Slik er det å være damespiller i Norge

Sofie Fjellvang spiller på Hasle-Lørens damelag i eliteserien, på damelandslaget og på U18-laget på guttesiden. Foto: Roy Kvatningen / Nitten.no

Vi har møtt Sofie Fjellvang, en av få landslagsspillere som holder til i Norge.

HASLE (Nitten.no): Hun er kanskje ikke representativ for en gjennomsnittlig damespiller i Norge, Sofie Fjellvang (20). Jenta fra Skedsmokorset scoret 32 mål på 20 matcher forrige sesong, og hennes 45 poeng var ni mer enn Kaja Egeli Kristiansen (16), som ble nummer to i poengligaen i eliteserien for kvinner, ifølge eliteprospects.com.

Fjellvang spiller ikke bare på damelaget til Hasle-Løren, men også for klubbens U18-lag på herresiden. Der gjorde hun 13 poeng på 17 matcher forrige sesong.

Likevel sitter vi her med Sofie Fjellvang for å skrive denne artikkelen om hvordan det er å spille damehockey i Norge. Hun vet nemlig mye om dette. 20-åringen har spilt seniorhockey for kvinner i mange år allerede. Og hun har spilt på A-landslaget siden hun var 15.

La oss først finne ut det mest grunnleggende. Hvem er Sofie Fjellvang?

– Det er meg, det, smiler Sofie Fjellvang i sofaen på den andre siden av hjørnebordet her i kafeen i Løren Ishall. Vi kan høre pucker smelle i vantet fra rinken nedenfor oss.

– Jeg er 20 år gammel, fra Skedsmokorset. Jeg vokste opp der og spilte på Skedsmo fram til jeg ble U15. Da begynte jeg å spille på damelaget til Jordal, samtidig som jeg spilte på U15 (gutter) her i Hasle. Så har damelaget til Jordal blitt flyttet over hit, så da ble jeg med over der. Nå studerer jeg miljøfysikk på Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet på Ås og spiller på damelaget og U18 menn her.

Utviklingen går rett vei
– Hvor lett har det vært å finne nok jentespillere til å ha nok av både med- og motspillere i oppveksten din?

– Jeg har vokst opp med å spille med gutter, og helt fra jeg begynte og jeg gjør det fortsatt. Vi hadde et samarbeidsjentelag som het Wow Hockeygirls, som var et samarbeidsprosjekt med flere klubber, da jeg var rundt ti år gammel. Vi hadde også i en periode et jentelag i Skedsmo, men det var vel egentlig ikke før jeg begynte å spille damehockey at jeg var fast i et jentelag.

Ikke så lett, altså.

– Det var verre da enn nå. Det har kommet seg veldig. Klubber vil satse på jentelag nå. Det var ikke sånn før.

I Norge er det per dags dato 207 spillere på seniornivå og 942 på aldersbestemt nivå, altså 1149 spillere totalt på kvinnesiden.

– Utviklingen går i riktig retning, opplyser Audun Moum Larsen i Norges Ishockeyforbund til Nitten.no.

Han forteller at på ishockeyskolene landet rundt har vært med cirka tusen jenter, omtrent hver femte deltager. I tillegg gjennomføres årlig en serie med jentehockeydager, som er et rekrutteringstiltak. Det er nå også egne jentegrupper i Isbjørnprosjektet og på Eliteleiren på Hamar.

På seniornivå er det to serier: Eliteserien og førstedivisjon.

– I elite er vi fem lag, så det er to ganske små serier. Begge er spredt over hele landet. I eliteserien er det Vålerenga, Hasle-Løren, Stavanger, Sparta og Wing fra Trondheim. Tromsø har også vært oppe, men de dro ned igjen, forteller Sofie Fjellvang.

– Hvordan kan rekrutteringen økes ytterligere?

– Først og fremst må klubbene si at «vi har et jentetilbud», «vi starter jentelag». Jeg tror det er dette som fungerer. For mange jenter er det litt utenkelig å begynne å spille med gutter. For mange foreldre, ikke minst, er det utenkelig at døtrene skal spille guttehockey.

– Det er dette man har gjort i Stavanger nå, og det er der det er desidert flest jentespillere i Norge. I Stavanger er det noen ildsjeler som brenner for å få jenter til hockeyen. Man trenger noen som er villig til å legge energi i det. Det er ikke nok å skrive på Facebook at man har jentelag.

Selv begynte hun å spille ishockey takket være to tremenninger hun møtte i et 60-årslag rundt den tiden hun begynte å gå på skole som barn. Tremenningene spilte hockey og overbeviste Sofie Fjellvang om at dette var en sport for henne.

Etter 129 mål på 121 kamper på seniornivå i Norge, er det bare å gi tremenningene rett i det. Sofie Fjellvang har også fått med seg 25 landskamper allerede, selv om hun bare er 20 år gammel.

