper for Norge.

– Hva har faren din betydd for karrieren din?

– Mye! Det er han som tok meg med på hockeyskole da jeg var to år, på Manglerud. Vi var en gjeng der oppe, med foreldre som hadde spilt hockey sjøl. Det var jeg og Mathis Olimb, Mathias Trygg, Niklas Roest, Fredrik Thinn, Peter Andersen, sønn av Cato Andersen. De var trenere og lagledere og alt, så vi hadde egentlig sjukt bra treninger helt fra vi var bitte små. Det var mange av oss som ble god.

– Nå har du passert faren din i både landskamper og OL-deltagelser.

– Ja, jeg gjorde det i fjor. Det syntes han var moro. Jeg husker jo at da jeg var liten, så pratet vi om hvor mange landskamper han hadde. Jeg trodde ikke at jeg skulle få så mange landskamper da, så det var morsomt å gå forbi ham. Jeg ringte ham faktisk etter den VM-kampen der. Eller om det var han som ringte meg.

Martin Røymark står bokført med 95 landskamper og kan runde 100 i løpet av neste VM. I så fall vil han være blant topp 10 i norsk hockeyhistorie.

– Jeg har ikke tenkt på det før du sier det sånn, men det vil være stort. Jeg har alltid satt det å spille med flagget på brystet høyt.

Den gang fire lag delte Jordal
– Hvilke følelser har du for Manglerud Star i dag?

– Jeg har sterke følelser for Manglerud Star. Det er moderklubben min. Jeg var der i 18 år og ønsker dem alt godt, bortsett fra når vi spiller mot dem. Jeg kommer aldri til å si noe negativt om MS.

– Nå ønsker Manglerud Star å dele Nye Jordal med Vålerenga. Hva tenker du om det?

– Det får de finne ut av, hva som er best for dem. Da faren min spilte i MS, var det fire oslolag som spilte på Jordal. Det var fordi Manglerud-hallen var for liten, derfor flyttet de en del matcher til Jordal. Da var det både Vålerenga, MS, Furuset og Hasle-Løren som brukte Jordal som hjemmearena.

– Fatteren fortalte at det var så fullt i Manglerud-hallen at folk hang i lampene. Da satte de opp ekstra T-bane fra Manglerud til Jordal. Den gang var det fem tusen mennesker på hjemmekampene deres, da. De får finne ut selv hva som er best for dem nå, sier Røymark til Nitten.no.

Samtalen glir over på Røymarks planer for livet etter karrieren, eller den foreløpige mangelen på akkurat det. Han er bestemt på at han vil legge en plan snart og kanskje sette i gang med planen mens han fremdeles er aktiv, slik at han den gangen hockeykarrieren er over, har noe å gå til som han vet han vil trives med.

– Uten at det går utover hockeyen, da, for jeg vil prestere så bra jeg kan så lenge jeg spiller.

Q&A
Vi runder av intervjuet med noen kjappe spørsmål og svar.

– Hva tenker du når jeg sier importspillere?

– Hvis de er gode, er det bra for Get-ligaen.

– Hva tenker du når jeg sier Vålerenga?

– En klubb med tradisjoner og stolthet. Oslos lag.

– Hva tenker du når jeg sier musikk?

– Der hører jeg på alt. Mye rolige sanger.

– Hva tenker du når jeg sier film?

– Jeg er egentlig glad i se på film, men er dårlig til å huske navn. Jeg kan se en film tre ganger og synes den er like bra hver gang.

– Hva tenker du når jeg sier NHL?

– Den morsomste sporten å se på.

– Hva tenker du når jeg sier Finland?

– Da tenker jeg gull med Tappara, noe jeg alltid kommer til å ta med meg.

– Hva tenker du når jeg sier Sverige?

– Mitt andre hjemland.

– Hva tenker du når jeg sier Oslo?

– Det er verdens beste by.

 

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Leave a Reply