Slik introduserte Fredrik Söderström seg selv overfor sine nye spillere

Fredrik Söderström før et intervju med Anders Bakkerud i Hamar Arbeiderblad etter Hockey Classic på Lillehammer. Foto: Roy Kvatningen / Nitten.no

Fredrik Söderström har hatt sine første møter med spillerne i sin nye klubb.

Storhamars suksesstrener har forlatt Norge. Det ble bare to år på Hamar for Fredrik Söderström, den filosofisk anlagte 41-åringen fra Leksand som tok norsk hockey med storm og ble kåret til Årets trener i Europa i 2018.

Etter ett NM-gull og én tapt NM-finale, skal Söderström nå trene ECH Olten i Sveits. Klubben spiller i NLB, ble grunnlagt i 1934, spiller hjemmekampene i en arena på størrelse med CC Amfi og holder til i byen Olten, som ligger nord i landet, og er mindre enn Hamar om vi måler i innbyggertall.

Olten har imidlertid noe Hamar ikke kan tilby: Nærhet til Zürich, München, Milano og Paris.

– Dette er en vakker by med nærhet til Bern og Zürich, og på en halvtime kan jeg være både i Tyskland og Frankrike. I løpet av et par timer med tog, og dette er et knytepunkt for tog i Sveits, når jeg Paris og de store byene i Tyskland. Så jeg kan berike livet mitt her. Jeg hadde stor glede av Norge, men det var litt mer isolert og mer likt det stedet jeg selv kommer fra. Denne verdenen ser litt annerledes ut, forteller Fredrik Söderström til Nitten.no.

Nettopp denne nærheten var et innsalgspunkt fra EHC Olten, forteller han.

– Et argument de brukte overfor meg, er at det i nærheten her finnes europeiske storklubber innenfor et par timers avstand som sikkert vil se og merke seg det dersom jeg gjør det bra.

Dessuten:

– Hvis jeg skulle ha hørt på hva folk sa om Hamar, så hadde jeg gått glipp av to fantastiske år der. Jeg er glad for at jeg er moden og klok nok til å ta mine egne beslutninger, ler Söderström.

Olten ligger nord i Sveits og er et jernbaneknytepunkt hvor man raskt kommer til storbyene på kontinentet. Foto: Google Maps

Ventet til etter sesongslutt
Mens mange trenere og spillere inngikk avtaler med nye klubber før sluttspillet startet, var Fredrik Söderström bestemt på at han skulle vente til sesongen var helt over.

– Jeg valgte bevisst å vente lenge, til vi hadde spilt ferdig finaleserien. Det innebærer at man ofrer noen jobbtilbud underveis, men av respekt for Storhamar og meg selv, var det viktig at jeg landet først. Det begrenser utvalget.

– Men jeg vil på ingen måte si at Olten, Sveits og NLB er en nedtur. Da jeg en gang valgte Hamar, var det veldig mange mennesker som ristet på hodet over meg og tenkte «Hva har han begitt seg ut på nå?». Norsk hockey, Hamar, en liten by ved Mjøsa. Det ble to veldig fine år for meg. Jeg er takknemlig for at jeg har mot i meg til å velge på litt andre måter enn mange andre gjør, understreker den svenske treneren.

Sveitsisk ishockey har løftet seg kraftig det siste tiåret. Landslaget har vært både i OL- og VM-finaler. Zürich Lions sikret seg nylig Sveriges landslagssjef Rikard Grönborg som trener. Han har to strake VM-gull og sjansen til et tredje nå.

– De gjør åpenbart mye rett her og har gode forutsetninger. Jeg skal heller ikke benekte at det er økonomiske forutsetninger her som er veldig, veldig bra. Det var ikke det viktigste, men når man går inn i en ukjent verden, skal man føle at det er verdt det å ta den risikoen. Og det synes jeg at dette er.

Olten har hentet inn Garry Nunn og Dion Knelsen også, i tillegg til den nye treneren. Nunn vant poengligaen i Get i 2017/18, mens Knelsen ble nummer sju i den norske poengligaen i 2014/15 og nummer to i 2015/16. Spillere som Anton Stastny, Erich Kühnhackl og Zarley Zalapsky har også vært innom klubben.

Mens Söderström ventet til etter sesongslutt med å finne seg en ny arbeidsgiver, jobbet EHC Olten med å identifisere hvilken trenertype klubben ønsket og hvilke kandidater som passet inn. NLB-klubben landet ikke på Söderström som en nødløsning, slik han opplever det.

Stor utfordring
Den største utfordringen i EHC Olten blir sannsynligvis kulturforskjellen. I Sveits har man i årevis sett til Nord-Amerika, før fokuset den senere tiden har begynt å dreie seg mot Sverige.

– Jeg føler at det lederskapet jeg står for, som jeg tror tilhører framtiden, kanskje ikke helt har nådd denne delen av hockeyverden ennå. Det har vært veldig nordamerikansk her, sier Söderström til Nitten.no.