Lever av dugnader
– Hvordan får dere penger til borteturer?

– Nei, det får vi ikke. Eller, her i Hasle har vi fått bevilget en del penger fra hovedstyret nå. Det har vi ikke fått før. De aller største utgiftene dekkes fra egen lomme eller mor og far. Det er ikke så lett å få inn sponsorinntekter og sånne ting.

En bortekamp i Stavanger koster 2-3000 kroner per spiller. Noen ganger mer. Spillerne må også kjøpe alt utstyr selv, og det kommer fort opp i 10-20.000 kroner i løpet av et år.

– Hvor mye penger bruker du på hockey i året?

– Jeg bruker ikke så mye, men mamma og pappa bruker en del, sier Sofie Fjellvang og ler unnskyldende.

– Jeg vet ikke om det er et regnestykke vi har lyst til å ta, egentlig, legger hun til.

Det å spille Ishockey på seniornivå for kvinner, koster altså en hel del penger. Sånn er virkeligheten i et lite land som Norge, hvor både det å rekruttere spillere og tilskuere er en utfordring. For spillerne i Hasle-Løren og de andre klubbene, betyr dette dugnadsarbeid.

– Vi har noen gode avtaler der, forteller den målfarlige landslagsspilleren.

– Vi har jobbet på Middelalderfestivalen de fire siste årene. Der har vi solgt billetter. Det er en veldig god dugnad som gir bra med penger. Så har vi hatt diverse parkeringsdugnader, jobbet på Norway Cup, og så har vi dugnad her på A-lagskamper, hvor vi kutter frukt og selger billetter og sånne ting, som vi får penger av A-laget for å gjøre, utdyper Fjellvang.

Det blir noen timer i året, for å si det sånn.

– Vi har noen dugnader utenom også, som vi ordner selv. Hvis man er ivrig på å jobbe dugnad, er det mulig å tjene inn gode penger der.

På landslaget er forholdene bedre.

– Der har vi ingen utgifter selv. Der står forbundet for reise, bokostnader og mat. Det er ikke all verdens økonomi der, heller. Vi merker at vi ikke er prioritert, men vi kommer oss på samling og vi slipper å betale for det selv.

– Hvordan merker dere at dere ikke er prioritert?

– Det hender ofte at samlinger blir avlyst eller kortet ned i forhold til hva de egentlig skulle ha vært, fordi man finner ut at det er bedre å spare de pengene for å satse på en annen samling. Ideelt skulle man hatt samling hver internasjonale pause, men det er ikke alltid det går. Det har også noe å gjøre med at vi spillere er så spredt, så det er vanskelig å samle alle.

– Det er en internasjonal pause neste helg. Jeg vet ikke om det er økonomien som er hovedproblemet der, men den ble avlyst. Jeg vil tro det er økonomien.

Sofie Fjellvang beskriver seg selv som en rask og målrettet spiller, som trives best som playmaker, men ofte ender opp som skytter. «Men jeg er ikke noen skytter. 90 prosent av styrken i skuddet sitter i hodet». Foto: Roy Kvatningen / Nitten.no

Trener mye
Det er forskjell på å lese ord og å høre dem, så for å være fair overfor Sofie Fjellvang, bør det understrekes at hun ikke klager. Hun smiler og ler under hele intervjuet. Det er dessuten Nitten.no som har spurt om å få snakke med henne om dette – ikke omvendt. Hun opplyser bare hvordan situasjonen er, slik hun ser den.

– Hvordan er hverdagene dine? Hvordan er for eksempel denne dagen for deg?

– I dag sto jeg opp klokka sju og dro på styrketrening, trente i halvannen time og dro på skolen. Det tar 35 minutter å kjøre dit, cirka. Jeg var der et par timer, så dro jeg hjem og spiste middag og slappet av litt, før dro jeg hit for barmarkstrening og istrening.

Denne vanlige dagen består altså av tre økter. Det blir som regel mellom to og fire økter per dag, opplyser Hasle-Lørens toppscorer.

– Totalt blir det kanskje tre timer trening om dagen, pluss-minus.

– Åssen er treningstidene? Jeg registrerte at dere har trener helt sist i dag og i tillegg trener i 21-tiden på fredag?

– Det er veldig forskjellig fra klubb til klubb. I Vålerenga og Jordal var det helt forferdelig. Da fikk vi alltid de seneste treningstidene. Her i Hasle er de flinkere til å rullere. I dag har vi den aller seneste treningstimen, men den får vi ikke mer enn en gang i uka. U18 og U21 får også den timen. Vi har jo dessuten bedt om å få litt sene treningstimer, for mange sliter med å komme seg på trening klokken 18 på grunn av jobb. Her i Hasle synes jeg de har vært flinke til å tilrettelegge. Vi får den ene sene treningen pluss to andre treninger til ganske greie tider.