– Når jeg prater med noen av spillerne, og jeg pratet med samtlige i dag (tirsdag, red.anm.), så merker jeg at de er vante med den nordamerikanske stilen. Jeg sier ikke at det er noe feil med den, men den er litt annerledes enn min.

Hvordan går man så fram når man skal introdusere seg til spillere som er vante med en helt annen kultur, der spillere nærmest skal frykte treneren? Vi spør om Fredrik Söderström kan dele med oss hvordan han introduserte seg selv overfor spillergruppen.

Det gjør Söderström villig.

– Jeg fortalte dem, delvis for å sjarmere dem, at dette var mitt første besøk i Sveits og at det er veldig vakkert her, men det første jeg sa av noen betydning, var at «dette handler ikke så mye om meg og hva jeg kan si til dere her og nå». Den feilen opplever jeg at mange trenere gjør, at for å skaffe seg en betydningsfull rolle fra start, snakker man opp seg selv og «hvor stor og sterk jeg er». Det er uinteressant for meg. La det vokse fram med tiden, forklarer den tidligere Storhamar-treneren.

Han fortsetter:

«Det jeg kan si, er at jeg kommer inn med stor pasjon og med en veldig kraft og ydmykhet overfor oppgavene», og at jeg vil at de med tid skal forstå hva jeg vil med dette oppdraget. Jeg forsøkte å legge listen ved å fortelle at jeg veldig gjerne vil være her, men at «jeg er avhengig av dere».

– Dette var også en faktor i Norge, der jeg fikk med meg spillerne tidlig, og jeg skapte en atmosfære som jeg tror er årsaken til at vi fikk framgang. Det er dette jeg ønsker å gjøre her også, for denne verdenen og sveitsisk hockey har opplevd mange som har utgitt seg for å være frelsere. Som de selv sa, har dette vært «trenernes kirkegård». Det er mange som har kommet hit og fått bra betalt, men vært måtelig interessert i å jobbe. Derfor bryter jeg mønsteret litt, iallfall i denne klubben.

– Er det enklere å komme inn som den treneren som vil bygge personlige relasjoner eller er det vanskeligere fordi spillerne er mer vant til et trenerforhold som er mer basert på frykt?

– Jeg vil si at det er vanskeligere. Bare basert på de individuelle samtalene jeg hadde med fem spillere i dag (tirsdag, red. anm.), så merker jeg at de tviler på min oppriktighet og ærlighet. Man pleier å si at brent barn skyr ilden. Jeg tror det ligger i dem her.

Tok hensyn til CV-en
Den første arbeidsoppgaven blir med andre ord å bygge en gjensidig tillit med spillergruppen.

– Jeg er absolutt ingen frelser eller visjonær, men jeg er veldig trygg på meg selv, og jeg vet av erfaring at hvis du jobber med gode relasjoner til mennesker, skaper du tillit og respekt, så kommer mennesker til å vokse. Så enkelt er det. Jeg vet at jeg kan være en sur jævel. Jeg kan bli forbanna. Jeg har gått over grensen og kommer formodentlig til å gjøre det igjen. Grunnlaget må uansett være en human relasjon til folk. Men de er kanskje ikke vante med det og det kan være at dette er noe de stiller spørsmål ved meg om. Jeg må finne riktig balanse, helt enkelt. Jeg tror at trygge hockeyspillere har det bedre. Men det kreves også en respekt og en lojalitet tilbake. Det finnes alltid spillere i et lag som har andre prioriteringer enn det som står på brystet.

– CV-en din ser bra ut for en storklubb hvis du oppnår gode resultater her også. Hvor stor vekt la du på muligheten for å pynte på CV-en din med dette klubbvalget?

– Det skal jeg ikke benekte. Jeg fikk spørsmål i dag om «kunne du ikke få noe bedre?». Jeg skjønner at det er lett å tenke sånn, men det er feil å tenke sånn. Så lenge mennesker kutter svingene og hopper på ting man ikke er modne for, så går det lett til helvete. Da står man der. Zürich Lions signerte Rikard Grönborg, landslagstreneren som kommer fra to strake VM-gull og kanskje tar et tredje, og det sier en del om hva som kreves for å være på det høyeste nivået. Jeg er trygg på meg selv, jeg vet hva jeg kan, men jeg tror at hvis jeg får jobbe noen år til med oppgaver som jeg føler at det er mulig å håndtere, så gjør det noe positivt med meg. Jeg bygger relasjoner til spillere, til andre mennesker og jeg skaper erfaringer i nye miljøer.

– Man får til slutt som man fortjener. Hvis jeg om ti år ikke har et flashy lag, der millionene er flertallige, så er det uansett ikke det som driver meg. Jeg behøver stimulans i hverdagen og her tiltaler den meg, avslutter Fredrik Söderström.

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Leave a Reply