Man kan spørre seg hvorfor Sofie Fjellvang og de andre kvinnelige seniorspillerne gjør dette frivillig, men svaret er jo enkelt. Svaret vet vi jo alle. Svaret er ishockey.

– Jeg tror det er hele pakka, egentlig. Fra du kommer inn i hallen til du drar igjen. Du er et helt annet sted. Alt fra å være med laget i garderoben til fart og spenning og glede og sorg. Jeg tror det er hele pakka.

– Hva er det i hockeyen som gir deg den digge følelsen, som gjør at du tenker «det er verdt det»?

– Når andre gjør det bra. Når laget presterer. Det er ikke noe gøy hvis én person scorer ti mål. Det betyr mye mer når hele laget er sammen om det. Jeg blir kanskje mest glad når de som ikke pleier å score, gjør det, eller når keeperen gjør en viktig redning.

– Så vennskap er essensielt?

– Det er mye av det, ja.

OL er målet
Sofie Fjellvang forteller at målet hennes er å få spille i de olympiske leker. Norge er rangert som nummer tolv i verden på damesiden – og de ti beste får plass i OL i 2022.

– Det mener jeg er høyst realistisk, at vi skal klare å kvalifisere oss neste gang. Det er dette jeg jobber mot, sier Fjellvang til Nitten.no.

– Gjør vi ikke det, må jeg bare ta fire år til og satse på neste OL, ler hun.

– Har du vurdert å spille i Sverige, som så mange andre gjør?

– Jeg har vurdert det. De aller fleste på landslaget er i Sverige nå. Fra fjorårets VM-lag tror jeg vi bare er to som fremdeles er i Norge. Jeg har tenkt på det. Samtidig har jeg et veldig bra treningstilbud her, siden jeg får spille såpass mye med guttene. Jeg både trener og spiller med dem. I tillegg har jeg fått det til å fungere med skole og hockey og den balansen der. Jeg har jo fire år igjen med skole også.

– Dessuten tenker jeg at det er viktig at noen blir her også, for den norske dameserien sin skyld. Derfor blir jeg her enn så lenge.

Spørsmålet om hvordan det er å være damespiller i Norge, begynner å bli godt besvart. Sofie Fjellvang har en barmarkstrening å forberede seg til. Et nytt spørsmål har imidlertid dukket opp: Hvordan det er for en jente på 20 år å spille med godt voksne gutter på opptil 18 år, både under treninger og i kamp.

– De er fysisk store i den alderen?

– De er store der, ja, ler Fjellvang.

– Tar de hensyn til deg?

– Ja, på trening gjør det jo det. Det er egentlig ikke noe jeg har bedt om eller ønsker. Jeg har lyst til å være der på lik linje som dem, fordi jeg er god nok og sterk nok. Jeg vil ikke være med bare fordi de tar hensyn. I kamp tar de ikke hensyn, iallfall. Da smeller det. Jeg føler at det er viktig trening for meg også. Det holder ikke med å bare spille damehockey.

– Hva har det betydd for utviklingen din å spille med gutter?

– Det har betydd alt, tror jeg. Hvis jeg hadde bare spilt på jentelag, tror jeg ikke … sier Sofie Fjellvang. Hun lar resten av den setningen henge i luften og begynner på en ny.

– Mye av farten og hockeyforståelsen har kommet derfra, konstaterer hun.

Fordommer
Det er på tide å runde av. Noe komplett bilde av hvordan det er å være damespiller i Norge, har vi kanskje ikke fått, men vi har fått et godt innblikk i hvordan det er å være én av damespillerne i Norge.

Før vi avslutter intervjuet, spør jeg Sofie Fjellvang om hva som hører med i en artikkel om hvordan det er å være damespiller i Norge.

Hun svarer ærlig:

– Jeg tenker at det er mye fordommer, gjerne fra generasjoner som ikke er vokst opp med at jenter spiller hockey. Hvis det er feil person som sitter med makta i en klubb, blir ikke jenter prioritert fordi de mener at det ikke er viktig, mener Fjellvang.

– God, gammeldags mannssjåvinisme?

– Ja, det er litt tendenser til det. Det er det. Mange klubber har blitt flinkere på dette, og damehockey er blitt mye større de siste årene, men det er fortsatt mange fordommer, mener hun.

– Du møter ikke fordommer på U18-laget for gutter?

– Nei, de er så vant med at jeg er der.

 

 

 

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

1 Reply to “Slik er det å være damespiller i Norge”

  1. Takk for et fint portrett av en positiv jente. Hun sier det jo så enkelt selv: alt for mange gamle gubber har vondt for å akseptere at verden har forandret seg! Stå på jenter,- og lykke til i OL 22

Leave a Reply